Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen/Kapittel 1: Redigere for første gang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wikipedia – Den manglende manualen


Alle kan bidra på Wikipedia, også du! Det er gratis og du trenger ikke å registrere deg eller logge inn for å redigere. Nesten alle wikipediaartikler er åpne for redigering og du kan gå rett på og bidra med din kunnskap.

Dette kapittelet forklarer hva du ser når du åpner en artikkel i Wikipedias redigeringsvindu og hvordan du utfører forhåndsvisning og lagrer redigeringer. Du vil også lære noen grunnleggende redigeringsfunksjoner: hvordan du lager en lenke fra en artikkel til en annen og hvordan du redigerer en del av en artikkel, i stedet for å redigere hele artikkelen. Når du har sett på dette, er du klar for første steg i virkelig wikiredigering: finne en artikkel som trenger redigering.

Tips
Du kan gå rett på og redigere uten å åpne en brukerkonto på Wikipedia. Det er imidlertid flere fordeler ved å registrere seg og få en brukerkonto/navn; økt anonymitet, muligheten til å opprette nye artikler og en egen brukerside er tre av de. Så du kan velge å følge kapitlene som de kommer, eller gå direkte til Kapittel 3: Opprette konto og tilpasse den, lære hvordan du registrerer deg og så gå tilbake hit.


Wikipedias form for redigering[rediger | rediger kilde]

Erfarne bidragsytere til Wikipedia har forstått en sentral sak som står over alt annet, Wikipedia er et samarbeidsprosjekt. Både for deg som nybegynner og for den erfarne bidragsyter betyr det at en ikke bør være redd for å gjøre feil, det er mange som kan og vil hjelpe deg. Det kan være nyttig å ha følgende i bakhodet:

  • Du trenger ikke vite alt om Wikipedia for å redigere en artikkel Wikipedia har mange sider med retningslinjer og råd om hvordan artikler skal skrives og utformes. Om du ikke får alt rett med en gang, så ikke la det stoppe deg. Vi gjør alle feil og Wikipedias styrke er at det er svært lett for andre å bygge videre på det du bidrar med, sålenge det er noe i det du skriver.
  • Du trenger ikke å vite alt om et emne for å redigere en artikkel Dersom du legger til noe som er konstruktivt og 90 prosent rett så er det bedre enn å ikke gjøre noe med artikkelen. Om du ikke får det du skriver helt rett så vil som regel noen andre komme og rette/utvide teksten etter deg.
  • Du kan bidra uten å redigere i artikkelen Dersom du ser et problem i en artikkel, men ikke vet hvordan du skal endre det, så kan du alltid legge en melding på artikkelens diskusjonsside, Kapittel 8: Kommunikasjon med andre gjennomgår bruken av slike diskusjonssider.

Trening i sandkassen[rediger | rediger kilde]

Selv om du har erfaring fra skriveprogrammer fra før, kan det være nødvendig med litt trening for å gjøre seg kjent med Wikipedias forskjellige redigeringsverktøy før du begynner å redigere artikler. Til dette formålet har vi sandkassen som kan nåes ved å skrive WP:SAND i søkefeltet oppe til venstre på siden. I dette kapittelet kan du gjøre dine redigeringer i sandkassen istedet for å redigere vanlige artikler.

Tips
WP:SAND er en snarvei til sandkassen (du vil lære flere slike snarveier i denne manualen). Det kan også være nyttig å huske at Shift+Alt+F (Shift-Control-F på Mac) gir deg søkefeltet direkte


Redigere, forhåndsvise og lagre[rediger | rediger kilde]

Redigering i Wikipedia kan best sammenlignes med å skrive i et nettbasert e-postprogram som Gmail eller Hotmail. Du skriver tekst i en boks og trykker på knapper for å forhåndsvise og tilslutt lagre.

Legge til tekst[rediger | rediger kilde]

Redigering av artikler på Wikipedia gjøres i en stor hvit tekstboks i midten av skjermbildet. For å få frem redigeringsboksen må du gå i redigeringsmodus. I dette kapittelet gjør du alle redigeringene i sandkassen, så første punkt er å komme dit. Gå til søkefeltet og skriv: WP:SAND (eller klikk på lenken). Øverst på siden står flere faner. Klikk på den som er merket med «rediger», og redigeringsboksen kommer opp.

Tips
Under redigeringsboksen og knappene er spesielle tegn listet opp. De skandinaviske bokstavene er også med, i tilfelle du redigerer fra en datamaskin med et ikke-skandinavisk tastatur. Plassér markøren der du vil ha tegnet i redigeringsboksen og klikk på tegnet. For nærmere beskrivelse av de forskjellige tegnene, se Tillegg A: Forklaring av Wikipedias sider som også forklarer de forskjellige knappene over redigeringsboksen.


