Huai He

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grensen mellom Song-dynastiet og Jindynastiet er på dette kartet fastlagt ved elven Huai He, etter at jursjenerne hadde erobret nordre Kina 1127.

Huai He (forenklet kinesisk: 淮河, tradisjonell kinesisk: 淮河; pinyin: Huái Hé) er en elv i Kina omtrent midtveis mellom landets to hovedelver, Den gule flod (Huang He) i nord og Chang Jiang (Yangzi) i sør. Før i tiden rant den likesom de to nevnte fra vest til øst og ut i Østkinahavet. Men nå er elveløpet endret, noe som stadig fører til stygge oversvømmelser. Lengden er 1.078 km, og nedslagsfeltet 174.000 km².

Huaielvens historiske løp var rett ut til kysten i den nordlige delen av Jiangsu-provinsen. Men i 1194 brøt Den gule flod ut av sitt elveleie og gravde seg et nytt løp sørover og over til nedre del av Huaielvens løp. Der forente de to elvene seg og fulgte det nedre Huai-løpet ut i havet. Imidlertid førte Huang He med seg langt mer slam som sedimenterte seg og demmet opp dette nedre elveleiet. Huang Hes nedre løp reverserte seg til slutt etter 700 år i 1850-årene. Men noen tiår etter, i 1897, var Huai He ikke lenger istand til alene å følge sitt historiske leie ned til kysten. Vannet demmet seg opp i innsjøen Hongze, og derfra fikk det bane seg en ny kurs sørover og ned i Yangtze.

I elva ligger Foziling-demningen og -reservoaret fra 1954, som ble anlagt på ordre fra Mao Zedong.