Historien om Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Historien om Norge
Generell informasjon
SjangerDokumentar, faktaprogram
Prod.landNorge
Sendeår2003
Sesonger2
Episoder16
Lengde30 (per episode)
Lengdeca 8 timer (totalt)
SpråkNorsk
Foran kamera
ProgramlederKarsten Alnæs
Bak kamera
ProdusentMarc Åkerblom
ManusJan Toreg
Karsten Alnæs
RegiMark Åkerblom
Prod.selskapRubicon TV
NRK Kulturavdelingen
Sending
Periode23. mars21. des. 2003
TV-kanalNRK1
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3
Eksterne lenker
IMDb

Historien om Norge er en norsk TV-serie som gikk på NRK1 i 2003. Serien omhandlet Norges historie og tok for seg begynnelsen av den norske Middelalderen på 1100-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Programleder og forteller for serien var Karsten Alnæs. Han var også forfatter av bokserien med samme navn som TV-serien var basert på.[1] Serien ble sendt på søndager.

Innspillingen av serien startet høsten 2000.[2] Det ble laget flere originale tegninger som skulle illustrerer steder, hendelser og episoder i serien. Disse ble laget av Esther M. Bjørneboe.[2]

Første sesong hadde et seersnitt på rundt 600 000.[3]

Episoder[rediger | rediger kilde]

1. Kong Sverre

Borgerkrigene har lenge herjet i Norge, men i 1163 ser det for første gang ut til at stormennene og kirken kan samles om en felles konge for landet, Magnus Erlingsson. Da trer det fram en ukjent mann som hevder å være kongssønn. Som en David mot Goliat kjemper han for tronen. Med seg har han en fillete krigerflokk kalt Birkebeinerne.

2. Storhetstid

I 1258 ble det inngått en allianse mellom det norske og et av de spanske kongehus. Kong Håkon Håkonssons datter Kristina reiste til Castilla for å gifte seg med prins Don Felipe, broren til den mektige kong Alfonso X. Samtidig nærmer Norge seg Europa, både politisk og kulturelt. Bøker blir skrevet, musikk komponert, og bygninger som Nidarosdomen og Håkonshallen vitner om norsk storhetstid.

3. Svartedauden

Det er 1349, og svartedauden har kommet til Norge. Ingen vet hvordan smitten blir overført, og panikken og fortvilelsen brer seg. I stedet for å jakte på rotta som er årsaken til smitten, ber man til helgener eller renser kroppen med ild. Imens raser pesten nådeløst videre.

4. Erotikk, lyst og lengsel

Vi er i Lom en gang på 1200-tallet. Gudny og Kolbeins kjærlighet er intens. Denne episoden handler om ekteskapets vilkår i middelalderen, om kyskhet, impotens, sjalusi og homofil kjærlighet.

5. I heksenes rike

I Finnmark i 1617 pisker dommere fram et bilde av kvinnen som vondt vesen. Et av ofrene er Kirsten Søfrensdatter. Hun blir beskyldt for å være trollkvinnens admiral, og i skikkelsen av en tispe skal hun ha hatt samleie med Satan selv. Ellers er det bygdefolket selv som driver mest med heksejakt, som på Vestlandet i 1640-årene.

6. Opprør!

På slutten av 1700-tallet reiser bonden Kristian Lofthus til kronprins Fredrik i København. Han forteller kronprinsen hvordan borgerne på Sørlandet skor seg på fattige bønder. Lofthus blir oppmuntret til å kjempe mot urettferdigheten. Lite ante kronprinsen at han dermed var med på å sette i gang en hel opprørsbevegelse i Norge.

7. Kniven, æren og straffen

På 1500-tallet var det vanlig å ty til kniv og øks når ens ære ble krenket. Det fikk ofte skjebnesvangre følger på de mange vertshusene. Men straffen kunne også bli hard for drapsmenn, som da bøddelen Samson Isberg hogde hodene av to drapsmenn på Etterstadsletta i Kristiania.

8. En nådeløs tid

En fortelling om den norske allmuens møte med nådeløse embetsmenn på 1600-tallet. Tjenestejenta Anne føder et dødfødt barn. Uten støtte fra familie eller andre, blir hun presset til å tilstå et fosterdrap hun ikke har begått.

9. Liv og død

Karsten Alnæs tar oss med til det katolske Norge på 12-1300-tallet. Livet var kort og døden nær – gjennomsnittlig levealder var bare 25 år.

10. Den norske underklassen

Alnæs gir oss et innblikk i livet til norske småkårsfolk, og lar oss blant annet bli kjent med eventyrfortelleren Lars Hansen, en farløs husmannsgutt som ble sett på som en tilbakestående krøpling, men som har gitt oss våre mest kjente folkeeventyr.

11. En presset kultur

Alnæs tar oss med til Finnmark 1627. Kvive Baardsen står på tinget i Hasvåg, tiltalt for trolldom.

12. I gode og onde dager

Alette Sofie ble tvunget til å gifte seg med en eldre, velstående kjøpmann. Karsten Alnæs tar opp kjærlighetens kår i 1700-tallets Norge.

13. Forliset

Alnæs gir oss denne gang et innblikk i matroslivet i seilskutetidas Norge, en tid som har betydd svært mye for landets velstand og gjorde oss til verdens tredje største sjøfartsnasjon.

14. Den store omvelteren

Alnæs lar oss bli kjent med den visjonære og radikale Hans Nielsen Hauge. Hauges opplevelser sommeren 1796 førte til en omveltning som har preget norsk historie på flere måter.

15. Eventyret om skreien

Alnæs gir oss et historisk bilde av skreifisket, som har gitt svimlende gevinster til den som hadde hellet med seg og døden til dem som ble sviktet av lykken.

16. 1814 – mirakelåret

Karsten Alnæs tar oss med til «mirakelåret» 1814 da Norge kjempet for sin nyvunne selvstendighet, en kamp som kunne fått en katastrofal utgang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Historien om Norge - på nett». NRK. 16.10.2003. Besøkt 27. september 2016. 
  2. ^ a b «NRK.no - Historien om Norge». www.nrk.no. Besøkt 27. september 2016. 
  3. ^ «NRK.no - Historien om Norge». www.nrk.no. 5.5.2008. Besøkt 27. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]