Før du begynner redigeringen kan du slette alt unntatt de to øverste linjene:
{{Sandkasse}}
<!-- VENNLIGST EKSPERIMENTER NEDENFOR DENNE SKJULTE TEKSTLINJEN! SANDKASSEMALEN {{Sandkasse}} SKAL IKKE FJERNES! -->

Tips
Hvis noen har slettet begge eller den ene av de øverste linjene, er det ingen krise. Redigeringene du skal gjøre i dette kapittelet fungerer fint uten, men du kan gjenopprette linjene slik at det blir lettere å bruke sandkassen for dem som kommer etter deg.


Du vil kanskje lure på hvorfor det som står i redigeringsvinduet ikke samsvarer med det som vises når du leser siden utenfor redigeringsmodus. Svaret er at det som står mellom parentesene {{ og }} er en såkalt mal. Maler brukes til å legge til tekst og bokser som brukes på mange sider, slik at du slipper å skrive alt på nytt hver gang. Maler er viktige og er mye brukt på Wikipedia. Vi skal ta for oss maler senere i dette kapittelet.
Teksten <!--VENNLIGST EKSPERIMENTER NEDENFOR DENNE SKJULTE TEKSTLINJEN! SANDKASSEMALEN {{Sandkasse}} SKAL IKKE FJERNES!--> er skrevet i skjult tekst ved hjelp av tegnene <!-- og -->. Denne teksten vil ikke vises i artikkelen.

Plassér markøren på linjen under de ovenfor nevnte, og du er klar til å begynne. Du skal nå skrive litt tekst (både fet skrift og kursiv), og formattere teksten. Du kan skriv inn hele - eller deler av - eksempelteksten som er vist under. Det er ikke nødvendig å trykke på «Lagre» for å se resultatet av redigeringene dine. Du oppfordres til å bruke «Forhåndsvis»-knappen først for å forsikre deg om at det du har gjort ser riktig ut før du lagrer det.

Eksempeltekst:

Alle artikler starter med en innledning (ofte kalt ingress). Første ordet i ingressen (og artikkelen) bør være '''oppslagsordet''', og dette skal skrives med fet skrift. Bortsett fra på oppslagsordet, er fet skrift sjeldent brukt.

== Overskrift 2 ==
Overskrift 2 er den største skrifttypen som brukes i artiklene, og oppnås ved å skrive to likhetstegn på hver side av teksten som skal være overskrift. Hvis du legger inn overskrift 1 (med bare ett likhetstegn rundt teksten), vil det virke, men det skal ikke brukes i artiklene. En skillelinje blir automatisk lagt til under overskrift 1 og 2 (men ikke under overskrift 3).

=== Overskrift 3 ===
Overskrift 2 og 3 er ofte brukt i artikler. Overskrift 4 er sjeldnere brukt, mens overskrift 5 og 6 så og si aldri brukes. Avsnitt med overskrift 3 eller 4 blir av og til kalt «underavsnitt».

=== En ny overskrift 3 ===
Nå skal vi ''skrive i kursiv'' som gjøres ved å sette to apostrofer før og etter teksten som skal stå i kursiv. Kursiv brukes vanligvis for å skille utenlandske firmanavn og tidsskrifter fra resten av teksten. Det bør ikke brukes for å vektlegge bestemte ord eller fremheve bestemte meninger i artikkelteksten, siden Wikipedia skal ha et nøytralt ståsted.

== En ny overskrift 2 ==
Normalt skal kun den første bokstaven i overskriften være stor.


Eller du kan skrive noe annet du har lyst til. Prøv å få med disse punktene for å forstå bedre hvordan wiki-koden fungerer:

  • Avsnittsoverskrifter: To likhetstegn på hver side av et ord gjør at dette vises i stor skrift med skillelinje under. Eksempel: == Overskrift == (det samme oppnås ved å trykke på knappen med stor A på verktøylinjen over redigeringsboksen). Hvis artikkelen har mer enn tre overskrifter, vil en innholdsfortegnelse automatisk bli laget under ingressen.
  • Fet skrift: Skriv tre apostrofer før og etter teksten du ønsker skal være med fet skrift. Eksempel: '''Fet skrift''' (det samme oppnås ved å markere teksten og deretter trykke på knappen med fet B i verktøylinjen over redigeringsboksen).
  • Kursiv: Skriv to apostrofer før og etter teksten du ønsker skal være i kursiv. Eksempel: ''Kursiv'' (det samme oppnås ved å markere teksten og deretter trykke på knappen med I i kursiv på verktøylinjen over redigeringsboksen).
Viktig
En linje i artikkelteksten skal ikke begynne med mellomrom. Hvis en linje begynner med et mellomrom vil teksten bli plassert i en boks med blå prikket ramme rundt. Teksten vil ikke automatisk skifte linje, men vil - hvis den er lang nok - fortsette ut av høyre skjermkant, noe som ikke skal forekomme i en artikkeltekst.


