Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen/Tillegg B: Leserens Wikipedia
Mesteparten av denne boken er rettet mot folk som har lyst til å redigere Wikipedia-artikler og bli mer aktive i Wikipedia fellesskapet. Men dette appendikset handler bare om å sette pris på Wikipedia som en leser. Det gir deg noe bakgrunn om hva Wikipedia er og hvordan få det meste ut av den, selv om du ikke har noen planer om å redigere en artikkel.
Litt Grunnleggende[rediger | rediger kilde]
Wikipedia er en encyklopedi skrevet som et samarbeidsprosjekt. Det er en wiki, som betyr at den underliggende programvaren (i dette tilfellet et system kalt MediaWiki) sporer alle endringer på alle sider. Dette endringssporingssystemet gjør det enkelt å fjerne (reversere) upassende endringer, og å identifisere gjentatte overtramp og blokkere de som står bak fra videre endringere.
Wikipedia blir drevet av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation; det er derfor du ikke ser reklame på noen sider der, eller på noen av Wikipedias søskenprosjekt som Wikimedia Foundation driver (mer om dem senere). Til dato har nesten alle pengene til å drive Wikipedia og de mindre søsterprosjektene kommet fra donasjoner. En gang i året, i en måned eller så, kan det hende du ser en pengeinnsamlingsbanner i stedet for den vanlige oppfordringen i liten skrift på toppen av hver side, men, så langt, er det omtrent så påtrengende som Wikimedia Foundations pengeinnsamling blir.
Hva Wikipedia Ikke Er[rediger | rediger kilde]
For å forstå hva Wikipedia er, vil du kanskje finne det svært hjelpsomt å forstå hva Wikipedia ikke er. Wikipedias mål er ikke, som noen folk tror, å være en samling av all kunnskap. Den har bestandig definert seg selv som en encyclopedi—et referanseverk med artikler på typer emner, men ikke som et siste stopp, og ikke som noe som omslutter alle detaljer i verden. (The U.S. Library of Congress har grovt sett 30 millioner bøker i sine samlinger, for ikke å snakke om titalls millioner andre objekter, som sammenlignet med omtrent to millioner artikler i Wikipedia). Men fortsatt er det mye forvirring om Wikipedias omfang.
Wikipedia har en velkjent politikk (for erfarne skribenter, i alle fall) som forteller hvilke typer informasjon som hører hjemme i encyklopedien. Søskenprosjektene som Wikimedia Foundation støtte, slik som Wiktionary, fyller noen av de rollene som Wikipedia ikke gjør.
Wikipedias Søskenprosjekt[rediger | rediger kilde]
Wikimedia Foundation har syv prosjekter som er parallelle med Wikipedia, pluss et prosjekt kallt Commons, der bilder og andre fritt brukbare media er lagret for bruk på alle prosjektene på alle språk (Figur 22-1).
Flere av prosjektene listet opp i Figur 22-1 overlapper (eller potensiellt overlapper) med Wikipedia:
- Wiktionary er en fri, flerspråkglig ordbok med definisjoner, etymologier, uttalelser, eksempel på sitater, synonymer, antonymer, og oversettelser. Det er den "leksikalske ledsageren" til Wikipedia. Det er vanlig på Wikipedia å flytte (transwiki) artikler til Wiktionary fordi de i essens er definisjoner.
- Wikinews og Wikipedia har tydelig overlapp. En historie i nasjonale nyheter (Hurricane Katrina, for eksempel) vil sannsynligvis dukke opp i begge. I motsettning til Wikipedia vil Wikinews inneholde orginal skriving, men den store majoriteten har kildehenvisning. På grunn av overlappen mellom de to har Wikinews slitt med å tiltrekke seg skribenter. Gitt et valg, vil de fleste skribenter velge å jobbe med Wikipedia artikler, som blir sett av flere.
- Wikisource er et arkiv av "frie artistiske og intellektuelle verk skapt gjennom historien." For uten annotering og oversettelse, er disse i essens historiske dokumenter (fiksjon så vel som ikke-fiksjon) som er offentlig eiendom eller der opphavsretten har gått ut på dato.
