Horace Bénédict de Saussure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrait of Horace-Bénédict de Saussure (after the picture by Juehl, in the Library at Geneva)
Portrait of Horace-Bénédict de Saussure (A wood engraving by Edward Whymper after the picture by St. Ours)

Horace Bénédict de Saussure (født 17. februar 1740 i Genève, død 22. januar 1799) var en aristokrat og fysiker fra Sveits og han blir ofte regnet som grunnleggeren av fjellsporten alpinisme.

Saussure`s tidligere interesse for botaniske studier førte ham til å foreta en rekke lange reiser i de sveitsiske Alpene og fra 1773 og fremover rettet han mye av sin oppmerksomhet til geologi og fysikk i denne regionen. Dette arbeidet sørget for en større kartlegging av topografien i de snøhvite delene av de sveitsiske Alpene, og den har tiltrukket seg turistenes oppmerksomhet til steder som Chamonix og Zermatt. I 1760 besøkte Saussure området rundt Chamonix i Frankrike og han tilbød en større pengebelønning til det første mennesket som klarte å komme seg til toppen av fjellet Mont Blanc.

I 1788 tilbrakte Saussure sytten dager med å gjøre flere observasjoner på toppen av Col du Geant som ligger 3371 meter over havet. Saussure var spesielt innflytelsesrik som geolog, og selv om hans ideer om de underliggende prinsippene ofte var feilaktige, var han ofte med på å fremme vitenskapen. I 1784 ble Saussure valgt til medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet. Saussure`s sønn Nicolas-Théodore de Saussure ble senere en kjent spesialist innenfor organisk kjemi og hans datter Albertine Necker de Saussure var en pioner innenfor utdannelse av kvinner.