Homogenitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Homogene)
Gå til: navigasjon, søk

Homogenitet betyr likhet eller ensartethet og stammer fra det greske ordet homos, som oversatt betyr lik eller ensartet og genos som betyr sort eller type. Det motsatte av homogenitet er heterogenitet, som betyr uensartethet eller ulikhet.

I zoologien kan man eksempelvis snakke om homogene arter, underarter og raser. Man mener da helst at individene gir et ensartet uttrykk, noe som betyr at de ligner svært mye på hverandre. På sammen måte kan man innen biologien snakke om en homogen familie, gruppe, delgruppe o.l. Snakker man om en homogen folkegruppe kan det for eksempel bety at de har svært like synspunkter og meninger eller det kan være snakk om biologiske likheter.

Snakker man om homogene produkter mener man gjerne at produktene er så like at forbrukerne kan ha problemer med å skille mellom de, ofte på en slik måte at det blir betydningsløst hvilket av produktene man velger. Man kan imidlertid også snakke om homogeniserte produkter, eksempelvis homogenisert melk. Dette er melk der fettet har blitt finfordelt (jevnfordelt) gjennom en homogeniseringsprosess, slik at blandingen blir mer homogen – jevnfordelt.

Homogenitet i tidsserier[rediger | rediger kilde]

Dersom en ved gjentatte målinger av en parameter ønsker å studere utvikling over tid, vil det være nødvendig i størst mulig grad å sørge for ensarta (homogene) måleforhold. Dette er for å få hindre «støy» fra utenforliggende forhold, slik at målingene blir sammenliknbare.

Eksempel: For å kunne vurdere om det skjer klimaendringer, trenger en målinger av temperatur over lang tid. Det er i denne sammenheng viktig med meteorologiske stasjoner som har levert data sammenhengende i flere titalls år. I løpet av en slik periode vil det skje endringer ved stasjonen. Det kan være mindre flyttinger av måleutstyret, som gjør stasjonen mer eller mindre eksponert for vær og vind. Det kan være endringer i omgivelsene med samme effekt (vegetasjon eller bygninger som fjernes eller kommer til, asfaltering osv). Nye instrumenter kan være mer eller mindre nøyaktige. En ny observatør kan følge en annen rutine ved observasjonen.

Disse og andre omstendigheter kan gjøre at målingene over tid ikke er direkte sammenliknbare. Et visst slingringsmonn må alltid påregnes, og det vil være opp til fagfolk (eller oppdragsgiver) i hvert enkelt tilfelle å vurdere om en måleserie faktisk er homogen eller ikke. For å bidra til slik vurdering er det viktig at målingene skjer etter nøye fastlagte rutiner, og at det føres logg over de endringer som skjer i rutiner og måleforhold.

Dersom en må gjøre endringer, vil det være nyttig over en periode å foreta parallelle målinger under gamle og nye forhold. Det kan f.eks gjøres om en flytter en værstasjon 200 meter lenger inn i et dalføre, eller om en går over fra manuelle til automatiske målesystemer. Det blir da mulig å se hvor mye utslag endringa eventuelt gir. En kan så velge å justere verdiene fra den ene halvdelen av serien. Dette kalles å homogenisere serien. Det vil ofte være et svært omfattende og komplisert arbeid.


sosiologiDenne sosiologi-, biologi-, kjemi-, fysikk- og matematikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.