Politikk: Hva Wikipedia Ikke er[rediger | rediger kilde]
Wikipedias politikk, What Wikipedia is Not, er ganske lang, så dette avsnittet gir bare høydepunktene. Foruten det som vil se åpenbart ut for mer erfarne skribenter på Wikipedia ("Wikipedia er ikke en blog, Webhotell, sosialt nettverk, eller minnested", "Wikipedia er ikke et speil eller en samling lenker, bilder, eller mediafiler") og de som følger fra søskenprosjekt ("Wikipedia er ikke en ordbok", "Wikipedia er ikke en lærebok"), så får du her flere av dem som lesere og bidragsytere ofte misforstår:
- Wikipedia er ikke et sted for å publisere orginal forskning. Du vil ikke finne banebrytende analyse, orginal rapportering, eller noe som helst annet på Wikipedia som ikke har blitt publisert et annet sted først. (Hvis du finner noen av disse, så er det i brudd med reglene og vil antagelig bli fjernet når andre skribenter oppdager det.) Tusenvis av wikier ønsker orginal forskning og orginal skriving velkommen, men Wikipedia er ikke en av dem. (Du kan finne hundrevis av dem listet opp på WikiIndex.org, et nettsted som ikke er assosiert med Wikipedia.)
- Wikipedia er ikke en katalog. artikler er ikke ment å hjelpe deg med å navigere et lokalt byråkrati, finne den nærmeste italienske restauranten, eller på annen måte inneholde informasjon som andre vevsider gjør en helt grei jobb med å vedlikeholde.
- Wikipedia er ikke en manual eller en reisebok. artikler på Wikipedia er ikke ment å tilby råd, eller å inkludere, opplæringsmateriell, gjennomganger, instruksjonsmanualer, veiviser for spill, oppskrifter, eller reise eller andre veivisere.
- Det finnes faktisk wikier for veivisere (wikiHow.com) og for reise (Wikitravel.org), men ingen av dem er affiliert med Wikimedia Foundation og dens prosjekter.
- Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon. Det er ikke et sted for ofte stilt spørsmål (FAQ) lister, samlinger av sangtekster, lange lister med statistikk, rutinemessig nyhetsdekning, og "saker som mangler encyklopedisk substans, slik som annonseringer, sport, sladder, og tabloidjournalisme."
Hvor Bra er Wikipedia?[rediger | rediger kilde]
Det beste svaret er kanskje "Sammenlignet med hva da?" Wikipedia ville ikke være en av verdens 10 mest besøkte nettsteder (det inkluderer alle 250-pluss språkversjoner, ikke bare den engelske Wikipedia) hvis lesere ikke synes den er bedre enn andre tilgjengelige alternativ. Sant nok er Wikipedia en encyklopedi under oppbygging. Som de generelle forbehold (se Disclaimers lenken på bunnen av alle sider) sier, "WIKIPEDIA GIR INGEN GARANTI FOR PÅLITELIGHETEN AV INNHOLDET. Det som står i Wikipedia er ikke nødvendigvis gjennomgått av profesjonelle med spesialkunnskap innenfor de ulike områder, som er nødvendige for å sikre fullstendige, presise og pålitelige opplysninger."
På den annen side har Wikipedia blitt studert av et antall eksterne eksperter, mest berømt i en artikkel publisert i Nature i desember 2005. I den artikkelen sammenlignet en gruppe på 42 eksperter artikler på Wikipedia med tilsvarende artikler i Encyclopaedia Britannica. Deres konklusjon: "The number of errors in a typical Wikipedia science article is not substantially more than in Encyclopaedia Britannica." (de faktiske tallene var 162 feil vs. 123.) Den sammenligningen er nå mer enn 2 år gammel, og skribenter har fortsatt å forbedre de 42 artikklene og de andre som var med i encyklopedien da. (For en komplett liste over eksterne studier av Wikipedia, se siden Wikipedia:External peer review.)
Men det betyr ikke at skribenter på Wikipedia er overvettes lykkelige over kvaliteten på mange, om ikke de fleste artikler. De som kan mest om Wikipedia har gjentatte ganger snakket om behovet for å forbedre kvaliteten, og at kvalitet nå er viktigere enn kvantitet. Utfordringen ligger i hvorvidt Wikipedia kan innføre en kombinasjon av teknologiske og prosedyreendringer som kan gjøre en forskjell, fordi så langt har ikke relativt inkrementelle endringer gjort stor forskjell for problemet med nøyaktighet.