Forhåndsvisning[rediger | rediger kilde]

Etter at du har redigert, er det viktig å kontrollere at endringene dine blir slik du hadde tenkt. Dette er spesielt viktig når redigeringene dine inneholder formattering (overskrifter, fet skrift osv.). Selv om du bare har gjort enkle tekst-endringer bør du ha som vane å bruke forhåndsvisning. Erfarne bidragsytere hopper av og til over forhåndsvisning når de gjør små rutinemessige redigeringer. Dette er OK, men ikke sjelden oppdager de at de må gjøre en ny redigering for å rette opp feil de ikke oppdaget i den første. Inntil du selv er en «erfaren bidragsyter», oppfordres du sterkt til å bruke forhåndsvisning hver gang du gjør endringer.

Før du forhåndsviser, er det imidlertid en liten ting til du bør gjøre: skrive en redigeringsforklaring. Under redigeringsboksen står linjen som er merket «Forklaring». Her legger du inn en kort forklaring på hva redigeringen din omfattet. Eksempler på redigeringsforklaringer kan være:

  • Skrivefeil / Typo
  • Interwiki / iw
  • La til bilde / +bilde
  • Nytt avsnitt
  • Utvidet artikkelen / Utvidet
  • Fjernet vandalisme

Redigeringsforklaringen vil også være med på forhåndsvisningen, derfor er det en god praksis å gjøre dette først. Hvis du er en registrert bruker, kan du i «innstillinger»/«redigering» merke av i boksen «Advar meg når jeg ikke gir noen redigeringsforklaring», slik at du får en påminnelse hvis du skulle glemme det. Et unntak fra regelen om redigeringsforklaring er hvis du oppretter en ny artikkel. Da trenger du ikke skrive noen redigeringsforklaring, siden det automatisk opprettes en for deg.

For å forhåndsvise teksten klikker du på knappen «Forhåndsvisning» under redigeringsboksen. Øverst på siden vil det da stå en notis i rød skrift som forteller deg:
Dette er bare en forhåndsvisning; endringer har ikke blitt lagret!
Under notisen vises siden slik den vil bli seende ut dersom du lagrer uten å gjøre flere endringer. Nederste del vil fortsatt inneholde redigeringsboksen. Hvis du er innlogget som registrert bruker, vil du i tillegg ha muligheten til å merke redigeringen din som «Mindre endring», og føye artikkelen til din overvåkingsliste («Overvåk denne siden»).

Når du er fornøyd med endringene du har gjort, er det på tide å lagre dem slik at de blir synlige for alle brukere.

Lagre siden[rediger | rediger kilde]

For å lagre siden, klikker du på knappen «Lagre siden» under redigeringsboksen. En av tre ting kan skje når du klikker på «Lagre siden»:

  • Endringene blir lastet opp til de sentrale serverne (datalagrings-enhetene), og endringene dine blir synlige umiddelbart. Dette skjer i de aller fleste tilfellene.
  • Endringene blir lastet opp til de sentrale serverne, men endringene dine blir ikke synlige umiddelbart. Dette skjer en sjelden gang, og kan skyldes at nettleseren viser siden som er lagret i mellomlageret istedenfor den som er lagret på serverne. Dette løses ved å laste siden på nytt (Ctrl-R, F5 eller ⌘-R på Mac på de fleste nettlesere). I sjeldne tilfeller der dette ikke er nok, kan det være nødvendig å tømme serverens mellomlager (cache). Fremgangsmåte: Du må ha siden du skal «reparere» synlig. Øverst i nettleservinduet står adresselinjen. Etter adressen som allerede står der (http://no.wikipedia.org/wiki/artikkeltittel) føyer du til: ?action=purge og trykker enter.
  • Enkelte ganger blir ikke endringene lagret, og du får beskjed om «Redigeringskonflikt» (må ikke forveksles med redigeringskrig). Årsaken er at en annen bruker har gjort endringer på siden mens du redigerte (mer om redigeringskonflikt under).

Redigeringskonflikt[rediger | rediger kilde]

Fare for redigeringskonflikt er størst på artikler som redigeres hyppig (periodevis eller hele tiden). Slike artikler kan være om en hendelse som pågår, eller en person som i en periode omtales mye i media. Hvis du redigerer en slik artikkel og bruker lang tid før du lagrer, er risikoen for redigeringskonflikt større. Ved redigeringskonflikt vises en side med fire deler:

  • En advarsel om redigeringskonflikt øverst på siden.
  • En redigeringsboks som inneholder nåværende versjon (ikke din versjon).
  • En seksjon som viser forskjellen mellom din versjon og nåværende versjon.
  • En redigeringsboks med din versjon nederst på siden.

