Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen/Kapittel 4: Opprette en ny artikkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wikipedia – Den manglende manualen


Wikipedia trenger flere artikler. Selv om mange nye artikler opprettes hver dag, ender mange opp med å bli slettet eller på andre måter fjernet. De fleste slettingene skjer samme dag som artikkelen ble opprettet. Hvis du planlegger å opprette en ny artikkel, vil dette kapittelet hjelpe deg til å unngå at artikkelen blir nok et offer for en rask «slette-død». Dette kapittelet vil også hjelpe deg med å vurdere om artikkelen bør opprettes her på Wikipedia i det hele tatt, eller om den passer bedre på et annet nettsted.

Selv om du ikke planlegger å opprette nye artikler, kan dette kapittelet være nyttig lesning. Du vil få en mye bedre forståelse av hvordan en Wikipedia-artikkelen bør være, noe som er nyttig når du ønsker å forbedre eksisterende artikler. Du vil også ha noen punkter å forholde deg til hvis du kommer over en artikkel du mistenker for å ikke passe på Wikipedia (Kapittel 19: Slette artikler tar for seg fremgangsmåten for å få en artikkel slettet).

Eksisterer artikkelen allerede?
Før du i det hele tatt vurderer å opprette en ny artikkel, er det klokt å undersøke litt for å være helt sikker på at en annen artikkel om det samme emnet ikke allerede eksisterer. Wikipedias søkefunksjon er ikke verdens beste, men det er det enkleste stedet å starte. Prøv å søk etter deler av navnet du kan tenke deg artikkelen finnes under (to eller tre ord er nok), og prøv andre sannsynlige stavemåter og navn (Hjelp:Søking har flere detaljer angående søke-funksjonen, mens Wikipedia:Søk har lenker til andre søkemotorer). Etter at du har gjort noen søk med Wikipedias søke-funksjon, kan du også prøve en ekstern søkemotor. For å bruke Google som eksempel: Hvis du ønsker å lete etter «Komposittskrog», skriver du
Komposittskrog site:no.Wikipedia.org i søkefeltet. En ekstern søkemotor kan finne sider som Wikipedias egen søke-funksjon ikke finner, ettersom de er mer tolerante overfor feilstavinger.


Hva kjennetegner en god artikkel?[rediger | rediger kilde]

Selv uregistrerte brukere kan opprette nye artikler på Wikipedia. Det er imidlertid noen punkt som må oppfylles for at en artikkel skal anses som leksikalsk: motivasjon, notabilitet og kilder. Dette avsnittet går gjennom disse punktene hver for seg, og de er viktige for alle artikler, uansett hvem som oppretter dem.

Tips
Hvis du kan mye om (og sannsynligvis er interessert i) et spesielt emne, kan du alltids bruke søkefeltet i Wikipedia for å lete etter artikler som ikke finnes. En raskere måte kan være å se i Ønskelisten der andre brukere har listet opp emner de mener trenger en artikkel. Det finnes også underprosjekter der brukere samarbeider om spesifikke temaer. En oversikt over underprosjekter finner du på Wikipedia:Underprosjekter. Mange av portalene på Wikipedia inneholder også emnespesifikke ønskelister (dessverre er mange av underprosjektene og portalene lite brukt - kanskje DU kan vekke et av dem til live igjen?) Se også Kapittel 9: Underprosjekter og andre dugnader.


Motivasjon[rediger | rediger kilde]

Et godt utgangspunkt for å skrive en ny artikkel er hvis du er overrasket over at Wikipedia ikke allerede har en artikkel om et bestemt emne. Dersom du tror at emnet egner seg for Wikipedia (er notabelt - se avsnittet under), og det har vært fokus for omtale i media eller fagtidsskrifter, har du god grunn til å være overrasket over at ingen andre har skrevet om det.

