Hovhannes Bagramjan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bagramyan 1916.jpg
Bagramyan in 1938.

Hovhannes Bagramjan (født 2. desember 1897, død 21. september 1982, var en sovjetisk-armensk militær kommandant og marskalk av Sovjetunionen som deltok under begge verdenskrigene.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Hovhannes Bagramyan ble født av armenske foreldre i landsbyen Chardakhlu, i nærheten av Yelizavetpol i Aserbajdsjan som den gang var en del av det russiske imperiet. Han var, Khachatur, arbeidet på jernbanestasjonen i Yelizavetpol, mens hans mor, Mariam, var hjemmeværende for å ta vare på deres syv barn. Bagramyan fulgte i sin fars og sine brødres fotspor og begynte å arbeide for jernbanen etter å ha studert ved det tekniske instituttet i Tbilisi, der han ble uteksaminert med toppkarakterer etter tre år. Bagramyan vervet seg som frivillig til det russiske militæret den 16. september 1915. Etter den militære utdannelsen ble hans regiment sendt for å fjerne de ottomanske tyrkerne i Persia under den første verdenskrig. Bagramyan forble i regimentet frem til mai 1920.

Bagramyan giftet seg i 1922 med Tamara Hamayakovna som var enke etter en armensk offiser som hadde blitt drept under den tyrkisk-armenske krig og etterlatt henne med deres ett år gamle sønn, Movses. Movses vokste opp til bli maler, og sammen hadde de datteren Margarit, som senere ble lege. Hans kone døde i 1973. I 1923, ble Bagramyan utnevnt til kommandør av et regiment i Alexandropol, en stilling han hadde frem til 1931. To år senere ble Bagramyan uteksaminert fra kavaleriskolen i Leningrad og i 1934 ble han uteksaminert fra Frunze Military Academy. Fra 1934 til 1936 var Bagramyan stabssjef i en kavaleri-divisjon og i 1936 begynte han som instruktør og foreleser ved militærakademiet for den sovjetiske generalstaben.

I juni 1941 brøt Tyskland Molotov–Ribbentrop-pakten, igangsatte Operasjon Barbarossa og invaderte Sovjetunionen. i motsetning til de fleste sovjetiske grensepatruljene langs grensene som ble totalt overrumplet av det tyske angrepet hadde Bagramyan og flere av hans kollegaer ment at et angrep fra Tyskland ville være uunngåelig. Bagramyan var medvirkende i planleggingen av to store sovjetiske motoffensiver for å slå tilbake de fremrykkende tyske styrkene. Etter den andre verdenskrig begynte Bagramyan som inspektør i det sovjetiske forsvarsdepartementet frem til han pensjonerte seg i 1968.

I 1971 fullførte Bagramyan det første bind av hans memoarer, og andre og tredje bind ble publisert henholdsvis i 1971 og 1977. Bagramyan mottok utmerkelsen Helt av Sovjetunionen i tillegg til mange andre medaljer og utmerkelser for hans militære bidrag under første og andre verdenskri. Bagramyan døde i september 1982, av sykdom i en alder av 84 år, og ble han begravet med fulle militære æresbevisninger i Kreml. En militær skytebane, en brigade, en T-banestasjon og en gate ble oppkalt etter ham.

Under den andre verdenskrig, var Bagramyan den første ikke-slaviske militær offiseren som ble sjef for en sovjetisk front. Som sjef for den baltiske fronten, deltok Bagramjan i offensiver som presset de tyske styrkene ut av de baltiske republikkene. Bagramhan sluttet seg ikke umiddelbart til det sovjetiske kommunistpartiet etter konsolideringen av oktoberrevolusjonen, men han ble medlem 1941, et trekk som var atypisk for en sovjetisk militær offiser. For hans mange bidrag, særlig under den andre verdenskrig, ble Bagramjan ansett som en nasjonalhelt i Sovjetunionen.