Hišām ibn ʿAbd al-Malik
| Hišām ibn ʿAbd al-Malik | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 691 Damaskus | ||
| Død | 6. feb. 743 Resafa (Umajjadene) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, guvernør, kalif | ||
| Embete |
| ||
| Far | Abd al-Malik | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Al-Walīd I
Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik Yazīd II Maslamah ibn Abd al-Malik Muhammad ibn Abd al-Malik ibn Marwan Marwan ibn Abd al-Malik Sa'id ibn Abd al-Malik Fatima bint Abd al-Malik | ||
| Barn | Mu'awiyah ibn Hisham Sulayman ibn Hisham Sa'id ibn Hisham Maslama ibn Hisham | ||
| Nasjonalitet | Umajjadene | ||
Hišām ibn ʿAbd al-Malik (arabisk: هشام بن عبد الملك; født 691, død 6. februar 743 AD/71-125 AH) var den tiende kalifen av Umajjadekalifatet fra 724 til 743. Hišām var oppkalt etter sin mors far. Da den eldre broren, kalif Yazīd II, døde i 724 arvet han et rike med utallige problemer. Til tross for dette kom hans styre til å bli effektivt, og han klarte å holde sammen Umajjaderiket som en politisk enhet. Hans styre ble langvarig og effektivt, og noen av reformene igangsatt av ʿUmar II fikk nytt liv.
Hišām måtte hanskes med en rekke opprør mot sitt styre, og det var også under Hišām at umajjadene led nederlag mot frankerne i slaget ved Poitiers i 732. Til tross for militære suksesser mot berberske opprørere i Nord-Afrika, mot Zayd ibn ʿAlī og så langt øst som i India, var suksessen mot Det bysantinske riket blandet og hans styrker presset tilbake i Kaukasus og Sentral-Asia, og abbasidene økte stadig sin makt.
| Forgjenger: Yazīd II |
 Umajjadekalif |
Etterfølger: Al-Walīd II |