Det er derimot stor sjanse for at artikkelen blir slettet hvis du har tenkt å opprette en artikkel på et av de følgende grunnlagene:

  • Du har utviklet et nytt og uvanlig konsept, oppfinnelse, eller idé, eller du vet noe som motbeviser etablert kunnskap eller vitenskap, eller har en uvanlig teori om hvordan ting henger sammen: Ikke bruk Wikipedia til å publisere slike ting.
  • Du er sterkt engasjert for eller mot noe eller noen. For eksempel, du misliker en bestemt person, religion, politisk parti, musikkgruppe eller aktivitet, eller du er en ivrig tilhenger av tilsvarende emner. Hvis motivasjonen din er drevet av et sterkt engasjement og personlige meninger, vil du kanskje mene at Wikipedia ikke dekker emnet på en tilfredsstillende måte, og at det trengs en artikkel eller to. Andre vil kanskje være uenige med deg, og uansett vil det være svært vanskelig å skrive objektivt (være nøytral) om slike emner.
  • Du ser på Wikipedia som en markedsføringsmulighet for ditt firma, musikkgruppe, produkt eller hjemmeside. Eller enda verre: for et firma, musikkgruppe produkt eller internettsted du er betalt for å markedsføre. Selv om du bare markedsfører for å hjelpe en venn eller slektning uten å motta betaling, er det fremdeles markedsføring, noe som er uønsket på Wikipedia.

Det er selvfølgelig mulig at et emne du har sterke meninger om, eller følelser knyttet til, trenger en artikkel på Wikipedia. Hvis din motivasjon faller inn under en av de tre ovennevnte kategorier, bør du allikevel tenke deg om minst to ganger før du oppretter en artikkel. Hvis du ignorerer regler og retningslinjer og skriver en artikkel som vil bli slettet, så sløser du vekk ikke bare din egen tid, men administratorenes også, siden de må slette den.

Interessekonflikt
En interessekonflikt oppstår hvis en bidragsyter sletter eller legger til informasjon i artikler i den hensikt å gi et emne bidragsyteren har personlige interesser i et mer positivt inntrykk. Dette kan være bidragsyterens familie, arbeidsgiver, medarbeidere, firma eller egne prosjekter. Å redigere artikler på denne måten er å fremme egne interesser, og er derfor imot Wikipedias regel om objektivitet (se Wikipedia:Objektivitet). Hvis du er i en mulig interessekonflikt, kan du fortsatt redigere, men du må være svært påpasselig med å være objektiv. For å være ekstra forsiktig bør du ikke slette ting som ikke er opplagt vandalisme, og hvis du mener artikkelen bør endres, så ta det opp på artikkelens diskusjonsside først og om mulig, be andre bidragsytere om å gjøre endringene.

Å opprette artikler der du potensielt er i en interessekonflikt, er en enda vanskeligere balansegang. Senere i dette kapittelet blir flytting av et artikkelutkast fra sandkassen din til artikkelrommet beskrevet. Hvis du er i en mulig interessekonflikt, ikke gjennomfør flyttingen uten videre. Skriv en notis på Torget eller på diskusjonssiden til en erfaren bidragsyter og be om en gjennomgang (og eventuelt redigering) av utkastet. Vent en ukes tid, og hvis ingen protesterer (eller du mener at innsigelser er imøtegått), kan du opprette artikkelen ved å flytte utkastet til artikkelrommet.


Notabilitet[rediger | rediger kilde]

Nye brukere tror ofte at Wikipedia er plassen for informasjon om «alt mulig». En utbredt misforståelse er: «Wikipedia er tross alt det første stedet mange oppsøker når de leter etter informasjon, så logisk sett burde alle interessante emner være dekket. Hvis et emne ikke har en artikkel, er det en åpen invitasjon til å skrive en.» Dette er altså ikke korrekt.

Wikipedia er ikke stedet for original forskning, nye oppdagelser, teorier eller noe du har sett som kan være nyhetsverdig. Et emne er antatt å være notabelt dersom det har fått grundig omtale hos pålitelige og uavhengige kilder (sekundærkilder). Hvis du syns du har hørt dette før, er det fordi dette ble gjennomgått i Kapittel 2: Bruk kilder. Du kan finne retningslinjer for notabilitet om flere emner på Wikipedia:Relevanskriterier.

Hvis det ikke går frem av en artikkel hvorfor emnet er notabelt, øker risikoen for sletting betraktelig. Hvis den heller ikke har noen gode kilder, vil andre bidragsytere være nødt til å bruke søkemotorer for å finne ut om artikkelen er verdt å ta vare på. Hvis du er uheldig, vil ikke noen finne pålitelige kilder som kan brukes, og artikkelen vil med stor sannsynlighet bli slettet.