Så, bør du stole på Wikipedia? Det vil komme noe an på artikkelen. Hvis du ser en stjerne i øverste høyre hjørne (se Figur 22-1), som indikerer en utmerket artikkel, kan du stort sett være sikker på at det vil lese der er korrekt, og at de oppgitte kildene vil understøtte det som er i artikkelen.
Du vil finne at hver artikkel inneholder ledetråder om sitt kvalitetsnivå. Hvis du ser en velskrevet artikkel med i alle fall en anstendig mengde fotnoter, så bør du være rimelig trygg på at nesten all informasjone i artikkelen er korrekt. Hvis du ser mange lange settninger og maler som bemerker manglende kildehenvisninger, standpunktproblemer, og så videre, så bør du være skeptisk.
Du kan få flere ledetråder fra artikkelens diskusjonsside; bare trykk på "diskusjon" fanen. På toppen, se om et WikiProsjekt (en gruppe skribenter som jobber med artikler innen et felles interesseområde) har evaluert artikkelen. På toppen av diskusjonssiden kan du også se etter lenker til arkiverte diskusjonssider, noe som indikerer at mange skribenter har snakket mye om artikkelen, og har derfor redigert den mye.
Hvis det ikke finnes noen arkivsider, og ikke my indikasjon på aktivitet på diskusjonssiden du ser på, så er det det motsatte som er tilfellet—få skribenter har vært interessert i å redigere artikkelen. Det betyr ikke at den ikke er bra—noen skribenter sliter i relative bakevjer, og produserer juveler uten mye diskusjon med andre skribenter. Uansett, mangel på aktivitet fra skribenter bør få deg til å tvile mer på at du har funnet et eksempel på Wikipedias beste.
Bunnlinjen: Tenk på Wikipedia som et startpunkt. Hvis du bare er ute etter et raskt overblik av et emne, kan det hende at det er her du stopper også. Men Wikipedias ideal er at artikler skal henvise til kildene der informasjonen i artikkelen er hentet fra, slik at lesere som virkelig er interesserte kan gå til disse kildene for mer informasjon. Hvis skribentene gjør ting riktig vil disse kildene være de som lesere absolutt kan stole på til å være informative og nøyaktige.
[rediger | rediger kilde]
Det er to grunnleggende måter å finne interessante artikler i Wikipedia: Gjør et søk, eller bla, med start på Hovedsiden. Wikipedia har mengder med organiseringsfunksjoner avhengig av hvordan du har lyst til å bla, som overblikk, portaler, lister, indeks, og kategorier. Men for litt underholdning kan du også prøve et par uvanlige måter å gå fra artikkel til artikkel, som diskutert i dette avsnittet.
Søking på Wikipedia[rediger | rediger kilde]
Til venstre på hver side på Wikipedia vil du finne en boks merket "søk", med to knapper—Gå og Søk. Wikipedias søkemotor er allment anerkjent å være ganske dårlig. Den beste sjansen du har er å skrive inn tittelen du er på utkikk etter og så trykke Gå (eller trykke på Enter). Hvis du har rett, og Wikipedia finner et nøyaktig treff, vil du være på den artikkelen. Hvis den ikke finner et nøyaktig treff vil Wikipedia gi deg en lenke til "opprett denne siden", som du bør ignorere hvis du søker kun for leseformål. Den gir deg også noen søkeresultat. Figur 22-1 viser resultatet av et feilslått søk etter tittelen Institute of Institutional Research, inkludert starten på noen beste gjettning resultater).
Hvis du ikke ender opp på en artikkelside når du trykker Gå, og du ikke finner det du leter etter i søkeresultatene mot bunnen av siden, er neste mulighet å bytte til en annen søkemotor. Wikipedia gjør dette veldig lett for deg—bare endre "MediaWiki søk" til et annet menyvalg, som vist i Figur 22-1.
Figur 22-1 viser søket gjort på nytt med Google. For de som er kjent med Wikipedias søkemotor er et ikke overraskende at resultatene er helt annerledes.
Figur 22-1 viser hvordan man bruker en ekstern søkemotor for å søke i Wikipedia når det initielle forsøket på å finne en artikkel har feilet. Du kan gjøre det samme (få det samme resulatet som i Figur 22-1, for eksempel) uten å starte fra en side på Wikipedia, noe som kan være lettere.
