Hovden i Vesterålen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 68°48′49,2″N 14°33′7,7″Ø

Hovden, juli 2006: Tåke rundt Malnesberget

Hovden er ei bygd i kommune i Nordland fylke. Hovden ligger nordøst i kommunen og er avgrensa av Malnesfjorden i øst og havet i nord og vest. Stedet ligger ved enden av Fv915. Hovden er et fiskevær som ligger nært de rike fiskefeltene utenfor Vesterålen. Oltidsfunn viser at det har bodd folk i Hovden siden folkevansdringstida eller tidligere. Foredling av fisk har, i tillegg til selve fisket, gitt mange arbeidsplasser. Malnes omtales i dag som del av Hovden. Denne gården som ligger sør og vest for Hovden, var det kirkelige sentrum for nordre del av Bø inntil Malnes kirke ble flyttet i 1829. Kirkesognet bærer ennå navn etter gården hvor kirka sto.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Hovden har bygda fått fra et nå delvis utsprengt berg (klippe). Oluf Rygh skriver i Norske Gaardnavne: "..høi og brat Klippe, som hæver sig fra det bagenfor liggende Land og stikker frem i Søen." Denne hovden lå ved den sørlige innseilinga til havna. I dagligtale i bygda er denne omtalt som Ramnkleiva. Hovden har tidligere hatt navnet Hovden med Maarsholmen.

I dagens betydning av Hovden er også gården Malnes med. Dette var to klart adkilte gårder tidligere. Navnet Malnes betyr neset med rullesteinsand.[1] Dette kan være den lille molla som ligger litt øst av Malnessanden, på Småsundan.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hovden tilhører et band av fiskevær mellom Andenes i nord og Vinje i sør. Disse fiskeværene som omfattet vær i Andøy, Øksnes (Langnes) og kommuner har ligget som meget attraktive utrorsplasser for fiskeflåten mot de rike fiskefeltene utenfor Vesterålen. Hovden var et av disse værene med best havn, uten mye urene farvann utenfor. Selv om det har bodd mennesker i Hovden lenge er det ikke et sted som kunne ha født en særlig stor befolkning. I manntallet fra 1666 var 9 menn registrert[2] (som familieoverhoder) og med familier kunne de knapt ha vært 60 mennesker i bygda på denne tida.

Forholdene for krøtter har vært begrensa og vi vet det har vært dyrka korn på plassen, noe som må ha vært et ganske risikabelt arbeide, da det sjelden var mulig å få fram korn i Nord-Norge.

Hjell-oversikt.arj.jpeg

Vinterfisketida mellom januar og påske var annerledes. Til Hovden kom det fiskere fra Vesterålen og fra andre deler av Nord-Norge. Sikkert vet vi at det i slutten av det 19. århundre var nesten 400 fiskere på plassen[3] Disse bodde i rorbuer, og båtløftinger på Holmen (Tidligere Marsholmen) og i Heimgården.

Hovden ble på 1800-tallet til et av værene med nessekonger etter at stedet ble kjøp som krongods til privat eie. Disse har drevet stort innen tradisjonell foredling av fisk, saltet og tørket. Hovden ligger særlig gunstig til for tørking av fisk. Med milde vintre, som Hovden har og en sein ankommende vår, får fisken som henger på hjell tid til å tørke før den surner. Dette er viktig for kvaliteten og dermed prisen som var mulig å oppnå for denne.

Strendene[rediger | rediger kilde]

Fra Malnesberget

Jordsmonnet i Hovden er dominert av kritthvit sand. Det er flere sandstrender med sand fra koraller og skjell. Disse strendene er lokalisert i særlig lune viker innenfor holmene og nesene. Den største stranda i Hovden er Malnessanden. Den minste er Timstokkan, og den mest bortgjemte er Finnbogsanden.

Natur[rediger | rediger kilde]

Plassen (Hovden og Malnes) er geografisk definert av ei låk i sørøst; Grimslåka og fjellformasjonen Tussen i sørvest. Mellom disse ligger fjellformasjonene Malnesberget og Trollan. På alle andre sider grenser gårdene mot havet.

Hovden har et typisk kystlandskap som betegnes av et skrint jordsmonn, dominert av gress og lyng. Utenfor Hovden ligger Frugga, som har vern som naturreservat. Dette på grunn av store forekomster av lundefugl og en rad andre sjøfuglarter. I sør ligger fjellformasjonen Tussen. Den er en del av Nyke/Tussen naturreservat.

Havets umiddelbarhet gjør at temperaturene forblir milde. Somrene er som oftest fuktige og kjølige, mens vintrene er milde og tørrere. De dominerende vindretningene er fra sørvest og nordøst. Den atlantiske Golfstrømmen sørger for dette klimaet. Med kontinentalsokkelen (egga) nært opp under land er livet i havet meget rikt.

Kultur[rediger | rediger kilde]

I tidligere år har Hovden hatt eget idrettslag, flere kristne foreninger og lag. Det meste i bygda er kommet til via dugnadsinnsats. Det er bygd vannverk, gatebelysning, samfunnshus, bedehus ved hjelp av ene krefter. I dag er Hovden Grendelag aktivt med størsteparten av medlemmene utenfor bygda. Grendelaget har som mål å vedlikeholde bygningsmassen som de eier (Samfunnshuset og det gamle skolebygget)og har diverse arrangement gjennom året for å tjene penger. Grendelaget tar og del i Reginedagan som er Bø Kommunes kulturløft på sommeren.

Også Hovden Misjonskirke driver aktivt med å skaffe midler til å oppgradere bedehuset. Gjennom sommerkafè, loppemarkeder og dugnader er bedehuset fortsatt et samlingspunkt for alle, både i sorg og glede. Alle inntekter går til stadig fornying av bygningsmassen, og det er i likhet med Grendelaget flest medlemmer av foreningen som bor utenfor bygda.

Malnes kirke var samlingspunktet i nordre del av Bø, noe som forteller hvor sentralt stedet var før veiene kom. Kirkeklokka fra den gamle kirka kan beskues i kirkeutstillinga på Tromsø Museum. Det antas at kirka på Malnes er fra før reformasjonen. Altertavla fra denne kirka finnes i den nye kirka på Eidet.

Det har vært foretatt arkeologiske vurderinger i Hovden. Utover de enkeltfunn som er gjort er det ikke foretatt utgravinger, med det vurderes at det finnes interessante graver i bygda fra folkevandringstida og framover.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Søk i O. Rygh [1]
  2. ^ Fra Digitalarkivet [2]
  3. ^ Rolf Straume: Bø Bygdebok. Bind III