House of Wax (1953)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For andre filmer med samme tittelen, se House of Wax
House of Wax
orig. House of Wax
Språk Engelsk
Regissør André De Toth
Produsent Bryan Foy
Manus Charles Welden (skuespill)
Crane Wilbur (filmmanus)
Musikk David Buttolph
Sjeffotograf Bert Glennon
J. Peverell Marley
Lathrop B. Worth
Klipp Rudi Fehr
Filmselskap Warner Bros.
Utgitt 25. april 1953 (USA)
Lengde 88 min
IMDb

House of Wax er en amerikansk skrekkfilm fra 1953, med Vincent Price i hovedrollen. Filmen ble regissert av André De Toth, og er en gjenskapelse av Mystery of the Wax Museum fra 1933. Den er en av verdens aller første 3-D-filmer.

Handling[rediger | rediger kilde]

Professor Henry Jarrod (Vincent Price) er en dedikert voksskulptør for sitt voksmuseum i New York i 1910. Da hans finansielle partner Matthew Burke (Roy Roberts) krever mer sensasjonelle utstillinger for å heve profitten, nekter Jarrod. Burke setter dermed fyr på museet for å kreve inn forsikringspengene, og etterlater seg Jarrod i flammehavet for å dø. Mirakuløst nok overlever Jarrod (selv om hans hender og føtter blir så ødelagt at de er ubrukelige etterpå), og han bygger et nytt voksmuseum sammen med den truende døvstumme skulptøren Igor (Charles Bronson).

Museets populære «skrekkammer» viser fram både berømte kriminelle og nyere kriminelle, som for eksempel morderen til Jarrods tidligere kollega, en vanskapt drapsmann som er dekket av en frakk. Burkes forlovede, Cathy Gray (Carolyn Jones), blir også angrepet. Da Cathys venn, Sue Allen (Phyllis Kirk), besøker museet, oppdager hun imidlertid noe som fører til den forferdelige sannheten bak voksmuseet; museet er fullt av myrdede personer dekket med voks.

3-D[rediger | rediger kilde]

Stereoskopisk 3-D var en alternativ teknologi (som Cinemascope og Cinerama) brukt av en del filmstudio på 1950-tallet for å kunne konkurrere mot den nye TV-en. Like over 50 titler ble lansert som 3-D-film i løpet av de 2,5 årene teknikken var i bruk. Blant 3-D-scenene som er vist i filmen er brannen ved museet, en mann som slo paddleballer og can-can-dansere. Ironisk nok var regissøren De Toth blind på det ene øyet, og dermed ikke i stand til å oppleve 3-D-effektene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

¨