For å gjøre det, skriv http://site:en.wikipedia.org inn i søkemotorens søkeboks, sammen med det ordet eller uttrykket du lette etter. ("en" prefikset begrenser resultatene til Engelsk Wikipedia, ellers kunne du fått resultater fra en versjon i de andre 250 eller så språkene.) Denne teknikken virker for de tre store: Google, Yahoo, og MSN søk. Hvis du bruker en annen søkemotor, se etter "avansert søk" funksjonen (ofte tilgjengelig bare etter at du har gjort et søk) for hvordan å spesifisere at resultatene bare skal komme fra ett domene.
Du vil generellt ikke ønske å initiere er internt søk i Wikipedia via nettleseren din. Hvis du ser en nedtrekksmehy som lar deg velge Wikipedia som søkemotor bør du ignorere det valget. Det sender deg bare til Wikipedias interne søkemotor som, som diskutert tidligere, bare ganske enkelt ikke er særlig god.
Det enen unntaket til alt det over er hvis det du søker etter er blitt lagt til Wikipedia i det siste døgnet eller to. Hvis det er tilfellet er det bare Wikipedias søkemotor som sannsynligvis kan gi deg et vellykket søk, fordi den søkemotoren er den eneste som bruker den samme databasen som resten av Wikipedia for søkene sine. Alle andre har en ikke helt oppdatert liste av Wikipedia sider, og ikke helt oppdaterte versjoner av Wikipedia sider.
[rediger | rediger kilde]
Du kan også navigere Wikipedia via et antall forsskjellige startpunker. Den beste måten å komme til dem på er via lenkene nær toppen av Hovedsiden, som vist i Figur 22-1. Alle sider på Wikipedia har en lenke til Hovedsidem, på den venstre siden, i navigasjonsboksen under Wikipedia logoen. Fra Hovedsiden kan du se utstrekningen av Wikipedia via tre forskjellige tilnrminger: kategorier, portaler, og A-Å indeksen.
Kategorier[rediger | rediger kilde]
Enhver artikkel kan tilhøre en eller flere kategorier (Kapittel 17: Kategorisering av artiklene), som du vil finne listet opp på bunnen av artikkelen. Som alt annet i en artikkel er det skribenter som legger til kategorier, så kategorier er bare så nøyaktige som de folkene som har lagt dem til; som alt annet, hvis noen ser en feil, kan hun rette den. Når du trykker på Kategorier lenken vist i Figur 22-1, vil du se hovedindeksen (see Figur 22-1).
Teksten i Figur 22-1 er håndlaget, ikke generert av en datamaskin, men når du forlater siden via en lenke på den, er listene du får se generert av en datamaskin og derfor helt oppdatert. For eksempel, når du trykker på Geaografi på toppen av indeksen tar det deg til et avsnitt på siden kallt "Geaografi og steder", med hovedkategorien Geografi. Trykk på det ordet, og du vil se Figur 22-1. Hvis du er interessert i Geografi kan du bore ned i den underkategorien du vil til du når frem til faktiske lenker til artikler, og så følge dem.
Portaler[rediger | rediger kilde]
Fra Hovedsiden kan du også følge lenken i fet typesnitt "Alle portaler" til hovedsiden for portaler (Figur 22-1). I likhet med kategorier kan portaler være en flott måte å smalne inn antallet artikler du er spesiellt interessert i å lese, eller lede deg til artikler du ellers aldri hadde visst at eksisterte.
A-Å indeksen[rediger | rediger kilde]
Den tredje inngangsport-lenken på Hovedsiden er A-Å indeksen. Den er ekvivalent til å bla i hyllene på et bibliotek, med bøkene i alfabetisk rekkefølge på hyllene. Figur 22-1 viser hva du vil se hvis du trykker på "A-Å indeks" lenken øverst på Hovedsiden.
Hvis du, for eksempel, forsøkte å finne navnet på en atikkel som begynte med et uvanlig par av bokstaver (som, Cg), så kan A-Å indeksen være nyttig (se Figur 22-1).
Den alfabetiske indeksen til artikler er faktisk mer nyttig etter at du har boret ned et nivå. Nå har du muligheten tll å lete etter artikler som begynner med tre eller fire eller enda flere bokstaver.
Andre Inngangsporter[rediger | rediger kilde]
Du kan ha lagt merke til, i Figur 22-1 og Figur 22-1, en toppnivå rad med lenker: Innhold, Oversikter, Akademia, Emner, Grunnemner, og så videre. Tre av disse (Oversikter, Emner, Grunnemner) er også høynivå inngangsporter inn i Wikipedia som du kan ha lyst til å sjekke for å se om en eller flere er interessante.
