Hoffrangreglementet
Hoffrangreglementet var gjengitt i Norges statskalender, og beskriver rangen ved hoffet i Norge. Det gjeldende Hoffrangreglementet ble fastsatt av H.M. Kongen ved hoffresolusjon 24. mai 1993 med virkning fra 1. juni 1993.
Hoffresolusjonen av 24. mai 1993 lyder som følger[1]:
I. Stortingets president, Statsministeren, Høyesterettsjustitiarius, Stortingets visepresident, Regjeringens medlemmer med ektefeller har ved Det kongelige hoff gang og sete nest etter Kongehuset og fremmede kongelige eller fyrstelige personer. Etter disse følger sjefen for Det kongelige hoff, fremmede lands ambassadører, Lagtingets og Odelstingets presidenter og visepresidenter med ektefeller.
II. Hoffets embetsmenn har gang og sete således:
- Overhoffmesterinnen – med generaler
- Hoffmarskalk, Kabinettssekretær – med generalløytnanter
- Kammerherre, Sjefene for Den Kongelige Forvaltning, Det Kongelige Hushold og H.M. Kongens og H.K.H. Kronprinsens Adjutantstaber – med generalmajorer
- Medlemmer av Den sivile stab – med oberst I[2].
- Hoffdamer – med oberst II[3].
III. Innehavere av Den Kongelige Sanct Olavs Ordens Storkors med kjede har gang og sete umiddelbart etter Overhoffmesterinnen. Innehavere av Krigskorset med sverd, Borgerdådsmedaljen i gull, Sanct Olavs Ordens Storkors, og Den Kongelige Norske Fortjenestordens Storkors har gang og sete foran Hoffmarskalk og Kabinettssekretær.
IV. Embetsmenn i Statens tjeneste har ved hoffet gang og sete like med hoffets embetsmenn av samme rang etter innbyrdes ansiennitet. Ektefellene følger sine ektemakers rang.
V. De ved hoffet utnevnte personer som avskjediges i nåde beholder sine embeters tittel og rang.
Tidligere hoffrangreglement var fastsatt ved hoffresolusjon av 29. januar 1906 med senere endringer.[4]