Hu Qiaomu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hu Qiaomu (kinesisk: 胡乔木, pinyin: Hú Qiáomù; født i 1912 i Yancheng i provinsen Jiangsu i Kina, død 28. september 1992) var en revolusjonær, sosiolog, marxistisk filosof og en ledende politiker i Folkerepublikken Kina. Under de økonomiske reformers tid etter Mao Zedongs død var Hu blant reformenes fremste motstandere.

Han var den første president for Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper, medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrå, permanent medlem av Den sentrale rådgivende kommisjon, og president for nyhetsbyrået Xinhua [1]. Han var også med i Det kinesiske vitenskapsakademi (valgt i 1955) [2].

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Hu tok eksamen i 1935 ved avdelingen for utenlandsk litteratur ved fakultetet for kunst og vitenskaper ved Zhejiang nasjonale universitet. Før det hadde han også studert historie ved Tsinghuauniversitetet (i Beijing) årene 1930-1932.

Han gikk inn i Kinas kommunistiske ungdomsliga i 1930 og i Det kinesiske kommunistiske parti (KKP) i 1932. Under den første del av karrieren var han, i kronologisk rekkefølge, Den kommunistiske ungdomsligas partisekretær i distriktet Xijiao i Beijing; leder av Ungdomsligaens propagandaavdeling i Xijiao: en leder innen den anti-japanske studenter- og arbeiderbevegelse i Beijing; generalsekretær for Den kinesiske sosiologliga (中国社会科学家联盟 – i 1936), generalsekretær for Det kinesiske venstres kulturelle liga (中国左翼文化界总同盟), og medlem av KKP i Jiangsus midlertidige arbeiderkomite (中国共产党江苏省临时工人委员会).

Fra februar 1941 (noen sier 1942) til juni 1966 var han Mao Zedongs[3] hovedsekretær. Til å begynne med kretset hans sekretærarbeid for det meste om kultur, etterhvert kom politikk mer i fokus. Hans karriere som sekretær endte med kulturrevolusjonen.

Den 1. oktober 1949 ble han president for nyhetsbyrået Xinhua en kortere periode. Han var også leder av Folkerepublikkens nyhetsavdeling, visepresident for Propagandadepartmentet for Det kinesiske kommunistpartis Sentralkomite; generalsekretær for regjeringens sentrale komite for kultur og utdannelse, og regjeringens vise-generalsekretær. I 1954 var Hu også med på å utarbeide Folkerepublikkens grunnlov. I 1956 ble Hu valgt til medlem av kommunistpartiets åttende politbyrå, og til alternativ sekretær for Sekretariatet for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite. I 1977 ble han leder for Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper.

Etter Mao[rediger | rediger kilde]

Etter Maos død begynte en politikk med mange økonomiske reformer under Deng Xiaopings lederskap. Hu Qiaomu var en av denne politikkens mest fremstående motstandere. Hu og Deng Liqun, en annen konservativ kommunist fra propagandadepartmentet, gjorde det de kunne for å motvirke reformpolitikken, blant annet med kampanjen mot åndelig forurensning i 1983. Den kampanjen rettet seg særlig mot kritikere av kulturrevolusjonen. Senere var de lederskikkelser i kampanjen mot borgerlig liberalisering i 1987 – den rettet seg hovedsakelig mot reformpolitikere.

Hu Qiaomu og Deng Liqun bidro til utsjaltingen av de mer liberale generalsekretærer Hu Yaobang og Zhao Ziyang, ved at de klarte å få Deng Xiaoping over på sin side. Hu Qiaomu støttet bruken av militærmakt mot studentene på Den himmelske freds plass i 1989, og gikk inn for striktere politisk indoktrinering.

De konservative som Hu Qiaomu mistet ikke sin innflytelse, hva økonomien gjaldt, før Deng Xiaoping gjennomførte sin reise i Sør-Kina våren 1992. Hu Qiaomu døde senere samme år, i en alder av 81 år.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]