Den beste måten å håndtere redigeringskonflikter avhenger av omstendighetene. Her er to metoder:

  • Hvis du la til tekst/informasjon kan du kopiere teksten din til for eksempel «Notisblokk» eller lignende. Når teksten din er sikret, går du tilbake til artikkelen (klikk på «Avbryt») og se om det du skrev fortsatt behøves. Hvis ja, gå i redigeringsmodus igjen og legg til teksten/informasjonen på nytt. Ta en forhåndsvisning, og lagre.
  • Hvis du bare gjorde små endringer, klikk på «Avbryt» og se om endringene dine fortsatt er nødvendige. Hvis ja, gå i redigeringsmodus og gjør endringene en gang til.

Hva du ikke skal gjøre:

  • Kopiere din tekst og lime den inn i den øverste boksen. Dette vil fjerne endringene som ble gjort mens du redigerte, noe som må unngås ut i fra antagelsen om at endringene var en forbedring av artikkelen.
Merk
En redigeringskonflikt oppdages først når du forsøker å lagre. Funksjonen «Forhåndsvisning» vil ikke gi beskjed om dette.


Det beste er selvfølgelig å unngå å havne i redigeringskonflikt. Det er flere måter å redusere risikoen til et minimum:

  • Redigér bare et avsnitt istedenfor hele artikkelen (se avsnittet Redigering av avsnitt).
  • Sjekk artikkelens historikk (klikk på fanen «historikk»). Hvis det er mange redigeringer i det siste, gjør heller flere korte (og raske) redigeringer enn å gjøre alt i én stor redigering.
  • Forbered lengre tillegg på forhånd (i for eksempel «Notisblokk») slik at du bare behøver å lime inn teksten før du forhåndsviser og lagrer.

Det finnes også maler som kan brukes for å informere andre brukere om at det foregår større redigeringer på artikkelen. Disse legges inn på toppen av artikkelen. Den ene malen brukes når du skal gjøre større redigeringer i løpet av et kort tidsrom (kortere enn 6 timer).: {{arbeid pågår}} Malen ber andre om å ikke redigere artikkelen mens du holder på, noe som gjør at bruk på populære artikler bør begrenses til et minimum. Hvis du kommer til en artikkel med denne malen, og det ikke har vært gjort endringer de siste 6 timene, er du i din fulle rett til å fjerne den. Den ser slik ut:

Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Det blir ofte redigeringskollisjoner under slikt pågående arbeid, og under større endringer så kan andre bidrag forsvinne. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker.

Hvis du tar en lengre pause fra redigeringen, skal du erstatte {{arbeid pågår}} med {{under utvikling}} slik at ikke artikkelen blir «låst» for andre brukere. Denne malen forteller at det arbeides med artikkelen, men ber ikke andre la være å redigere:

Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Det blir ofte redigeringskollisjoner under slikt pågående arbeid, og under større endringer så kan andre bidrag forsvinne. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker.

Husk å fjerne malene når du er ferdig.

Wiki-kode: Fra redigeringsboks til skjerm[rediger | rediger kilde]

Tidligere i dette kapittelet lærte du hvordan du lager overskrifter, fet skrift og skrift i kursiv. Denne type formattering kalles wiki-kode (engelsk: wiki markup). Senere i denne manualen vil du lære om wiki-kodene du sannsynligvis vil støte på. Som ny bidragsyter er det imidlertid tre ting du bør lære før du fortsetter: å gjenkjenne de forskjellige typene wiki-kode, hvordan maler brukes, og hvordan du lenker til andre artikler på Wikipedia (internlenking).

Forskjellige typer wiki-kode[rediger | rediger kilde]

Ved siden av overskrifter, fet skrift og kursiv vil du komme over følgende wiki-koder når du redigerer artikler:

