Hippos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruinene av Hippos
levninger av en søyle.

Hippos er en oldtidsby og i dag et arkeologisk sted i Israel, lokalisert på en høyde med utsyn over Genesaretsjøen. Mellom 200-tallet f.Kr. og 600-tallet e.Kr. var Hippos en gresk-romersk by. Foruten den befestede byen i seg selv, kontrollerte Hippos to havneanlegg ved innsjøen og et område rundt i landsbygda. Hippos var en del av Dekapolis, en sammenslutning av ti byer i romerske Palestina som var kulturelt knyttet mer til den hellenistiske kulturen i Hellas og Romerriket, enn til Midtøsten.

Byen ble etablert som Antiokia Hippos (gresk: Αντιόχεια του Ίππου) av bosettere fra hellenistiske Selevkideriket, og byen er navngitt etter det greske ordet for hest, Hippos, og et tradisjonelt navn på en selvkidehersker, Antiokos. Det arameiske navnet Sussita (hebraisk: סוסיתא‎), ble også tilpasset til hebraisk og betyr også hest, mens det arabiske navnet, Qal'at el-Husn, «festningen til hesten». Andre navn omfatter den alternative stavingen Hippus og den latiniserte versjonen av det greske navnet: Hippum. Den nøyaktige årsaken til hvorfor byen fikk sitt navn knyttet til en hest eller hester generelt, er ikke kjent. [1]

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken Hippos

Hippos ble bygd på en flat høydetopp rundt 2 km øst for og 350 meter over Genesaretsjøen, 144 meter over havnivået, ikke langt fra dagens Kibbutz Ein Gev.[2] Hippos er en del av demilitarisert sonen mellom Syria og Israel før Israel erobret Golanhøyden i seksdagerskrigen i 1967

Historie[rediger | rediger kilde]

Hellenistisk tid[rediger | rediger kilde]

Utgravninger i Hippos av avslørt spor fra bosetning så tidlig som neolittisk tid.[3] Stedet ble bosatt på nytt på 200-tallet f.Kr. av det ptolemeiske kongedømme i Egypt, men om det var en urban bosetning eller en militær utpost er ikke klart. [1] I løpet av denne tiden fungerte Koilesyria (Midtøsten) som en slagmark mellom to hellenistiske dynastier som utgikk fra etterfølgerne til Aleksander den store; selevkidedynastiet i Syria og i øst, og ptolemeerdynastiet i Egypt. Det er sannsynlig at Hippos ble etablert som en grensefestning for ptolemeere ved at det ligger på en meget forsvarsvennlig sted. Byen Hippos ble i seg selv etablert av selevkidekolonister, mest sannsynlig en gang på 100-tallet f.Kr.. Dets fullnavn, Antiokia Hippos (latin: Antiocheia ad Hippum) reflekterer en opprettelse utgått fra Selevkideriket.

Da selevkidene tok besittelse over hele Koilesyria, vokste Hippos til en fullt utviklet polis, en bystat med kontroll over omgivelse rundt. Antiokia Hippos ble forbedret med alle markeringene typisk for en gresk polis: et tempel, en agora (sentral markedsplass), og andre offentlige strukturer. Tilgjengeligheten til vann begrenset størrelsen på hellenistiske Hippos. Borgerne var avhengig av samle vann i cisterner og vannreservoirer for alt deres vann, det begrenset byen fra å vokse i antall innbyggere.

Hasmonernes tid[rediger | rediger kilde]

Makkabeerne]]s opprør førte til et uavhengig jødisk kongedømme under det hasmonske dynasti i 142 f.Kr. I tiden rundt 83-80 f.Kr. førte Alexander Jannaios et hasmonsk krigstokt for å erobre land øst for Jordanelven. I henhold til den jødiske historikeren Josefus, tvang Alexander hele befolkningen i Hippos til å konvertere til jødedommen og la den mannlige delen av befolkningen seg omskjære.

Romersk tid[rediger | rediger kilde]

Kart over byene i Dekapolis og lokaliseringen av Hippos (her stavet Hippus).

I 63 f.Kr. erobret den romerske hærføreren Pompeius hele Koilesyria, inkludert Judea, og avsluttet det hasmonske styret. Pompeius ga selvstyre til rundt ti byer i Koilesyrias østlige grenseområde; denne gruppen, hvor Hippos var en av dem, ble kalt for Dekapolis og ble lagt inn under den romerske provinsen Syria. [1] Under romersk styre ble Hippos gitt en viss grad av selvstyre. Byen preget sine egne mynter, stempelet med et bilde av en hest som betegnelse av byens navn.

