Hjalmar Krag
| Hjalmar Krag | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juli 1867 Vestre Aker | ||
| Død | 25. apr. 1954 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Den militære høyskole | ||
| Far | Hans Hagerup Krag | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hjalmar Krag (født 2. juli 1867 i Vestre Aker, død 25. april 1954) var en norsk offiser, idrettsleder og Kong Haakon VIIs første adjutant.[1]
Han vokste opp i Oslo der han etter examen artium 1886 meldte seg inn i SK Ull (etablert 1883). Krag var offiser frem til 1912 da han hadde blitt major, og gjort unna Den militære høyskole i 1893. Han var nevø av Ole Herman Krag (1837–1916) som omkring 1890 hadde funnet opp Krag-Jørgensen (gevær). Krag var fra 1896 til 1897 ansatt ved geværkontrollen hos den store våpenprodusenten Österreichische Waffenfabriksgesellschaf (etablert 1864), i dag kjent som Steyr Mannlicher. De hadde i 1895 fått kontrakt på produksjon av tyve tusen Krag-Jørgensen med bajonett.[2] Vel tilbake derfra jobbet han ved Krigsskolen som lærer i skyting.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble han adjutant til den nyinnsatte Kong Haakon VII (1872–1957), mens kona Mimi var hoffdame ad interim (inntil videre) for Dronning Maud (1869–1938). Begge mottok kroningsmedaljen 1906 for å ha vært med på forberedelsene. Han mistet denne jobben i 1908, men fikk i stedet jobbe for landkadettkompaniet inntil han i 1913 måtte slutte som offiser.
Krag satset fra 1913 på et privat agentur, Hj. Krag som solgte brukt krigsmateriell fra den første verdenskrig, foruten agentur for det tyske optikkfirmaet Carl Zeiss AG og Krupp (konsern). I 1945 måtte Krag se det solgt til elektroingeniøren Lorentz Gjersøe (1893–1967), en redersønn som etter fem år hos Heyerdahl A/S hadde sluttet seg til firmaet i 1921.[3]
Krag var kongelig tilsynsmester (revisor) ved de kongelige hestestaller fra 1905 til 1940 da krigen brøt ut. Kongen beordret ham i 1919 til å sitte i Norges skytterstyre. Samme året tiltrådte Krag som president i Norges Landsforbund for Idræt, i dag kjent som Norges idrettsforbund og var derved formann for den norske olympiske komité. Han ga seg i 1925. For alt dette fikk han St. Olavs Orden i 1935 pluss mange utenlandske ordener.
Krag var sønn av veidirektør Hans Hagerup Krag (1829–1907) og Anna Petersen. I 1896 ble han gift med Claudine Emilie (Mimi) Heiberg (1872–1968) av Heiberg-slekten. Hun var oppvokst på Bjølsen hovedgård og datter av juristen Carl Johan Heiberg (1844–1914) og dyreaktivisten[4] Claudine Sophie Emilie Meinich (1850–1932). Kona ble altså hoffdame og skrev flere kokebøker.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hjalmar Krag i Hvem er Hvem, 1948.
- ^ Norheim, Per Terje (1941-) (2000). Våpen i Norge: fra spyd og luntelåsmuskett, til Krag-Jørgensen og bajonett. [Oslo]: Damm. ISBN 8251205239.
- ^ Lorentz E. Gjersøe i Lokalhistoriewiki.
- ^ Munthe, C. M. (1875-1939) (1958). Vore fælles ahner. Oslo: Børsums forlag og antikvariat.
- ^ Se nasjonalbiblioteket for konas bøker
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hjalmar Krag – Olympedia