  • {{mal}} – De doble krøllede parentesene betyr mal. Et eksempel på en mal så du tidligere i dette kapittelet ( {{sandkasse}} ). Maler vil bli gjennomgått senere i dette kapittelet.
  • [[Artikkelnavn]] eller [[Artikkelnavn|annet navn]] – Doble hakeparenteser brukes for å lage internlenker til andre artikler på Wikipedia. Internlenker vil bli beskrevet i neste avsnitt.
  • [http:url] eller [http:url tekst] – Enkle hakeparenteser brukes for å lage lenker til eksterne nettsteder. Eksterne lenker blir gjennomgått i Kapittel 2: Bruk kilder.
  • <ref> tekst evt. med URL (internettadresse) </ref> – Dette er fotnoter eller referanser, hvor det som står mellom <ref> og </ref> er det som blir synlig i fotnote/referanse-listen. For at referansene/fotnotene skal vises, må det et annet sted i artikkelen defineres hvor de skal ligge. Dette gjøres normalt i et avsnitt som kalles «Referanser» eller «Fotnoter», og koden som brukes er {{reflist}} eller <references />.
  • <blockquote> tekst </blockquote> og <math> tall og symboler</math> – Disse er ikke fullt så ofte brukt som de over. Den første er for å fremheve sitater, og den andre brukes for å uttrykke matematiske formler.
  • <!-- Dine kommentarer --> – Det som står mellom <!-- og --> er skjult tekst, og vil ikke være synlig i artikkelen. Kan brukes til for eksempel kommentarer.
Tips
Alle kodene som er nevnt foran må brukes parvis for at de skal fungere. Dette gjelder i prinsippet alle wiki-koder, men et unntak er <br /> som fremtvinger et linjeskift (for eksempel i en mal). Hvis du skriver <br/> eller <br>, er resultatet det samme som å bruke <br />. Sistnevnte er den foretrukne («br» er forkortelse for «break» som i engelsk «line break» - norsk: linjeskift). En enklere måte å legge inn denne koden på er å klikke på knappen med pil ned og til venstre (mellom knappene «str» og «x2») i verktøylinjen over redigeringsboksen: Button enter.png .
  • {| mye tekst og tall med mange loddrette linjer |} – Dette er en tabell. Tabeller er en smule kompliserte, og vil bli gjennomgått i Kapittel 14: Hvordan lage lister og tabeller.
  • En eller flere rader som starter med en stjerne «*» eller et dobbelkryss «#» – Disse tegnene brukes til lage lister. Stjerne gir en liste med en liten blå firkant til venstre, mens dobbelkryss gir en nummerert liste. Lister vil bli gjennomgått i Kapittel 14: Hvordan lage lister og tabeller.
  • [[Kategori:Navn]] – Dette ser ved første øyekast ut som en internlenke, og det er den på sett og vis også. Den blir imidlertid automatisk plassert i bunnen av artikkelen som en internlenke til kategorien som er definert, og føyer artikkelen til kategori-opplistingen. Kategorier gjennomgås i Kapittel 17: Kategorisering av artiklene.

Hvordan lage internlenker[rediger | rediger kilde]

Å lenke mellom artikler på Wikipedia er enkelt, og med god grunn. En internlenke til en annen artikkel kan øke nytteverdien av en artikkel, fordi leserne kan klikke på lenken for å få en forklaring på et ord eller begrep de ikke forstår eller vet så mye om. Internlenken plasseres ved første forekomst av ordet, men ikke på de senere forekomstene (et unntak er i bildetekst og i lange artikler). Leseren bør alltid ha muligheten til å lett finne andre viktige og relaterte artikler.

For å gjøre et ord, navn eller begrep om til en internlenke settes doble hakeparenteser på hver side. For eksempel: [[Winston Churchill]]. I dette tilfellet vil Winston Churchill skifte farge til blå for å indikere at det er en lenke. Hvis ordet eller begrepet du forsøker å lenke til ikke eksisterer, vil fargen bli rød. Hvis en lenke du tilføyer blir rød, kan det være lurt å sjekke om du har stavet riktig, eventuelt om artikkelen kan finnes under et annet navn (se også under). Bortsett fra første bokstav i internlenken, må liten og stor bokstav være brukt identisk som i tittelen på den artikkelen du vil lenke til.

En veldig nyttig funksjon i internlenking er muligheten til å lenke til et annet ord enn det som står i artikkelen din. Hvis du for eksempel i en artikkel skriver «På Kvernes ligger stavkirken like ved den nye kirken», så hadde det vært ønskelig å lenke direkte til Kvernes stavkirke og Kvernes kirke. Dette gjøres ved å bruke vertikal strek (oppe til venstre på norsk tastatur) mellom artikkeltittelen det skal lenkes til og teksten som skal vises. Det gjøres slik:
På Kvernes ligger [[Kvernes stavkirke|stavkirken]] like ved den nye [[Kvernes kirke|kirken]].
Resultatet blir slik: På Kvernes ligger stavkirken like ved den nye kirken.

Den enkleste metoden for å opprette internlenker er å merke teksten som skal lenkes, og klikke på knappen merket med Ab i verktøylinjen over redigeringsboksen.

Å lenke eller ikke lenke...
Internlenker gjør skrivearbeidet enklere, siden det ikke er nødvendig å forklare spesielle ord og uttrykk (det er bare å lenke til den relevante artikkelen), og du kan henvise til masse informasjon angående personer, ting og steder bare ved å bruke internlenker. Dette gjør artiklene mer lettlest, siden lesere med forhåndskunnskaper om emnet kan lese videre uten å få nærmere forklaring på et ord, mens lesere som ikke forstår ordet lett kan klikke på internlenken og få en forklaring.