På tross av relevanskriteriene tror mange bidragsytere at notabilitet er subjektivt - det kommer an på øyet som ser. Erfarne bidragsytere fokuserer på om artikkelen har pålitelige kilder eller ikke. Wikipedias notabilitets/relevanse-kriterier er lagd for å sikre at artikler har interesse for flere enn en liten gruppe mennesker. At det som står i artikkelen er sant, betyr ikke at det er notabelt.

Original forskning
«Jeg vet alt om spesialbygde golfkøller, og det er et emne som er dårlig dekket på Wikipedia. Siden det er jeg som står bak mange av nyvinningene, har jeg ingen kilder som på Wikipedia anses som pålitelige. Er det noen muligheter for å skrive om kunnskapen min her?»

Joda, det fins muligheter. For det første: hvis du er i en interessekonflikt (hvis du for eksempel har et firma som driver med spesialbygde golfkøller) se lenger opp under «interessekonflikt» for å få hjelp av andre bidragsytere. Hvis Wikipedias regler ikke tillater den type artikkel du har tenkt å skrive, så husk at du ikke er nødt til å slåss mot regelverket. Istedet er det bedre å finne en internettside som ikke har så strenge krav til kilder. Wikipedia er bare en wiki - en samling av artikler skrevet i samarbeid mellom mange bidragsytere. Hvis du har skrevet noe som er original forskning (ting som ikke er publisert av en pålitelig uavhengig kilde), kan du se på listen over wikier hos http://wikiindex.org og se om du finner en wiki som passer bedre. Disse wikiene har generelt et mer avslappet forhold til kilder enn Wikipedia.


Pålitelige kilder[rediger | rediger kilde]

Akkurat som du må referere til pålitelige kilder når du legger inn ny informasjon i en artikkel (beskrevet i Kapittel 2: Bruk kilder), må du dokumentere påstandene du kommer med i en ny artikkel. Her er noen rettesnorer for nye artikler:

  • Prøv å henvise til to eller flere pålitelige uavhengige kilder i artikkelen, uansett artikkelens lengde. Hvis du ikke gjør det, er det bare din påstand som hevder notabilitet. Selv om du er tvers igjennom en ærlig og redelig person, vet ikke de andre bidragsyterne det, og kan beslutte å slette artikkelen på grunn av manglende «bevis» på notabilitet. Husk at når du oppretter en ny artikkel, er det ditt ansvar å vise at emnet er notabelt.
  • Inkludér relevante lenker til sider som er skapt av - eller eid av det som omtales i artikkelen (for eksempel den offisielle hjemmesiden til et firma eller en musikkgruppe). Slike lenker kan hjelpe andre i å vurdere artikkel-emnets notabilitet, men kan selvsagt ikke regnes som uavhengige kilder.

Det kan virke litt selvimotsigende, men gode kilder er viktigere enn det som står i selve Wikipedia-artikkelen. Du vil selvsagt at artikkelen skal være velskrevet, korrekt oppbygd, og være interessant. Hvis den mangler pålitelige kilder som viser notabilitet, hjelper det dessverre ikke hvor velskrevet og elegant den er utformet. Hvis andre brukere anser materialet for å være original forskning, vil artikkelen bli slettet. Hvis du derimot har tatt med gode, pålitelige kilder (eksterne internettsider på norsk er best), kan en artikkel som er dårlig skrevet bli beholdt.

Ideelt sett burde alle påstander (eller avsnitt hvis hele avsnittet er fra samme kilde) i en artikkel kildebelegges med referanse (opplagte ting som for eksempel «Norge er et land i Europa» trenger selvfølgelig ikke kildebelegges). Dette kan synes som svært arbeidskrevende, og det er det hvis du skriver artikkelen først, og så prøver å finne kilder etterpå. En annen skrivemetode er å finne pålitelige kilder først, og så bruke disse som basis når du skriver artikkelen.

