Hiroo Onoda
| Hiroo Onoda | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 19. mars 1922 (91 år) Japan |
||
| Troskap | Keiserriket Japan | ||
| Tjenestetid | 1941–1974 | ||
| Rang | Fenrik | ||
| Militære slag | Stillehavskrigen | ||
Hiroo Onoda (小野田 寛郎 Onoda Hirō; født 19. mars 1922) er en tidligere japansk etterretningsoffiser for den japanske hæren under andre verdenskrig som ikke overga seg før i 1974.
Innhold |
Militær tjeneste [rediger]
Onoda ble trent opp ved skolen Nakano Gakko, som lå på øya Lubang i Filippinene, og han befant seg der da de allierte gjenvant øya i februar 1945 mot slutten av krigen. Mesteparten av de japanske styrkene ble drept i kamp eller fanget av de allierte styrkene. Onoda og flere andre klarte imidlertid å unnslippe dette ved å gjemme seg i jungelen.
Onoda fortsatte sin kamp ved først å leve i fjellene med tre medsoldater (Yuichi Akatsu, Siochi Shimada og Kinshichi Kozuka). Akatsu overga seg for øvrig til filippinske styrker i 1950, mens Shimada og Kozuka ble drept i trefninger med lokale styrker i henholdsvis 1954 og 1972, noe som gjorde at Onoda ble overlatt til seg selv i fjellene. Han nektet å overgi seg i 29 år og avviste et hvert forsøk på å overbevise han om at krigen var endelig over. I 1959 ble Onoda erklært offisielt død i hjemlandet Japan.
Norio Suzuki var den japanske studenten som fant igjen Onoda, men han klarte ikke å få overbevist Onoda om at krigen var over hvis ikke han fikk ordre om å legge ned våpnene fra sin øverstkommanderende offiser. Suzuki tilba seg å hjelpe og returnerte til Japan med fotografier tatt av han selv sammen med Onoda for å bevise at sistnevnte var i live. I 1974 sporet den japanske regjeringen opp Onodas øverstkommanderende offiser, major Taniguchi, som siden krigen hadde blitt bokselger. Han fløy så til Lubang og informerte Onoda om nederlaget og overgivelsen av Japan, og beordret ham til å legge ned våpnene sine.
Fenrik Onoda kom frem fra jungelen 29 år etter avslutningen på andre verdenskrig og aksepterte sin øverstkommanderendes ordre om å overgi seg i sin uniform, med sitt sverd, en velfungerende rifle, 500 skudd med ammunisjon og flere håndgranater. Til tross for at han hadde drept rundt 30 filippinske innbyggere på øya og var involvert i flere trefninger med det lokale politiet, var omstendighetene såpass spesielle at Onada fikk en offisiell benådning fra Filippinenes president Ferdinand Marcos.
Livet etter endt tjeneste [rediger]
Etter at Onoda overga seg flyttet han til Brasil hvor han ble en gjeter. Han utga sin selvbiografi No Surrender: My Thirty-Year War rett etter overgivelsen, som var en detaljert beskrivelse av hans liv som geriljasoldat i en krig som var over for lenge siden. Han besøkte øya Lubang igjen i 1996, hvor han også donerte bort penger til den lokale skolen. Etter dette giftet han seg med en japansk kvinne og flyttet tilbake til Japan hvor han etablerte en naturleir for barn. Ved denne leiren lærte Onoda bort det han kunne om overlevelse gjennom ressursbruk og skarpsindighet. I 2008 bor Onoda fortsatt i Japan.
Se også [rediger]
- Shoichi Yokoi
- Nude, et konseptalbum utgitt i 1981 fra progrockbandet Camel som er basert på historien fra Onodas selvbiografi.
Bibliografi [rediger]
- Onoda Hirō: Waga Rubantō no sanjūnen sensō. (Tittel etter engelsk oversettning av Charles S. Terry: No Surrender: My Thirty-Year War.) Kodansha International, Tokyo 1974, ISBN 1557506639.
Eksterne lenker [rediger]
- "The War is Over... Please Come Out": Japansk soldat overgir seg 29 år etter slutten på andre verdenskrig
- Primitiveways.com – "Thirty Years in the Jungle! Could you do it?" Kort biografi (også med Shoichi Yokoi)
- Samninteresting.com – "The Soldier Who Wouldn't Quit" artikkel av Alan Bellows
- "Hey! The War is Over" artikkel av Steve Silverman