Det virker derimot mot sin hensikt hvis en stor del av ordene og begrepene i en artikkel er internlenket. På Wikipedia kalles dette «overlenking», og det er uønsket, siden det gir et uoversiktlig inntrykk (relevante internlenker «drukner» i irrelevante), og lesere kan komme til å bruke mer tid på å hoppe mellom artiklene enn å lese den artikkelen de i utgangspunktet ville lese. En måte å illustrere det på er å betrakte internlenker som kryssreferanser i en bok (se). Et tenkt eksempel på overbruk av kryssreferanser i en bok ville være:
Mahatma Gandhi var en fremtredende (se "fremtredende") politisk (se "politisk") og åndelig (se "åndelig") leder (se "leder") av India (se "India") og den Indiske frigjøringsbevegelsen (se "den Indiske frigjøringsbevegelsen").

Her er noen generelle rettesnorer angående internlenking:

  • Ikke lag lenker til vanlige norske ord og uttrykk – Lag lenker til tekniske og fagspesifikke ord og uttrykk.
  • Ikke lag lenker til det samme ordet eller uttrykket flere ganger (unntak kan gjøres i lange artikler).
  • Prøv å unngå å lenke to ord som står ved siden av hverandre. For leseren vil det se ut som det er én og samme lenke (hvis mulig bør du omformulere setningen).


Bruk av maler[rediger | rediger kilde]

Som nevnt tidligere i dette kapittelet, så vil du i redigering av artikler komme over doble krøllete parenteser {{slik}}. Dette er koden for en mal. En mal instruerer programvaren om å hente tekst og formattering som er definert og lagret et annet sted, og legge det til i artikkelteksten når artikkelen vises. Dette er en svært nyttig funksjon, som betyr at du slipper å skrive all koden hver gang innholdet i malen skal brukes. Det eneste som behøves er å kalle opp malen i kildekoden (i redigeringsboksen).

Tidligere i kapittelet har du sett malene {{sandkasse}}, {{Arbeid pågår}}, og {{Under utvikling}}. Det finnes svært mange maler, og her er et eksempel til: {{Trenger referanse}} (forkortelsen {{tr}} har samme virkning). Denne malen forteller programvaren at den skal hente siden Mal:Trenger referanse og føye teksten og formatteringen som ligger der til artikkelteksten. Bruk av denne malen gir følgende resultat:[trenger referanse].

Bruk av maler er utbredt på Wikipedia av flere grunner:

  • Enhetlig utseende - Vedlikeholdsmaler har samme utforming, infobokser har samme grunnleggende utforming, og så videre.
  • Tidsbesparelse - Det er ikke nødvendig å skrive kodingen på nytt hver gang for eksempel en infoboks skal lages, og du trenger ikke kunnskaper om avansert formattering som er nødvendig for å lage en infoboks. Det eneste du trenger å gjøre, er å finne navnet på en passende mal, og plassere navnet mellom doble krøllete parenteser. Programvaren ordner resten.
  • Automatisk oppdatering - Hvis det er enighet om å endre en mal, er det nok å endre én side istedet for å endre alle sidene som bruker malen. Endring av malen vil automatisk endre dens utseende på alle sider som bruker den. Maler som er mye brukt er derfor ofte låst for redigering, for å forhindre vandalisme som med én enkel redigering rammer mange artikler.
  • Kategorisering - Maler kan inkludere tekst som legger artikkelen den er brukt på i en kategori (se Kapittel 18: Bedre artikler – en systematisk tilnærming. På den måten kan du og andre bidragsytere gå til denne kategorien og finne alle artikler som er kategorisert i for eksempel Kategori:Artikler som trenger referanser (bruk av malen {{Trenger referanse}} legger artikkelen i denne kategorien).

Maler finnes som sagt overalt på Wikipedia, og denne brukerveiledningen vil omtale maler i flere av kapitlene, for eksempel:

Maler har som regel komplisert koding som er vanskelig å forstå for nye bidragsytere. Det viktigste å kjenne til på dette stadiet, er to hovedprinsipper om maler:

  • Maler legger til tekst og formattering som er lagret et annet sted. Alt du behøver å gjøre, er å skrive malens navn mellom to doble krøllete parenteser der du vil den skal stå.
  • Hvis malen inneholder parametre, kan du redigere disse på samme måte som du redigerer en hvilken som helst annen tekst, uten å måtte fordype deg i malens kompliserte kode.


