Houston Stewart Chamberlain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Houston Stewart Chamberlain
Houston Stewart Chamberlain
Houston Stewart Chamberlain
Født 9. september 1855
Southsea, Hampshire, England
Død 9. januar 1927 (71 år)
Bayreuth, Tyskland
Yrke Illustratør, forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Tyskland Tyskland
Språk Engelsk
Sjanger Rasistisk filosofi

Houston Stewart Chamberlain (9. september 18559. januar 1927) var en britisk-tysk forfatter av politisk filosofi, naturvitenskap, og var svigersønn av den tyske komponisten Richard Wagner.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Chamberlain ble født som engelskmann, men antok i 1916 det tyske statsborgerskap. Han ble senere tysk statsborger. I desember 1908, 25 år etter Wagners død, giftet Chamberlain seg med Wagners datter, Eva von Bülow. I Chamberlains tobindsverk, Die Grundlagen des neunzehnten Jahrhunderts (Grunnlaget for det nittende århundret ) (1899)[1] gikk han inn for en nasjonalfolkelig-mystisk ideologi og bygde videre på Arthur de Gobineaus tanker om en «arisk herskerrase». Men til forskjell fra Gobineau så han ikke på det ariske som en fordums fullkommen «urrase», men snarere som det «rasetypos» man skulle strebe mot å nå ved målbevisst fremavling av idealrasen.

Hans tanker fikk gjenklang i nasjonalsosialismens forestillinger om «rasehygiene», for for Völkisch-bevegelsen og for Nazi-Tysklands rasistiske politikk. Oxford Dictionary of National Biography har karakterisert ham som «rasialistisk forfatter» (racialist).[2]

I 1916, under den første verdenskrig, ervervet han tysk statsborgerskap. Han hadde allerede begynt å drive propaganda på vegne av den tyske regjering og fortsatte ut krigen. Han utga flere tekster mot sitt fødeland, Kriegsaufsätze («Krigsessayer»). I de første fire avhandlingene hevdet han at Tyskland var en fredsnasjon; Englands politiske system er en farse, mens Tyskland viste virkelig frihet; tysk språk er det største og eneste gjenværende «levende» språk; og at verden ville være et bedre sted uten engelske og franske parlamentariske system i motsetning til tysk styre «utført av de få og utført med jernkonsekvens». De siste to var lengre diskusjoner om England og Tyskland.[3] I 1916 mottok han jernkorset fra der Kaiser, som han jevnlig brevvekslet med.[4]

Etter krigen tok hans kronisk dårlige helse en vending til det verre og han var tidvis delvis paralysert. Han ble boende i Bayreuth, som han i 1922 ble æresborger av, fram til sin død i 1927.

Han meldte seg inn i det tyske nazipartiet, og Adolf Hitler møtte opp i hans begravelse.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1892: Das Drama Richard Wagners : Eine Anregung – Wien : Breitkopf & Härtel
  • 1895: Richard Wagner. – München : F. Bruckmann AG
  • 1899: Die Grundlagen des neunzehnten Jahrhunderts. – München : F. Bruckmann AG
  • 1905: Arische Weltanschauung. – München : F. Bruckmann AG
  • 1903: Heinrich von Stein und seine Weltanschauung. – Leipzig und Berlin : Georg Heinrich Meyer, (gem. mit Friedrich Poske)
  • 1905: Immanuel Kant : Die Persönlichkeit als Einführung in das Werk. – München : F. Bruckmann AG
  • 1912: Goethe. – München : F. Bruckmann AG

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chamberlain, Houston Stewart (1899): Die Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts, München, Tyskland: F. Bruckmann, OCLC 27828004. Digital kopi er tilgjengelig fra Hathi Trust Digital Library (bind 1) og (bind 2).
  2. ^ «Chamberlain, Houston Stewart (1855–1927), racialist writer», Oxford Dictionary of National Biography
  3. ^ Chamberlain, Houston Stewart (1915): The Ravings of a Renegade: Being the War Essays of Houston Stewart Chamberlain. Oversatt og med et forord av Charles H. Clark, PhD., og en introduksjon av Lewis Melville, Jarrold and Sons, London
  4. ^ Shirer, William L. (1959): The Rise and Fall of the Third Reich, s.108 i utgaven til Bookclub Associates (1985)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]