Stubber
En stubb er en artikkel som bare inneholder noen få setninger og/eller svært overfladisk beskrivelse av emnet. Den er vanligvis lang til å gi en kort forklaring på emnet, men er for kort til å utdype noe nærmere. Stubber er det mange av på Wikipedia. Det viktigste å huske på med stubber er: Ikke bidra med enda flere. Hvis du har et emne du vil skrive om, men lite materiale å jobbe med, er det bedre å begynne på artikkelen i sandkassen din, og vente med å opprette artikkelen til den har fått litt «kjøtt på beinet».

Et vanlig hjertesukk fra bidragsytere som har fått slettet en nyopprettet artikkel er at «jeg hadde regnet med at den fikk stå en stund slik at andre kunne utvide den». Det er ingen politikk på Wikipedia for å vise nåde for nyopprettede stubber. Jo kortere den er, jo større er faren for at den blir slettet. Hvis du mener emnet er artikkelverdig, bør du være villig til å bruke litt tid på å finne pålitelige kilder og skrive litt mer utfyllende, slik at artikkelen slipper å starte livet som en stubb.


Artikler som ikke hører hjemme på Wikipedia[rediger | rediger kilde]

Hittil i kapittelet har vi fokusert på hva en Wikipedia artikkel trenger: at motivasjonen for å skrive artikkelen er den rette, at emnet er notabelt, og pålitelige kilder. Selv om alt dette er på plass, er det ikke sikkert at artikkelen passer her. Wikipedia er en encyklopedi, et omfattende leksikon som er en samling av nyttig informasjon. Dette betyr imidlertid ikke at all informasjon hører hjemme her.

Hva Wikipedia ikke er[rediger | rediger kilde]

For å lettere kunne vurdere hvilke artikler som passer på Wikipedia, kan du se listen under over artikler som ikke passer inn. På Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er (snarvei: WP:NOT) finner du en mer utførlig forklaring på hva som ikke hører hjemme her. En del av disse reglene har vært gjennomgått tidligere som for eksempel: «Ingen original forskning», «Wikipedia er ikke en blogg» og så videre. Det er imidlertid flere retningslinjer det er verdt å merke seg:

  • Wikipedia er ikke en ordbok. Wikimedia Foundation har søsterprosjektet Wiktionary til korte ordboksdefinisjoner.
  • Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon. Artikler skal ikke bestå av tilfeldig triviell informasjon om mennesker, bøker, uvanlige forbrytelser eller geografi, uansett hvor godt dokumentert det er. Sitater hører hjemme i søsterprosjektet Wikiquote (lenke finnes nederst på Wikipedias hovedside). Likeså er sendeprogram for radio eller TV-stasjoner, liste over nåværende kommunestyre-representanter og så videre, ikke relevant for Wikipedia. Prissammenligninger av produkter hører heller ikke hjemme her.
  • Wikipedia er ikke en brukermanual. (Denne brukermanualen er et unntak, siden den ikke ligger i artikkelrommet, og er relatert til Wikipedia). Artikler skal ikke inneholde instruksjoner, råd, forslag (juridisk, medisinsk og lignende). Ingen «Slik-gjør-du-det»-beskrivelser, spillguider, reiseguider, eller matoppskrifter. Til dette formålet finnes søsterprosjektet Wikibøker. Artikler skal heller ikke inneholde «Ofte spurte spørsmål», lengre handlingsresymé for filmer, lange sangtekster (selv om de ikke er beskyttet av opphavsrett), eller lange lister med statistikk.
  • Wikipedia er ikke en nyhetskanal. Selv om en hendelse er nyhetsstoff, er den ikke automatisk relevant for Wikipedia. Mediene er fulle av reportasjer om ulykker, forbrytelser eller andre oppsiktsvekkende hendelser som kun har øyeblikkets interesse. Slike emner er ikke automatisk leksikon-stoff. Wikipedia skal ikke drive sladre-journalistikk eller på annen måte bryte privatlivets fred.

Ikke kopiér ordrett fra en kilde[rediger | rediger kilde]

Et tenkt tilfelle: Du finner et emne som ikke er dekket på Wikipedia, for eksempel en idealistisk organisasjon kalt «Den internasjonale organisasjonen for fremme av fiske-reservater». Organisasjonens internettsider har mange detaljer om historikk, mål, prosjekter og organisasjonsstruktur - perfekt for en utdypende artikkel. Du kopierer teksten, føyer til noen pålitelige kilder, og VIPS! så har du en artikkel.

