Huai Su

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Huai Su (forenklet kinesisk: 怀素; tradisjonell kinesisk: 怀素, født i 737 i Changsha, død i 799) var en buddhistisk munk og kalligraf på Tang-dynastiets tid. Mindre enn ti av hans verk har blitt bevart. Han og Zhang Xu regnes for de viktigste håndskriftkalligrafene i løpet av Tang-dynastiets tid.

Han ble født i det nåværende Changsha, Hunan. Ikke mye er kjent om hans tidlige liv. Det er mulig at Huai Su var en nevø av dikteren Qian Qi (钱起). Han ble munk i sin barndom.

Det fortelles at han plantet banantrær ved tempelet han holdt til i og at han brukte bladene til å skrive på. Han hadde en trang til å drikke, hvilket virket inn på hans skrivestil.