Kategorier[rediger | rediger kilde]
Du kan se hele Wikipedias hierarki av kategorier ved å trykke på lenken Kategorier nær toppen av Hovedsiden, som vist i Figur B-7. Men du kan også bruke katagorisystemet til å bla i Wikipedia på et antall andre måter, vedå bruke verktøy bode inne i og utenfor Wikipedia. For eksempel, det er lenker på bunnen av hver artikkel som lar deg finne artikler i relaterte kategorier. Du kan også finne artikler som faller innenfor to forskjellige kategorier. Du kan til og med smalne søket ditt etter kategori når du bruker en ekstern søkemotor.
Kategorilenker på bunnen av artikler[rediger | rediger kilde]
På bunnen av nesten alle artikler vil du finne kategorier som Wikipedias skribenter har tilordnet den artikkelen. Figur B-12 viser et eksempel.
Trykk på hvilken som helst av disse kategoriene og du vil være på en kategoriside som ligner på Figur B-8. Med et trykk kan du hoppe til en annen artikkel i samme kategori.
artikler i to forskjellige kategorier[rediger | rediger kilde]
En av de mest etterspurte funksjonene på Wikipedia er "kategorisnitt"—muligheten til å få en liste over alle artikler som inngår i to eller flere kategorier. Wikipedia har ennå ikke denne muligheten, men du kan finne den på et nettsted som heter CatScan på http://tools.wikimedia.de/~daniel/WikiSense/CategoryIntersect.php. Figur B-13 viser hvordan du bruker den til å finne, for eksempel, baseballspillere som har vært medlemmer av både Seattle Mariners og Washington Nationals. Når du søker etter artikler etter kategori med CatScan kan du velge hvor mange nivåer av under- og under-under-kategorier du vil søke i. Dette søket viser en dybde på 3, men siden det ikke var noen underkategorier er resultatet kun for en dybde på 1. Men hvis du bruker kategorien Arkitekter, ville du se resultater som Amerikanske Arkitekter (nivå 2) og Arkitekter fra Cincinnati (nivå 3).
Søke etter Kategorier[rediger | rediger kilde]
Eksterne søkemotorer har ofte valg som Wikipedias søkefunksjon mangler, som diskutert på the section about xx. Når du bruker en ekstern søkemotor begrenser du simpelthen søkeresultatene dine til Wikipedia-sider og legger på de andre valgene du vil ha. Hvis du for eksempel bruker Google, kan du søke på kun Wikipedias kategorisider ved å skrive site:en.wikipedia.org/wiki/Category i søkeboksen. Figur B-14 viser hvordan du bruker denne nettstedbegrensningen på Google. Dette Google-søket begrenser resultatene til kategorisider, siden "site:en.wikipedia.org/wiki/Category" ble skrevet inn i søkeboksen. Det krever videre at tittelen til kategorisiden inneholder ordet "spy"; merk "intitle:spy" på begynnelsen av søketermene. Det er 16 kategorier med "spy" i tittelen. Å søke etter "spy" istedet for "intitle:spy" ville finne kategorisider med "spy" hvor som helst i siden (og dem er det rundt 500 av).
Du kan også bruke teknikken vist i Figur B-14—å finne kategorisider som er av interesse—før du bruker kategorisnittverktøyet CatScan, for å slippe å måtte gjette på det eksakte navnet på kategoriene du ønsker å bruk i CatScan.
[rediger | rediger kilde]
Når du ikke er på Hovedsiden tilbyr alle Wikipedia-sider måter å bla rundt på. Mesteparten av dem er i listen med lenker på venstre side.
Tilfeldig artikkel[rediger | rediger kilde]
Hvis du vil få en følelse for de mer enn to millionene artikler på engelsk er en god måte å bruke Tilfeldig artikkel funksjonen. På alle sider på http://en.wikipedia.org nettstedet vil du finne denne lenken i øvre venstre del av siden (Figur 22-1) som du kan trykke på for å be Wikipedia programvaren om å velge en av de to millionene artikler for deg.