Dette er selvfølgelig et brudd på opphavsrettighetene. Selv om du er leder av organisasjonen (interessekonflikt, men det er en annen sak), så kan du ikke ignorere opphavsrettighetene bare for Wikipedia. En slik artikkel vil sannsynligvis bli hurtigslettet straks noen oppdager den ulovlige kopieringen, eventuelt blir ulovlig kopierte avsnitt fjernet. Det finnes imidlertid enkelte kilder der opphavsretten ikke gjelder, for eksempel:

  • Offentlige dokumenter, lover og stortingsmeldinger (dokumenter fra kommune eller fylkesadministrasjoner kan være opphavsrett-beskyttet).
  • Tekst som er utgitt under GNU Free Documentation-lisens (GFDL) kan fritt kopieres (dette er samme type lisens som Wikipedia er publisert med).
  • Eldre materiale der opphavsretten har utløpt.

Å unngå opphavsrettbrudd, og fjerne dem så raskt som mulig, har høy prioritet på Wikipedia. Det er du som er ansvarlig for egne opphavsrettbrudd, så lenge de blir slettet av andre bidragsytere med en gang det blir oppdaget.

Tips
Uansett om informasjonen du presenterer er opphavsrettbeskyttet eller ikke, bør du alltid oppgi hvor du fant den. Dette er spesielt viktig hvis du siterer kritikk av noe eller noen, i særdeleshet om det dreier seg om en levende person.


Hvordan opprette en ny artikkel[rediger | rediger kilde]

I dette avsnittet skal vi vise hvordan du oppretter en ny artikkel. Hvis du vil øve deg mens du leser, kan du velge to alternativer:

  • Finn et emne som trenger en artikkel (se tipset i avsnittet Hva kjennetegner en god artikkel? over).
  • Skriv en «liksom-artikkel» og hopp over punkt 9, 10 og 11 som omhandler flytting fra sandkassen din til artikkelrommet.

Før du starter på dette avsnittet, er det en fordel at du har lest gjennom Kapittel 1: Redigere for første gang til Kapittel 3: Opprette konto og tilpasse den, for å vite hvordan du bruker redigeringsboksen.

En fersk artikkelforfatter roter det til for seg selv
En ny bruker - la oss kalle ham Ivrige Iver - arbeider i et reklamebyrå. En ung klient står bak nyskapende internasjonale arrangementer, og Ivrige Iver tenker at en artikkel på Wikipedia vil være en ideell mulighet for gratis markedsføring. Å opprette artikkelen er gjort i en fei ved å kopiere eldre pressemeldinger og legge til noen lenker til klientens og arrangementenes internettsider. Han er tilfreds med sin egen innsats og regner med at klienten vil sette pris på artikkelen.

Dagen etter oppdager han til sin forbauselse at artikkelen er forsvunnet. Merkelig, men ikke noe problem; han har lagret en kopi på datamaskinen sin, og oppretter artikkelen på nytt. Tre timer senere er artikkelen forsvunnet igjen, og nå har noen skrevet en advarsel om utilslørt reklame på diskusjonssiden hans.

Ivrige Iver gir seg ikke så lett. Han finner ut hva begrepet «pålitelige kilder» betyr, og skriver om artikkelen. Retorikken og skrytet blir tonet ned, og han legger til noen lenker til nyhetsartikler om klienten og arrangementet. Fem timer senere logger han seg inn på nytt, og ser en melding på diskusjonssiden sin som forteller at artikkelen hans er foreslått slettet. Ivrige Iver følger lenken i meldingen til slettediskusjonen, og oppdager at flere har skrevet innlegg som går inn for sletting. Han prøver å forsvare artikkelen og legger til noen flere lenker til nyhetsartikler. Ivrige Iver har oddsene mot seg; Han er ny på Wikipedia, han har ikke bidratt på andre artikler før, og dette er tredje gangen han oppretter denne artikkelen (mange bidragsytere ser på gjentatte opprettinger av slettede artikler som fanatisme eller forsøpling (spamming). Nesten alle som har gått inn for sletting, bemerker at den unge arrangøren ikke er notabel, og selv om arrangementet vitterlig eksisterer, mener de at heller ikke dét er notabelt. Artikkelen blir slettet for tredje gang.