Redigering av avsnitt[rediger | rediger kilde]

Uerfarne bidragsytere arbeider ofte på hele artikkelen, selv om endringene bare gjøres i et av avsnittene. Dette gjør det vanskeligere for andre brukere å forstå hva som er endret. I tillegg kan det øke risikoen for redigeringskonflikt (se avsnittet om redigeringskonflikt over). En god regel er derfor: Ikke rediger hele artikkelen hvis du bare skal gjøre endringer i et av avsnittene.

Redigering av enkelt-avsnitt[rediger | rediger kilde]

En sikker indikering på at en artikkel har flere avsnitt er tilstedeværelsen av innholdsfortegnelsen. Artikkelen kan imidlertid ha avsnitt selv om innholdsfortegnelsen ikke vises, siden det trengs minimum 4 overskrifter før den dukker opp. Hvis artikkelen har overskrifter, betyr det at den har avsnitt, og til høyre for overskriften vil det stå en lenke: [rediger]. Denne lenken indikerer at det er et avsnitt som kan redigeres separat, og hvis du klikker på den, vil redigeringsboksen komme opp med bare dette avsnittet. Dette gjør det enklere å holde oversikten (særlig på lange artikler), og reduserer risikoen for redigeringskonflikt (hvis en annen bruker endrer et annet avsnitt i samme artikkel, vil det ikke bli noen konflikt). Forhåndsvisning vil imidlertid kun vise det aktuelle avsnittet.

Tips
Noen ganger er det nødvendig å redigere hele artikkelen. For eksempel hvis du skal flytte på avsnitt, eller legge til referanser (for å forhåndsvise referanselisten). Hvis du skal gjøre endringer i flere avsnitt, kan det være like effektivt å redigere dem hver for seg, som å redigere hele artikkelen. Hvis du ønsker å redigere innledningen (ingressen), vil du oppdage at den ikke har noen redigeringslenke. Det finnes imidlertid fremgangsmåter for å redigere bare innledningen (se under).


Redigering av innledningen (ingressen)[rediger | rediger kilde]

I forrige avsnitt lærte du å redigere bare ett avsnitt om gangen, der det er mulig. Som nevnt, er det ikke noen redigeringslenke på innledningen, noe som tilsynelatende gjør at hele artikkelen må redigeres hvis endringer skal gjøres her. Det er imidlertid mulig å redigere kun innledningen, selv om de fleste bidragsyterne ikke er klar over det. Her er tre forskjellige metoder (hvorav to av dem forutsetter at du er en registrert, innlogget bruker):

Fig. 1-1
0-fanen som kommer opp hvis fremgangsmåte 3 brukes.
  1. Den manuelle måten å gjøre det på krever ikke at brukeren er innlogget. Knepet er som følger: Klikk på rediger-lenken på et avsnittet under innledningen. Gå deretter til adresse-linjen øverst i nettleser-vinduet, og endre tallet etter «....edit&section=» til «0». Trykk Enter, og du redigerer innledningen!
  2. Den mest kompliserte metoden er å legge til JavaScript-kode på JavaScript-siden din (kun for erfarne brukere).
  3. Den enkleste måten er å klikke på «innstillinger» øverst til høyre på siden og velg fanen «Tilleggsfunksjoner». Her haker du av boksen for «Rediger: Legg til en arkfane for å redigere den innledende ingressen (0-seksjonen) til en innholdside», og klikk «Lagre»-knappen nederst på siden. Etter dette vil en ny fane merket «0» dukke opp mellom fanene «rediger» og «historikk» slik som vist i figur 1-1 (hvis den ikke vises, kontrollér at du fortsatt er innlogget, og at du klikket på «Lagre»-knappen før du forlot «innstillinger»-siden). Denne metoden forutsetter altså at du er registrert og innlogget.

Redigere på ordentlig[rediger | rediger kilde]

Nå når du har lest om grunnleggende redigering, og (forhåpentligvis) fulgt trinn-for-trinn-instruksjonene for redigering i sandkassen, er du nesten klar til å begynne å redigere på artikler. Før du går i gang med det, bør du lære litt mer om reglene på Wikipedia.

Språkrettinger vs informasjon[rediger | rediger kilde]

I en grov forenkling er det i hovedsak to typer redigeringer (bortsett fra vandalisme-bekjempelse og andre problem-områder):

  • Omformulering av setninger og/eller endring av formattering, uten å forandre budskapet i artikkelen.
  • Legge til ny informasjon.

Før du begynner å legge til ny informasjon i en artikkel, bør du lese Kapittel 2: Bruk kilder. Hvis du vil begynne med språklige rettinger, les videre.

Noen ord om innhold[rediger | rediger kilde]

Wikipedia har tre grunnleggende regler om artikkelinnhold. To av dem – ingen original forskning og verifiserbarhet – blir omtalt i Kapittel 2: Bruk kilder (neste kapittel). Den tredje – objektivitet (nøytralt ståsted) – er verdt å nevne nå, siden språkrettinger kan vri en tekst vekk fra et nøytralt ståsted.