Lenker hit[rediger | rediger kilde]
Når du er på en artikkelside vil du kanskje finne at en annen lenke på venstre siden av skjermen, den første i boksen merket verktøy (se Figur 22-1), også kan være morsom å leke med. Trykk på Lenker hit, og du ser nå på en liste over innkommende lenker til den artikkelen du akkurat leste.
Listen med lenker kan se tilfeldig ut, men den er ikke det—den eldste siden (basert på når siden ble opprettet) er listet opp først, den yngste siden er listet opp sist (og kan godt ikke vises på skjermen, som normalt bare lister opp 50).
Seks grader av Wikipedia[rediger | rediger kilde]
Det kan også være morsomt å bare følge lenker fra en artikkel til en annen: For eksempel, start på Kevin Bacon, så til Circle in the Square Theatre, til Theodore Mann, til Drama Desk Award, til New York Post, og end opp på Alexander Hamilton. Du kan også gjøre det samme med "Lenker hit" lenkene nevnt i det forrige avsnittet.
Bilder[rediger | rediger kilde]
Wikipedia har for mål å distribuere fritt innhold over hele verden i alle media—inkludert bilder brukt i dets artikkler, og selv artikkler lastet opp til sitt repositorium for potensiell bruk i artikkler. Hva betyr dette for deg? Det betyr at du kan laste ned nesten alle disse bildene til datamaskinen din, gratis.
Bilder i Wikipedia-artikler[rediger | rediger kilde]
Hvis du ser et bilde i en Wikipedia-artikkel som du vil ha, er det bare å trykke på det. Du får se en ny side som viser et større bilde, som vist i Figur B-17.
Filen Image:Fujisan from Motohakone.jpg blir brukt i artikkelen Tokyo. Å trykke på miniatyrbildet i artikkelen viser deg dette større bildet, men ikke nødvendigvis i full størrelse. Trykk på "Høyere oppløsning" for å se bildet i full størrelse. Høyreklikk på bildet i full størrelse for å lagre det på din datamaskin. Du kan også lagre bildet som den nye skrivebordsbakgrunnen din.
De aller fleste bildene på Wikipedia er fritt innhold—de er offentlig eiendom eller har Creative Commons lisenser, for eksempel. Hvis du kommer over et bilde merket "fair use" (et skjermbilde fra et komersiellt mykvare program, for eksempel), så ikke behandle det som fritt innhold. Ikke last det ned med mindre du er sikker på at du ikke bryter med opphavsretten ved å gjøre det.
Commons[rediger | rediger kilde]
For flere år siden gikk det opp for Wikimedia Foundation at det ikke var fornuftig å ha bilder lagret på språkspesifikke Wikipediaer, så de skapte Commons (http://commons.wikimedia.org) som et sentralt lagringssted tilgjengelig for alle språkversjoner av Wikipedia. Tenk på det som et arkivfotonettsted for Wikpedia og andre Wikimedia Foundation prosjekt (det har lyder og andre mediafiler i tillegg til bilder). Faktisk er bildet i Figur B-17 på Commons, ikke på norsk Wikipedia.
Finne bilder i Commons[rediger | rediger kilde]
Siden Commons er et nettsted for medialagring, vil du finne en innholdsfortegnelse rett på dens Hovedside (Figur B-18). Med mer enn 4 millioner bilder kan du finne noe du virkelig liker—og det er alt samme fritt innhold.
Commons Hovedside tilbyr et antall måter å se innholdet dets på—ved å starte med utmerkede bilder, ved å bore ned gjennom kategorier, eller ved å velge et emneområde. Hvis du velger et emne vil du komme til en kategoriside som ligner på Figur B-5 med en interessant forskjell—siden har en arkfane merket CatScan. Jepp—det er kategorisnittverktøyet som ble nevnt i the section about xx, og det virker for Commons så vel som Wikipedia.
Dagens Bilde[rediger | rediger kilde]
Hvis du vil ha et fritt, høykvalitetsbilde sendt på epost hver dag (eller, for å være teknisk, en lenke til et slikt bilde), kan du abonnere på Commons' Dagens Bilde epostliste. Skriv deg på på http://lists.wikimedia.org/mailman/listinfo/daily-image.
Du Kan Hjelpe[rediger | rediger kilde]
Wikipedia kaller seg selv "den frie encyklopedi som alle kan redigere." Hvis du ikke tror du har noe du kan legge til, tar du feil—Wikipedia er fortsatt langt fra komplett. Men du som leser kan hjelpe når du ser en artikkel med et problem, eller når du søker etter en artikkel og ikke finner den.