Hippos ble gitt til Herodes den store i 37 f.Kr., men havnet tilbake til provinsen Syria i år 4 f.Kr. I henhold til Josefus var Hippos på denne tiden en hedensk by, og var en «rendyrket fiende» av den ny jødiske byen på andre siden av innsjøen, Tiberias. Det reiser en rekke spørsmål da Tiberias ikke ble grunnlagt før rundt 25 år etter Herodes' død ved hans sønn Herodes Antipas i år 20 e.Kr. og oppkalt etter den romerske keiseren Tiberius. Imidlertid må antagelig Hippos ha hatt en del [Jøder|[jødiske]] innbyggere i byen. Josefus rapporterer at under den første jødisk-romerske krig i 66-70 f.Kr., forfulgte Hippos sin jødiske befolkning. Andre jøder fra byen deltok i angrepene på Magdala (det greske navnet av hebraiske Migdal) og andre steder. Hippos selv ble angrepet av opprørere minst en gang.

Etter at romerne hadde slått ned Bar Kokhba-opprøret, opprettet de provinsen Palaestina i 135. Hippos ble en del av denne. Det ble også begynnelsen på Hippos' fremste vekstperiode og framgang. Det ble ombygd i et urbant rutenett, sentrert rundt en lang Decumanus Maximus som gikk øst-vest gjennom byen. Gatene var dekket med hundrevis av røde granittsøyler importert fra Egypt. De store utgiftene som var påkrevd for å frakte disse søylene til Palestina og opp til høyden, er et bevis på byens rikdom i denne perioden. Andre forbedringer var en Kalybe (en helligdom til keiseren), et teater, en odeon, en basilika,[4] og nye bymurer. Den viktigste forbedringer var imidlertid en akvedukt som førte vann inn i Hippos fra kilder på Golanhøyden, 50 km unna. Vannet, samlet i en stor vannbeholder med hvelv, gjorde det mulig for en langt større befolkning å leve i byen.

Den bysantinske tid[rediger | rediger kilde]

De keiserlige omstruktureringene under keiser Diokletian plasserte Hippos inn under provinsen Palestina Secunda, omsluttet av Galilea og Golanhøyden. Da kristendommen ble en offisiell religion i Romerriket, ble Palestina mål for keiserlige subsidier for kirker og klostre, og kristne pilegrimer førte med seg ytterligere inntekter. Industrien ekspanderte og flere luksusvarer ble tilgjengelig for flere av innbyggerne.

Kristendom kom langsomt til Hippos. Det er ingen bevis på noen kristen tilstedeværelse før på 300-tallet. En hedensk grav fra bysantinsk tid av mann ved navn Hermes har blitt funnet rett utenfor bymurene, noe som vitner om relativ sen tilstedeværelse av hedendom her. Gradvis, derimot ble byen kristnet og ble et bispesete ved minst år 359. En biskop Peter av Hippos er listet i det bevarte nedtegnelsene fra kirkeråd i 359 og 362.

Muslimsk tid[rediger | rediger kilde]

Umajjadekalifatet invaderte Palestina på 600-tallet, og fullførte erobringen ved 641. Hippos' nye arabiske herskere tillot borgerne til en viss grad å fortsette med sin tro, men undertrykkelsen førte til at befolkningen og økonomien minsket. Det syvende jordskjelv eller Golanjordskjelvet i 749 la Hippos i grus og byen ble forlatt fullstendig.

Utgravninger[rediger | rediger kilde]

Utsyn over det arkeologiske området.

Den tyske-amerikanske jernbaneingeniøren Gottlieb Schumacher gjorde undersøkelser i Hippos i 1885, skjønt han feilaktig identifiserte ruinene som tilhørende byen Gamala.

De første utgravningene ble utført av de israelske arkeologene Emmanuel Anati, Claire Epstein, Michael Avi-Yona og andre i 1951-1955. De avdekket en del boligbygninger, hovedgaten i øst og en stor bysantinsk kirke som antagelig hadde vært setet for Hippos' biskop. Etter utgravningene overtok Israels forsvar seg av Sussitahøyden for omtrent samme hensikt som oldtidens grekere, som en festning. Den var benyttet som en grenseforsvar mot Syria inntil Golanhøyden ble erobret av Israel under Seksdagerskrigen i 1967.

