Hiranuma Kiichirō

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hiranuma Kiichirō
平沼 騏一郎
Hiranuma Kiichirō平沼 騏一郎
Født 28. september 1867
Tsuyama, Tokugawa
Død 22. august 1952 (84 år)
Tokyo, Japan
Parti Uavhengig
Japans statsminister
5. januar 1939–30. august 1939
Forgjenger Fumimaro Konoe
Etterfølger Nobuyuki Abe

Baron Hiranuma Kiichirō (født 28. september 1867, død 22. august 1952) var en prominent høyreorientert japansk politiker og statsmann som ble valgt til den 35. statsministeren for Japan og satt i dette embetet fra 5. januar 1939 og frem til 30. august 1939 da han etterfulgte Fumimaro Konoe som hadde vært statsminister siden 1937.

Den kjente japanske politikeren, Takeo Hiranuma, er Hiranumas sønn som han adopterte. Hiranuma ble uteksaminert med en grad innen rettsvitenskap fra Tokyo Imperial University i 1888. Etter endt eksamen fra dette universitetet begynte han rett på en minister-post i det japanske Justisdepartementet. Hiranuma etablert seg fort et rykte som en sterk motstander av den omfattende korrupsjonen innen den japanske regjeringen og han vellykkede håndtering av en rekke høyprofilerte saker.

Hiranuma fungerte som statsadvokat for den japanske Høyesteretten og han var direktør for byrået som omhandlet sivilsaker og kriminelle saker. I 1909, bestemte han dommen mot 25 tidligere og daværende medlemmer av Riksdagen i Japan for bestikkelser av forskjellige japanske bedrifter. Han ble tildelt posten som viseminister for det japanske justisdepartementet i 1911. Hiranuma var sterkt imot daværende statsminister Wakatsuki Reijirō sin innsats angående økonomiske reformer.

Hiranuma var svært frittalende når det gjaldt korrupsjon og og det han mente var umoral innen Japans politiske partier, og denne holdningen ble snart utvidet til å omfatte alt som han oppfattet som truende innflytelse fra utlandet, som f.eks. sosialismen, kommunisme og et liberalt demokrati, samt at han skulle forhindre spredning av det han betraktet som subversive ideologier. I 1921 ble Hiranuma utnevnt til sjef for høyesteretten i Japan.

Hiranuma presset på for Japans tilbaketrekking fra Folkeforbundet. Hiranuma ble utnevnt til statsminister i Japan og hadde denne posisjonen i en kortere periode i 1939. Som statsminister var hans administrasjon dominert av debatten om hvorvidt Japan burde alliere seg med det nasjonalsosialistiske Tyskland for å nøytralisere en eventuell trussel mot Japan fra Sovjetunionen. Hiranuma ønsket en anti-kommunistisk pakt mellom Tyskland og Japan, samtidig som han fryktet at en slik militær allianse ville forplikte Japan til å gå til krig mot USA og Storbritannia hvis tyskerne valgte å erklære krig mot disse. En slik erklæring ville isåfall komme på et tidspunkt da hoveddelen av de japanske væpnede styrkene var engasjert i den andre kinesisk-japanske krigen.

Etter at den andre verdenskrigen var avsluttet ble Hiranuma arrestert av amerikanske militærstyrker og han ble dømt av International Military for krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i det fjerne Østen. Han ble dømt til en livstidsdom i fengsel. Han ble imidlertid løslatt tidlig i 1952, og døde, da han var 85 år gammel, kort tid etter løslatelsen fra fengsel. Hans grav er å finne på Tama kirkegård, som ligger like utenfor Tokyo. Han ble etterfulgt i statsminister-embetet av Nobuyuki Abe som måtte gå av allerede året etter, i 1940.