Historien om Kieu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bokperm av Đoạn Trường Tân Thanh utgitt i nôm-skrift, 1905

Historien om Kiều, eller Kim Vân Kiều, er et epos på vers skrevet av Nguyễn Du (1765–1820), en populære og stor poet i Vietnam. Eposet er av mange regnet for å være det viktigste verket i vietnamesisk litteratur. Den vietnamesiske originaltittelen er Đoạn Trường Tân Thanh (斷腸新聲), som bokstavelig betyr En ny gråt fra et knust hjerte, men er bedre kjent som Truyện Kiều (傳翹), Kiềus historie.

Eposets 3254 vers er skrevet med en metrikk hvor versparene har seks stavelser i førsta rad og åtte i den andre. Den folkelige talemåte veksler med klassisk litterær uttrykksmåte, bugner av spesielle uttrykk, hentydninger til legender, gamle dikt og fortellinger. Selv ulærde i Nguyễn Dus samtid, landsens folk og fiskere, elsket Kiều, kunne lange stykker utenat og likte å deklamere favorittene. Kvinner synger den ofte som voggesanger, ungjenter konsulterer den om sin egen framtid.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

For romanforfattere, poeter, dramatikere, komponister, malere og broderere, er Kiều en rikholdig kilde til inspirasjon og en god modell. Nguyễn Du fant intriger og omstendigheter i den kinesiske prosaromanen Kim Vân Kiều Truyện av Thanh Tâm Tài Nhân, som stemte bra med sine egne tanker, følelser og sinnstilstand. Han hentet mye fra denne til sitt lange dikt, som er skrevet med kinesisk-vietnamesisk nôm-skrift. Likevel fikk det en vietnamesisk karakter, takket være dyktig arrangement, tilpasning og finpussing av Nguyễn Du. Hans verk ble utgitt første gang i 1810-årene under kunstnerpseudonymet Phạm Quý Thích, med tittelen Fortelling om Kiều. Det ble utgitt under pseudonym, fordi verket antydet at den gamle Konfutsianisme-moralen var gal, eller i alle fall hadde en del feil. Noen eksempler:

  • Kiềus problemer er i starten forårsaket av en mandarins grådighet, men mandarinene skulle være være mennesker med høy moral.
  • Rebellen Từ Hải blir framstilt i et veldig positivt lys.
  • Kiều forelsker seg i menn som ikke var valgt for henne av foreldrene. Romantisk kjærlighet var sett på med stor mistenksomhet i konfutsianismen.
  • Kiều forelsker seg i tre forskjellige menn, men en kvinne skulle være tro mot en mann hele livet.

For å unngå sensur og straff, baserte forfatteren fortellingen på kinesiske hendelser, når han skrev om virkeligheten i samtidens vietnamesiske samfunn.

Handling[rediger | rediger kilde]

Hovedpersonen i Nguyễn Dus verk er Kim Vân Kiều, den eldste datteren i en mandarinfamilie. Hun var vakrere, hadde større talent for poesi, maling, deklamering og sang enn alle andre ungjenter. Dessuten var hun en klok og selvoppofrende datter, som alltid var pliktoppfyllende og from overfor foreldrende sine.

Under et besøk ved sin families graver, traff Kiều tilfeldigvis Kim Trọng, en fornem ung herre av adelig familie, og kjenning av hennes bror Vương Quan. Hun ble straks forelsket i ham, uten å vite at han alt hadde vært forelsket i henne lenge, uten å ha funnet en god anledning for å kunne bli kjent med henne.

Etter dette møtet, led Kim Trọng av lengsel, og ønsket svært å se henne igjen. Derfor lette han bevisst etter en utvei, og leide til slutt et rom ved hennes bolig, og fikk seg på den måten en fordelaktig posisjon for å være i forbindelse med henne. Snart erklærte han sin lidenskapelige kjærlighet for henne, som hun gjengjeldte til tross for konfutsianismens etikk, som forbød kjærlighet, og til og med vennskap, mellom unge. Deres kjærlighetsforhold måtte holdes hemmelig, men de utvekslet kjærlighetsløfter og lovte hverandre at de skulle gifte seg.

Men de elskende ble ufrivillig skilt, fordi Kim Trọng måtte dra tilbake til sin hjembygd for å delta i sin onkels begravelse. I mellomtiden skjedde en ulykke i familien til Kiều, og hun ofret sin ungdom og sin første kjærlighet for å redde sin far.

På grunn av en falsk beskyldning, ble Kiềus far innesperret og torturert etter ordre fra en pengegrisk mandarin, hvis underordnede kjøpte opp familiens verdisaker da de kom for å arrestere ham. Kiều solgte seg frivillig, for å skaffe familien den sum som mandarinen krevde for å løslate hennes far. Ved hjelp av en ekteskapsformidler, ble hun konen til den simple Mã Giám Sinh, som satte henne i Tú Bàs bordell.

