Hornring
Hornring er en sølje laget av en ring av tykk tråd med to vertikale staver eller horn på sidene. I tillegg kan hornringer ha påsatte figurer som ansikt, dyr og ryttere, dekor i filigran og hengende dobber eller byggkorn.
De eldste hornringene er støpt, mens de yngre har påsatte horn og annen dekor. I et skattefunn på Gotland fra før 1361 er det funnet en støpt skjortering som minner om de senere norske hornringene. I øvre Telemark omtales hornringer i skifter fra slutten av 1600-årene. Støpte hornringer er kjent fra flere områder, men de har vært mest brukt i Hallingdal, Sigdal, Numedal og øvre Telemark.[1] Det er også laget hornringer med en tredje stolpe eller plate på midten og da med to torner.
Sølvsmeden Salomon Haugebrikje i Valle i Setesdal har stemplet støpte hornringer etter 1838, men på denne tiden var det mer vanlig med hornringer med filigran. Mot slutten av 1800-årene kom det hornringer med mye vedheng, ofte med byggkorn eller annet vedheng.[1]
Hornringer har mange forskjellige navn, ofte knytte sammen med dekor. Noen av de vanligste er glibbring eller mannering er brukt om en hornring med påsatte glibber, doppering eller dullering om hornring med hengende dobber, kornring eller byggkornring om hornring med hengende byggkorn og krosslauring om hornring med hengende kors.[2]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berge, Rikard (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
- Fossberg, Jorunn (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
- Noss, Aagot (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.
- Noss, Aagot (2003): Frå tradisjonell klesskikk til bunad i Vest-Telemark. ISBN 82-7099-367-0