Historikerens feilslutning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Historikerens feilslutning er logisk feilslutning som oppstår når en antar at beslutningstakere i fortiden fra det samme perspektiv og har den samme informasjon som de som i senere tid som analyserer avgjørelsen. Det må ikke forveksles med presentisme, en måte å analysere historiske hendelser hvor dagens ideer (som for eksempel moralske standarder) projiseres inn i fortiden.

Feilslutningen var beskrevet i 1970 av David Hackett Fischer, som foreslo at den var analog med William James' psykologens feilslutning. Fisher foreslo ikke at historikere skulle unnlate retrospektiv analyse i arbeidet deres, men han minnet historikere på at personer ikke var i stand til å se inn i fremtiden. Som eksempel trakk han frem det velkjente argumentet at Japans overraskelsesangrepPearl Harbor skulle ha blitt avslørt i USA på grunn av de mange indikatorene på at et angrep var nært forestående. Hva dette argumentet overser, hevder Fisher, er at det var mange motstridende tegn som antydet andre teorier. Bare retrospektivt blir advarslene sett på som åpenbare, tegn som peker i andre retninger blir som regel oversett.

Eksempelvis har David Aaronovich kritisert blant annet konspirasjonteoretikere for å anvende historikerens feilslutning i amerikanske myndigheters reaksjon på terrorangrepene 11. september 2001. Konspirasjonsteoretikerne spør seg om hvorfor ikke flyene ble skutt ned eller hvorfor ikke Pentagon ble evakuert. Problemet er at ingen tidligere har benyttet seg av fly til å styrte inn i bygninger og man visste ikke på denne tiden at Flight 77 ville treffe Pentagon, andre mål var også mulige.

Innen militærhistorie bruker historikere av og til det som kalles krigståketeknikken, for å forsøke å unngå historikerens feilslutning. Her blir handlinger og avgjørelser kun evaluert ut fra hva personen visste på denne tiden og ikke fremtidige hendelser som personen ikke kunne ha kjent til. Ifølge Fisher var denne teknikken utviklet av den amerikanske historikeren Douglas Southall Freeman i hans biografier om Robert E. Lee og George Washington.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fischer, David Hackett (1970): Historians' Fallacies: Toward a Logic of Historical Thought. New York: Harper Torchbooks, s. 209–213.
  • Aaronovich, David (2009): «Voodoo Histories: The Role of the Conspiracy Theory» i: Shaping Modern History, Jonathan Cape, s. 256-258