Hrómundar saga Gripssonar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hrómundar saga Gripssonar (norsk: Hromund Gripssons saga) er en fornaldersaga fra Island. Den opprinnelige versjonen har gått tapt, men innholdet er bevart i rímur om Hrómundr Gripsson publisert i Fernir forníslenzkar rímnaflokkar (1896). Disse rímur var også grunnlaget for en noe redusert versjon av Hrómunds saga som er funnet i AM 587 nr. 4°, og som også er bevart i fornaldersagaene som er utgitt av Carl Christian Rafn[1].

Ifølge Sturlunga saga, ble den opprinnelige versjonen av sagaen forfattet av bonden Rolf av Skálmarnes og ble framført av ham på bryllupet Reykjahólar i 1119. Sagaens hovedperson er sannsynligvis en historisk person. Den islandske litteraturforskeren Finnur Jónsson sier rett ut at «Hromund er uden tvivl en historisk person».[2]. Det henvises her blant annet til Landnåmabok, kap. 6 hvor Hromunds sønner Bjørnolv og Roald er omtalt som landnåmsmenn på Island. Jónsson hevder ut fra beskrivelsen her at Hromund skal ha levd i Telemark i første halvdel av det 8. århundre.

Sagaen handler om Hrómundr i tre sammenhenger: Hans kamp mot den danske kong Olav Lidsmannakonge, hans kamper mot berserken Hröngvið og hans kamp mot gjengangeren eller draugen Þráinn. Þráinn hadde drept 420 menn, inkludert den svenske kongen Semingr med sin forheksede sverd Mistelteinn. Hrómund kjemper med Þráinn og vinner, brenner kroppen hans og tar Mistelteinn.

Historiene som fortelles i sagaen har nok allerede i utgangspunktet vært betraktet som rent oppdiktet. Kong Sverre, som hørte sagaen, bemerket at det var en morsom lygesaga[3].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]