Hjelm (øy)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjelm
Hjelm sett fra det sydligste Djursland.
Geografi
PlasseringI Kattegat ca. 10 km sydøst for Ebeltoft, adskilt fra Djursland ved Hjelm Dyb
Areal 0,62 km²
Lengde 1,4 kilometer
Bredde 0,76 kilometer
Høyeste punkt39 moh. (Fyrbakken)
Administrasjon
LandDanmark
Demografi
BefolkningUbebodd siden 60-tallet
Posisjon
Kart
Hjelm
56°08′00″N 10°48′10″Ø

Hjelm er en liten ubebodd dansk øy i Kattegat ca. 10 km sydøst for Ebeltoft, adskilt fra Djursland ved Hjelm Dyb. Avstanden fra Djursland (Hassensør) er ca. 5 km. Øya har et areal på 0,62 km² og øyas høyeste punkt ligger på Fyrbakken, 39 moh.

Øyas historie[rediger | rediger kilde]

Hjelm har vært bebodd siden steinalderen, men øya kommer først inn i Danmarks historie etter mordet på Erik Klipping i 1286. Øya ble kjent som Marsk Stigs tilfluktssted etter danehofet i pinsen 1287, hvor han og åtte andre ble dømt fredløse for mordet. Dommen har siden vært meget omdiskutert, og de fleste sakkyndige heller mot at det var et justismord.

Fredløse og falskmyntnere[rediger | rediger kilde]

De fredløse søkte hjelp hos den norske kong Eirik II Magnusson, og han leverte tropper og flåtestyrker som plyntret de danske kystbyene fra 1290, med Hjelm som base. Øya ble befestet med hele tre borganlegg: Fyrbakken, Kastelbakken og den noe mindre Skådebakken, bygget fortrinnsvis av tre, slik at de dannet en trekant på den sydlige delen av øyas ca. 40 m høye morenebakke. Borgene var beskyttet av vollgraver og palisader. Kampplassene ble siste undersøkt arkeologisk i 1999 og 2000.

Foruten å være base for en flåte, ble Hjelm også brukt til falskmyntneri. De danske myntene hadde på den tiden kun et sølvinnhold på omkring ti prosent — resten var kobber — men på hjelm lagde man mynter i rent kobber. Ved å dyppe myntene i en ammoniakkholdig oppløsning (f. eks. med urin) kunne man danne et tynt skinnende lag på dem, slik at de lignet på sølvmynter. De falske myntene finnes i dag på flere museer, blant annet i Ebeltoft.

Marsk Stig døde på Hjelm i 1293, og den danske kongen Erik Menved fikk muligheten til å inngå en fredsavtale med Eirik II Magnusson i 1295. Nordmennene fikk lov til å beholde Hjelm, og de overlevende fredløse kunne vende hjem. Til gjengjeld skulle plyndringstogene og falskmyntneriet innstilles. Avtalen holdt tilsynelatende.

I 1306 følte Erik Menved seg sterk nok til å bryte avtalen og ta tilbake øyen. En større styrke ble sendt til øya, og den lille norske garnisonen kapitulerte etter en kort kamp, hvorpå troppene fikk lov til å seile hjem til Norge. I Christoffer 2.s håndfestning 1320 ble de dømte rehabilitert, og de — eller deres arvinger — fikk de konfiskerte eiendommene tilbake.

Bønder og fyrvoktere[rediger | rediger kilde]

Etter dette forsvant Hjelm ut av storpolitikken igjen. De ble i mange år drevet hestestutteri og landbruk på øya. I 1856 ble det bygd et fyr på kampstedet Fyrbakken, som voktes av fyrmester og fyrassistent.

I begynnelsen av 1900-tallet bodde der 10 – 30 personer på Hjelm, men øya ble langsomt avfolket etter andre verdenskrig. Siden slutten av 1960-tallet, da fyret ble automatisert, har øya vært uten faste beboere. Øya er i dag eid av en familiekrets, bortsett fra et område rundt fyret.

Selv om fyret ble automatisert, måtte det fremdeles kontrolleres en gang i måneden, blant annet i forbindelse med drivstoffylling. Dette ble et problem da øyens anløpsmolo raste sammen, og man måtte bruke en ekstra båt for å komme i land. Derfor oppstod der en tanke om at fyret kunne drives ved hjelp av solenergi. I 2005 ble det satt opp et solcelle-anlegg, slik at det kun er nødvendig med to årlige besøk.

For å spare kostnader på vedlikehold ble fyrbygningene revet i 2007, slik at kun tårnet står igjen.

Ut over fyrtårn og et mindre maskinhus er det to private beboelseseiendommer på øya, deriblant et tidligere gårdsbruk som ble nedlagt rundt 1960.

Solcellepaneler på Hjelm, fotografert i 2005.

Hjelm i folkevisen[rediger | rediger kilde]

Eldre bilde av Hjelm

Byggingen av borgene på Hjelm og plyndringstoktene som utgikk fra øya, samt myten om Erik Klippings misbruk av Marsk Stigs hustru, fru Ingeborg — som motiv for Marskens hevn — har satt varige spor i form av en lang rekke folkeviser. Et par av de kjente versene lyder:

Den bonde han ganger på marken ud
og så han der sit korn:
Hjælp os Gud Fader i Himmerig
og haver nu Hjelm fået Horn

Marsk Stig drog op til sin væne hustru,
og han bygger Hjelm så fast,
han skøtter hverken bøsse eller pil
og heller ikke blidekast

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]