Hirohito av Japan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Keiser Hirohito

Hirohito (født 29. april 1901, død 7. januar 1989) var Japans keiser fra 25. desember 1926 frem til sin død.

Ved begynnelsen av hans styre var Japan allerede en stormakt. Den var verdens niende største økonomi, hadde verdens tredje største marineflåte, og var en av de fem faste medlemmer av Folkeforbundets råd. Hirohito var statsoverhode under Japans fortsatte militarisering, ekspansjon i Kina og senere under Andre Verdenskrig.

Hirohito var keiser under andre verdenskrig, da den japanske krigføringen la under seg store deler av Øst-Asia og Stillehavet, noe som har ledet til diskusjoner om hvor mye ansvar han selv hadde for det som skjedde. Mye av den politiske makten lå hos militærregjeringen (som nærmest kan sammenlignes med en junta). Hirohito hadde likevel innblikk i deres arbeid og planlegging, oftest uten å protestere. Hirohito ble i starten av sin regjeringstid regnet som guddommelig, men frasa seg sin guddommelighet 1. januar 1946. Da han døde, ble han etterfulgt av sin sønn Akihito.

Keisernavnet hans, Shōwa, betyr «opplyst fred», men Shōwa var som keiser under «femtenårskrigen», som man kaller andre verdenskrig i Japan. Som levende gud ble han brukt av militærstyret som et redskap for nasjonalismen. I Vesten blir han ofte ansett som en maktesløs marionettfigur, mens han i noen av Japans naboland anses som en person på linje med Mussolini og Hitler.

Selv om mange ønsket Hirohito dømt for krigsforbrytelser, lot USA, nærmere bestemt general Douglas MacArthur, ham beholde tittel og posisjon under den nye forfatningen. Nå var han imidlertid bare et symbol for staten uten reell myndighet. USAs strategi var å «fortelle japanerne at de og keiseren var blitt lurt av de militære». I virkeligheten hadde Hirohito gitt sin tilslutning til krigens store avgjørelser, også angrepet på Pearl Harbor. Det fantes ingen samlende ledergruppe i Japan under krigen: Hirohito satt alene ved makten.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henrik Arnstad (2010). Skyld, s. 148-9. Spartacus Forlag, Oslo. ISBN 978-82-430-0523-5.
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)