Artikler med Problemer[rediger | rediger kilde]
Hvis du ser vandalisme i en artikkel på Wikipedia kan det godt ha skjedd akkurat og en skribent jobber med å fikse det. Vent 5 minutter eller så og så oppfrisk nettleservinduet ditt (eller forlat siden og så kom tilbake til den igjen). Hvis det fortsatt ikke er borte kan du be skribenter om å hjelpe. På lignende vis, når du ser noe i en artikkel som er feil eller åpenbart mangler (kanskje du hadde et spørsmål som du forventet at artikkelen skulle besvare), kan du alltid spørre om problemet, noe som gjør det mye mer sannsynlig at aktive skribenter vil fikse det.
Å spørre om noe i (eller som mangler fra) en artikkel er en enkel prosess med seks steg:
1. På toppen av artikkelen vil du se en arkfane som heter "diskusjon". Trykk på den.
- Artikkelens diskusjonsside åpnes.
2. Kikk raskt gjennom diskusjonssiden for å se om saken eller spørsmålet ditt allerede er blitt stillt.
- Hvis det er det så trenger du ikke å poste noe; du er ferdig.
- Men hvis du ser på noe som ser ut som en feilmelding, som begynner, "Wikipedia har ingen side med tittelen «…».", ikke bli bekymret—denne meldingen betyr at spørsmålet ditt absolutt ikke kan ha blitt stilt tidligere, fordi diskusjonssiden ikke engang finnes. Du kan gå videre til steg 3.
3. Forutsatt at saken eller spørsmålet ditt er nytt, trykk på "+" arkfanen på toppen av diskusjonssiden for å starte en ny kommentar.
- Du er i redigeringsmodus, med to bokser du kan skrive informasjon i.
4. Skriv en kort oppsummering av saken eller spørsmålet i "Overskrift" boksen på toppen av skjermen (Figur 22-1).
- Opp til 10 ord bør være nok.
5. I hovedredigeringsboksen (se Figur 22-1 igjen), forklar saken/spørsmålet. På slutten av den siste linjen av kommentaren din, legg til et par mellomrom og sett så inn fire tilde tegn, ved siden av hverandre (som dette: -- John Broughton (♫♫) 16:08, 26 January 2009 (UTC)).
- De fire tilde tegnene forteller Wikipedia-programvaren at den skal sette inn en signatur og tidsangivelse der. Figur 22-1 viser et eksempel på en kommentar etter at den er skrevet inn.
6. Trykk på "Lagre siden" knappen (du må kanskje rulle siden ned et stykke for å se den).
- Voilá! Du har postet en kommentar til Wikipedia, og dermed bidra til forbedringen av en artikkel (eller gjør andre skribenter oppmerksom på oversett vandalisme).
Manglende Artikler[rediger | rediger kilde]
Du har lett etter en artikkel og har ikke funnet den, selv ikke med en ekstern søkemotor (the section about xx). Hva nå? Wikipedia har laget en side der du kan sjekke om noen allerede har foreslått at Wikipedia trenger en slik artikkel. Og den siden, Wikipedia:Requested articles, har assosierte sider der du kan legge til navnet på artikkelen som et forslag dersom ingen andre allerede har gjort det.
Desverre er ikke denne siden, og dens assosierte sider, spesiellt brukervennlig for noen som ikke er kjent med redigering på Wikipedia. Du må velge det riktige generelle emnet fra en liste på 10, så et emneområde fra det som kan være en lang liste, og så kanskje til og med gå ned et nivå til bare for å se det området på siden der det er meningen at du skal poste.
Endelig, når du er på det riktige området av siden, må du finne ut vordan du poster forslaget ditt. Hvis alle avsnittene på alle de assosierte sidene var konsistent formattert ville du funnet instruksjoner her om hvordan du skulle poste på dem—men det er de ikke.
En enklere måte å foreslå til Wikipedia fellesskapet at en artikkel er nødvendig er å finne en relativt nær eksisterende artikkel, og så, ved å følge stegene påthe section about xx, post en merknad på artikkelens diskusjonsside. Når du poster, beskriv emnet du så etter og ikke kunne finne, og at du ville sette pris på det om en mer erfaren skribent la til emnet på Wikipedia:Requested articles siden.