Før hun forlot sine kjære, ba Kiều sin eldre søster oppfylle løftet om ekteskap til Kim Trọng, i hennes sted. Avskjeden var virkelig smertefull og hjerteskjærende.

I protest mot Tú Bà, som tvang henne til å tilfredsstille horekunder, prøvde Kiều å ta livet av seg med en kniv, men hun døde ikke. Den forræderske kvinnen lot som om hun ga seg, og flyttet henne til et isolert sted. I mellomtiden forberedte hun, sammen med en ussel mann, en felle for å tvinge Kiều til å forbli ved bordellet. En bedrager kom som en elsker og hjalp henne med å rømme, men straks ble hun fanget av Tú Bà og måtte adlyde henne.

En av kundene, Thúc Sinh, ble forelsket i henne, og betalte for hennes frigivelse fra bordellet. Det ettårige harmoniske samlivet med ham gav henne glede og selvsikkerhet. Ulykkeligvis ba herr Thúc, Thúc Sinhs far som kjente til henne, om en lokal mandarins vurdering, med den intensjon å få henne tilbake til bordellet. Etterpå, takket være denne mandarinens medlidenhet og toleranse, og også herr Thúcs, kunne hun nyte et rolig familieliv som konkubine.

Ulykkeligvis ble dette livet gjort slutt på av Hoạn Thư, den svært sjalu konen til Thúc Sinh. Kiều ble fraranet og hentet av henne for å tjene som tjenestepike. Hoạn Thư slo henne mer enn en gang som hevn. Under gildet hun fikk i stand da Thúc Sinh kom hjem, måtte Kiều spille den firestrengers lutten for å opplive dem. Da Hoạn Thư fikk se Kiều storgråte, ba han sin kone spørre om grunnen. Kiều fortalte skriftlig om sin smertelige erfaring og uttrykte ønsket om å leve i en pagode for å frigjøre seg fra sine skylder. Hoạn Thư overdro kopieringen av buddhistiske bønnebøker i det lille tempelet i hagen sin til Kiều. På den måten dyttet hun bevisst Kiều til flukt.

Kiều traff den buddhistiske presten Giác Duyên, som hjalp henne til å få bo hos en kjent buddhist som gikk i pagoden. Uheldigvis for Kiều, så var denne buddhisten et dårlig menneske, og på ny ble hun solgt til et bordell, hvor hun ble kjent med kunden Từ Hải, en berømt, talentfull og djerv helt, som på grunn av kjærlighet giftet seg med henne. Hun fortalte om sitt ulykkelige liv til sin ektemann, og uttrykte et ønske om å betale tilbake takknemlighetsgjelder, og hevne seg på de som hadde dyttet henne ut i ulykke. Hennes ønske ble fullbyrdet av Từ Hải, som rettferdig både straffet og belønnet.

Vel vitende om at Kiều tilstrebet et fredelig familieliv, overtalte mandarin-provinsguvernøren henne listig til å råde sin ektemann til å kapitulere til hoffet, og han forberedte å omringe og legge under seg Từ Hải. På grunn av smerte og anger over sin ektemanns død, som hun selv ufrivillig hadde forårsaket, ville Kiều for tredje gang ta sitt liv, men kunne ikke.

Provinsguvernøren tvang henne til å spille lutt for å glede deltakerne under banketten som ble holdt for å feire seieren over Từ Hải. Etterpå gav han henne til en lokal mandarin, som førte henne til sitt hjem med båt. Hun prøvde å drukne seg i elven, men ble på ny reddet av den godhjertede buddhistiske presten.

Til tross for at hans atskillelse fra Kiều, og også hennes ulykke smertet ham sterkt, oppfylte Kim Trọng hennes anbefaling, og giftet seg med hennes søster og tok vare på hennes foreldre. Likevel anstrengte han seg for å lete etter sin første elskede, som han slett ikke kunne glemme. Da han fikk høre at hun hadde kastet seg i en elv, skyndte han seg dit og traff den buddhistiske presten, som ledet ham til Kiều. Det var en gedigen glede for Kiều, da hun etter 15 ulykkelige år adskilt fra sine kjære, på ny fikk leve sammen med dem igjen.

Hennes søster antydet at hun skulle leve med Kim Trọng, men Kiều var ikke enig under det påskudd at hun ikke lenger var verdig hans kjærlighet og oppmerksomhet. De bestemte seg for å være venner om poesi.

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Til tross for at dette er et verk som nesten er umulig å oversette, ikke bare på grunn av rimene, men også ved at rytmen bygger på tonekontraster, så er det så langt oversatt til sju språk – engelsk, kinesisk, fransk, tysk, japansk, koreansk og svensk. En oversettelse til esperanto er underveis, og skal være ferdig i 2012.