Ivrige Iver venter en uke og prøver på nytt. Denne gangen blir artikkelen slettet i løpet av en time, artikkeltittelen låst (som betyr at en administrator må godkjenne oppretting), og Ivrige Iver blir blokkert for 24 timer.

Historien slutter ikke nødvendigvis her. Ivrige Iver (eller enda bedre: Ivrige Iver sammen med en erfaren bidragsyter) finner flere nyhetsartikler om emnet og bygger artikkelen sin på disse og andre pålitelige kilder, samt føyer til referanser på påstandene som blir fremsatt. Dersom denne omskrevne versjonen gir en rimelig indikasjon på at emnet er notabelt, vil artikkelen kunne overleve en ny slettediskusjon (for mer om sletting, se Kapittel 19: Slette artikler). Det hadde imidlertid vært mye enklere for alle parter om Ivrige Iver hadde gjort tingene riktig fra starten av.


1. Velg en artikkeltittel.

Som en tommelfingerregel skal artikkelnavnet være det navnet som er mest brukt om emnet, slik at leserne finner artikkelen der de forventer det (derfor heter artikkelen om den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton og ikke William Jefferson Clinton). Et søk i en søkemotor kan gi deg en indikasjon på hvilket navn som er mest brukt. Når du har noen idéer til tittel, bør du sjekke navnereglene i Wikipedia:Navnekonvensjoner (snarvei: WP:NK).

2. Gjør et eller flere søk for å finne ut hva Wikipedia allerede har om emnet.

Viktig om levende personer:
I Wikipedia-artikler alle omstridte påstander (både positive og negative) om levende personer henvise til en kilde. Hvis ikke, er det din og alle andre bidragsytere sin plikt å fjerne påstandene umiddelbart, siden dette er et grovt brudd på Wikipedias retningslinjer.
Når det gjelder privatlivets fred er reglene enda strengere. Biografier på Wikipedia skal aldri inneholde en levende persons adresse, epost-adresse, telefonnummer eller annen kontaktinformasjon. Hvis vedkommendes fødselsdag ikke er velkjent, bør bare fødselsåret inkluderes.


3. Hvis du finner en eksisterende Wikipedia-artikkel som omtaler emnet du har tenkt å skrive om, gjør du to ting:

  • Finn stedet der det artikkelnavnet du har tenkt å bruke står, og lag en internlenke ved hjelp av doble hakeparenteser (hvis det ikke allerede er lenket). Etter at du har lagret vil lenken være rød for å indikere at artikkelen ikke eksisterer ennå.
  • Kopier navnet fra artikkelen sammen med eventuell nyttig informasjon over til et midlertidig sted, for eksempel Windows notisblokk.

4. Lag en underside til brukersiden din slik som beskrevet i Kapittel 3: Opprette konto og tilpasse den.

Navnet på undersiden kan være det samme som den nye artikkelen. I denne innføringen kan du kalle den Ny artikkel.

5. Finn uavhengige og pålitelige kilder og legg dem inn på undersiden Ny artikkel.

Hvis du bruker en søkemotor vil du antagelig få mange treff på blogger og ulike diskusjonsfora. Ikke ignorer disse treffene, selv om de ikke duger som kilder. De kan nemlig inneholde lenker til pålitelige kilder, eller de kan gi deg idéer om nye søkeord.
Tips
Hvis du ikke finner noen pålitelige kilder når du søker på internett, kan det hende emnet du har valgt rett og slett ikke er notabelt nok, eller det kan hende at du må lete andre steder enn på internett, og oppsøke et bibliotek (se Kapittel 2: Bruk kilder).