La oss for eksempelets skyld tenke oss mennesker som jobber i et markedsførings-byrå: Målsettingene er å skrive på en måte som setter produkter, organisasjoner, næringer eller ledere i et best mulig lys. Eller la oss tenke oss språkbruken i en pressemelding fra et politisk parti som prøver å få motparten til å fremstå på en så dårlig måte som mulig. I begge disse tilfellene er skribentene det som på Wikipedia kalles ekstremt partisk, subjektiv eller ikke nøytral (ofte forkortet POV av engelsk: Point of View). Wikipedias bidragsytere er derimot pålagt å følge disse prinsippene:

  • Presentere synspunkter på en måte som står i forhold til (publisert) utbredelse. For eksempel: Marginale teorier som bare støttes av et fåtall, fortjener langt mindre plass i artikkelen enn en veletablert teori som har stor støtte.
  • Presentér andre teorier og synspunkter på en rettferdig måte. Rettferdig måte betyr å presentere hver teoris/synspunkts beste argumenter, samtidig som retorikk fra den ene siden unngås.
  • Skriv uten å være partisk. Den beste måten å oppnå dette på, er å beskrive fakta istedenfor meninger. For eksempel: Istedet for å skrive at «X myrdet Y», som ikke er helt nøytralt (var det selvforsvar?), er det bedre å skrive «X ble funnet skyldig i å ha drept Y», noe som er dokumenterbare fakta.

Wikipedia har mer om dette på siden Wikipedia:Objektivitet (snarvei WP:NPOV). De fleste (muligens alle) bidragsyterne på Wikipedia har sterke meninger om et eller annet. Det kan være kultur, religion, politikk, vitenskap og så videre. Gode bidragsytere unngår problemer ved enten å fokusere på fakta, eller å unngå å redigere på artikler som berører deres egne sterke meninger. Så hvis du er absolutt hundre prosent sikker på at du har rett om et emne, mens mange (kanskje de fleste) andre bidragsyterne på Wikipedia er uenige med deg, er det en god idé å heller redigere en av de andre 200 000 artiklene på Wikipedia som ikke omhandler akkurat dét emnet. (Husk at det finnes massevis med blogger, hjemmesider og wikier utenom Wikipedia der alternative synspunkter er velkomne).

Velge en tilfeldig side[rediger | rediger kilde]

Klar til å redigere? Hvis ja, må du å finne en artikkel som trenger forbedring. En måte å gjøre dette på, er å klikke på «Tilfeldig side» i menyboksen på venstre side av skjermen. Når du klikker på denne lenken, er det en god sjanse for at du havner på en svært kort artikkel (kalt en stubb på Wikipedia), en liste, en artikkel som starter med «XYZ kan ha flere betydninger» fulgt av en liste (pekerside), eller en side om et veldig spesialisert emne. Du kan selvfølgelig redigere disse artiklene, men det er bare å klikke «Tilfeldig side» en gang til og se om du får opp en artikkel som trenger forbedring (eller en artikkel om et emne du har spesielle kunnskaper om).

Tips
Hvis du kommer over vandaliserte artikler, kan Kapittel 7: Rydde etter vandalisering og forsøpling lære deg om hvordan du fjerner vandalisme. Hvis du er helt ny på Wikipedia, er det ikke noe galt i å la det stå, og la andre mer erfarne bidragsytere ordne opp i det.


Artikler som trenger forbedring[rediger | rediger kilde]

En annen metode for å finne artikler som trenger redigering, er å lete blant artikler andre bidragsytere har merket som problematiske. En god plass å lete etter slike artikler er siden Spesial:Siste endringer som nås ved å klikke på «Siste endringer» i menyboksen på venstre side av skjermbildet. Nest øverst står et avsnitt med overskrift i liten tekst: «Her er noen oppgaver du kan utføre». Under er det listet opp noen artikler i hver kategori, og for å finne flere i samme kategori, klikker du på enten på kategori-navnet på begynnelsen av linjen, eller lenken «flere» på slutten av linjen. Hvis du ser en artikkel som virker interessant, er det bare å klikke på dennes tittel, og du er i gang.

Feilstaving eller ikke?
Hvis du kommer over det du tror er en feilstaving, så kontrollér at det ikke dreier seg om en tillatt stavemåte før du retter den. Wikipedia på bokmål aksepterer artikler skrevet både på bokmål og på riksmål (men ikke nynorsk som har egen Wikipedia). Stavereglene er basert på at samme (lovlige) stavemåte skal brukes konsekvent i en og samme artikkel (snø og sne i samme artikkel er feil). Et sted å sjekke stavemåter på bokmål er Korrekturavdelingen.no.