6. Lag den første kladden av artikkelen i sandkassen din, med overskrifter, referanser og eksterne lenker.

Bruk den fremgangsmåten som passer best for deg, men tenk på disse tre tipsene:
  • Bruk kilder som grunnlag for artikkelen istedet for å skrive artikkelen først, og så begynne å lete etter kilder.
  • Ikke kopier inn store stykker med tekst, det er opphavsrettbrudd.
  • Hvis du legger til informasjon som kan være omstridt, legg til referanse til kilden.
Artikkelens avsnitt
Dette kapittelet kan ikke beskrive i detalj alt som må til for å skrive en perfekt artikkel (hvis en perfekt artikkel i det hele tatt er oppnåelig). En perfekt artikkel er heller ikke målet med denne innføringen. Målet er en artikkel som er en god start på noe som etterhvert kan bli en riktig god artikkel. Pass på å vise at emnet er notabelt, henvis til kilder, og bygg opp artikkelen slik at andre bidragsytere senere kan utvide og forbedre den.

Det er allikevel et minimum med avsnitt som bør være med:

  • En ingress (innledning) med en kort redegjørelse for hva artikkelen omhandler.
  • Et par avsnitt med tekst. Hvis du er usikker på hvordan du skal dele opp artikkelen, kan du kikke på lignende artikler for tips og idéer.
  • Et avsnitt som heter «Referanser» hvor du plasserer referansene/fotnotene til artikkelen.
  • Et avsnitt som heter «Eksterne lenker» hvor generelle kilder på internett blir plassert. Eksterne lenker kan inneholde lenker til offisielle internettsteder om emnet, selv om det samme internettstedet også opptrer i «Referanser»-avsnittet. Ellers bør internettsider listes bare én gang.
I Kapittel 19: Slette artikler vil du finne mer om hvordan en dårlig artikkel kan forbedres.


Det er fullt mulig å arbeide med et artikkelutkast uten å være tilkoblet internett ved å bruk et tekstbehandlingsprogram og senere kopiere teksten over til redigeringsboksen når du er tilkoblet. Det enkleste er å gjøre det i redigeringsmodus i Wikipedia, siden du da har fordelen av å kunne bruke funksjonen «Forhåndsvis».
Tips
Som nevnt i Kapittel 1: Redigere for første gang øker risikoen for redigeringskonflikt hvis du bruker lang tid på å skrive før du lagrer. Når du bruker din egen sandkasse til å redigere, trenger du ikke bekymre deg for dette, og du kan bruke så lang tid du vil før du lagrer. Ha i bakhodet at datamaskiner kan kræsje, og at de har en tendens til å gjøre det på det mest ubeleilige tidspunktet. Det er derfor klokt å lagre arbeidet ditt minst hver time.


7. Gjør de siste redigeringene i ingressen.

Det er greit å lage et utkast til ingressen tidlig i prosessen, men det kan være lurt å vente med å fullføre den til resten av artikkelen begynner å bli ferdig. Ingressen skal være som et kort sammendrag som gir et bilde av artikkel-emnet.

8. Gå gjennom artikkelen og knytt den sammen med andre Wikipedia-artikler ved hjelp av internlenker (dette er en del av det som kalles wikifisering).

Pass på så du ikke overlenker artikkelen (se Kapittel 1: Redigere for første gang). Gå også gjennom artiklene du lenker til for å opprette internlenker tilbake til din nye artikkel.
Tips
Den raskeste måten å sjekke nye internlenker på, er å sette doble hakeparenteser rundt ordet og klikke på «forhåndsvis» for å se om lenken er blå eller rød. Kontrollér at de blå lenkene ikke leder til en omdirigeringsside eller pekerside (korrigér lenketittelen om nødvendig). Røde lenker bør kontrolleres for stavefeil eller alternativ tittel. Det er OK å ha røde lenker i en artikkel dersom emnet de peker til er notabelt.


9. Lagre undersiden Ny artikkel en siste gang. Nå er tiden kommet for å flytte artikkelen fra brukersiden din til artikkelrommet (der de «ekte» artiklene ligger):

  • Øverst i Wikipedia-vinduet klikker du på fanen «Flytt» (hvis du ikke ser fanen, er du enten ikke innlogget, eller du er i redigeringsmodus).
  • Under advarslene står det et felt kalt «Ny tittel». Her skriver du tittelen du ønsker artikkelen skal ha. Vær nøye med å sjekke at stavingen og bruk av store bokstaver er korrekt (det er litt flaut å opprette en artikkel med stavefeil i tittelen).
  • Skriv en begrunnelse for flyttingen i feltet «Årsak».
  • Klikk på knappen «Flytt side».
Viktig
Hvis du er i en interessekonflikt, er det best at du får annen bidragsyter til å opprette artikkelen for deg. Se avsnittet Motivasjon for mer om interessekonflikter.


10. Du skal nå se en side som forteller deg at flyttingen er utført.

Flytting av en side gjør automatisk den gamle artikkelen om til en omdirigeringsside (se Kapittel 16: Lede lesere til riktig artikkel – navngiving, omdirigeringer og pekersider for mer om omdirigeringer). Nå skal du sjekke og eventuelt rette opp doble omdirigeringer (doble omdirigeringer er når en omdirigeringsside leder til en annen omdirigeringsside).

11. Klikk på ordet «kontroller» for å lete etter doble omdirigeringer.

Doble omdirigeringer er sjeldne, men det er en god vane å sjekke hver gang du flytter en side.

Gratulerer! Du kan nå å opprette en artikkel, og du vet hva som kreves av en ny artikkel.

Kategorisér med forsiktighet
Punktene i denne innføringen nevnte ingenting om kategorisering av artikkelen din. Selv om det å legge til en kategori er lett, bør du som ny bidragsyter vise litt forsiktighet ved valg av kategori. Hvis du vil legge til en eller flere kategorier, så kan du finne ut hvilke som passer ved å sammenligne kategoriene i tilsvarende artikler (og gjerne kopiere derfra). Du kan også gå direkte til Kapittel 17: Kategorisering av artiklene og lære mer om kategorisering.

Det er imidlertid ikke nødvendig å kategorisere artikkelen selv hvis du er usikker på hva som er korrekt fremgangsmåte. Du kan legge til malen Mal:Ukategorisert i bunnen av artikkelen (før eventuelle interwikilenker) slik: {{ukategorisert}}.

Dette vil påkalle andre bidragsyteres oppmerksomhet, og artikkelen vil sannsynligvis snart være kategorisert. Du kan også legge til flere kategorier på et senere tidspunkt om du skulle ønske det.


Idéer til nye artikler[rediger | rediger kilde]

Hvis du er på jakt etter et emne som trenger en artikkel på Wikipedia, er det et par sider som er verdt å nevne:

  • Ønskelisten er en liste hvor bidragsytere legger til emner de mener bør ha en artikkel. Vær obs på eventuelle stavefeil.
  • Rødlisten er en mer omfattende liste basert på hva som ifølge andre kilder er relevant.
(Begge disse er tilgjengelig øverst på siden Spesial:Siste endringer).

En annen metode er å lese artikler om et emne du er interessert i, eller har gode kunnskaper om, og se etter såkalte rødlenker. Rødlenker er internlenker som peker til en artikkel som ikke eksisterer enda, noe som gjør at skriftfargen blir rød istedet for blå. Ved å klikke på en rødlenke vil redigeringsboksen komme opp, og du vil gå i redigeringsmodus på den (foreløpig) ikke-eksisterende artikkelen. Se også tipset i avsnittet Hva kjennetegner en god artikkel? i begynnelsen på dette kapittelet.

Kilder for artikler[rediger | rediger kilde]

Mengden med informasjon som idag er tilgjengelig på internett, er mildt sagt imponerende. I tillegg til de vanlige søkemotorene finnes «Google Boksøk» som inneholder digitale kopier av bøker eller deler av bøker. Stadig flere av de store avisene tilbyr nå sitt arkiv i digital versjon gratis på internett, og mange universiteter har omfattende sider om spesifikke emner innen vitenskap og historie.

Som om ikke dette var nok, har de fleste byer et perfekt sted for å lete etter kildemateriale for Wikipedia-artikler, nemlig offentlige bibliotek. Selv om de fleste krever at du forlater datamaskinen og beveger deg ut i den virkelige verden en stund, kan du også søke etter tilgjengelige bøker fra datamaskinen via BibSys. Bibliotekarene vil også være behjelpelig med å finne bøker om et spesifikt emne.