I 1964 ble Sussitahøyden erklært som en nasjonalpark og i 2004 ble området rundt den, inkludert stedet i seg selv, erklært som det samme. Som følge av en arkeologisk undersøkelse utført i 1999 ble det satt i gang en storstilt vitenskapelig prosjekt med utgravninger og i juli 2010 ble den ellevte sesongen fullført. De første elleve sesongene (2000–2010) var et samarbeid mellom Israel, Polen og USA, ledet i fellesskap av Arthur Segal og Michael Eisenberg fra Universitet i Haifa, Jolanta Młynarczyk og Mariusz Burdajewicz fra Polen, og Mark Schuler fra USA, hver av de utenlandske forskerne representerte egne nasjonale institusjoner. Sommeren 2010 ble det påbegynt en ny sesjon med utgravninger. Hovedområdet var odeion, basilikaen, nordøst-kirken, og de boligkvarterene rundt, to bad, forsvarmuren og befestningene ved siden av og nekropolis. Sesongen 2012 har fokus på den romerske basilikaen, det romersk-bysantinske sørlige badehuset, og boligområdet nordøst.[5]

Målet for ekspedisjonen er å avdekke hele oldtidsbyen, gatenettverket, de fremste sekulære og religiøse bygningene, foruten også bolighusene. Det er også håp om å gjøre undersøkelser og utgravninger av to nekropolis lokalisert i sør og sørøst for byen. Forholdet mellom byen og landsbygda rundt er også en del av prosjektet, særlig for området som strekker seg mellom byen og innsjøen. Det skal også gjøres undersøkelser ved innsjøens bredder for å etablere den nøyaktige posisjonen for Hippos' havn.[6]

Kristen tradisjon[rediger | rediger kilde]

I Det nye testamente i Bibelen hvor Jesus Kristus nevner «En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules», en av metaforene om «Jordens salt og verdens lys»,[7] kan være en henvisning til Hippos. I tillegg nevnes et mirakel i Markus 5 og Lukas 8 som også kan være knyttet til Hippos.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Segal, Arthur; Eisenberg, Michael (mai/juni 2006): «The Spade Hits Sussita» i: Biblical Archaeology Review 32 (3), s. 41–51, 78.
  2. ^ Segal, Arthur; Eisenberg, Michael (juni 2007): «Sussita-Hippos of the Decapolis: Town Planning and Architecture of a Roman-Byzantine City» i: Near Eastern Archaeology 70 (2), s. 86–107. ISSN 1094-2076.
  3. ^ Segal A., Młynarczyk J., Burdajewicz M., Schuler M., Eisenberg M. (2009): Hippos – Sussita Tenth Season of Excavations. Zinmans institutt for arkeologi, Universitet i Haifa. s. 51.
  4. ^ «1,500-year-old treasure». Universitet i Haifa. 10. september 2009.
  5. ^ «Hippos (Sussita): Archaeology Field School - July 2012» (PDF). Hippos (Sussita), Utgravningsprosjekt.
  6. ^ «Hippos (Sussita) Excavation Project». Universitet i Haifa.
  7. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 5:13–16

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Segal, Arthur & Eisenberg, Michael (mars 2012): «Unearthing Sussita» i: Popular Archaeology.
  • Bagatti, Bellarmino (2001): «Hippos-Susita, an Ancient Episcopal See» i: Ancient Christian Villages of Galilee. Jerusalem: Franciscan Printing Press, s. 59–66.
  • Chancey, Mark A. & Porter, Adam (desember 2001): «The Archaeology of Roman Palestine» i: Near Eastern Archaeology, Vol. 64, No. 4. s. 164–198.
  • Epstein, Claire (1993): «Hippos (Sussita)» i: The New Encyclopedia of Archaeological Excavations in the Holy Land. Vol. 2. Red. Ephraim Stern. Jerusalem: Israel Exploration Society & Carta.
  • Parker, S. Thomas (September 1999): «The Byzantine Period: An Empire’s New Holy Land» i: Near Eastern Archaeology, Vol. 62, No. 3. s. 134–171.
  • Russell, Kenneth W. (1982): «The Earthquake Chronology of Palestine and Northwest Arabia from the 2nd through the Mid-8th Century A.D.» i: Bulletin of the American Schools of Oriental Research, No. 260. s. 37–53.
  • Segal, Arthur (2000): «Hippos (Sussita) Excavation Project: First Season; July 2000» i: The Bible and Interpretation.
  • Segal, Arthur (2001): «Hippos-Sussita Excavation Project: The Second Season; July 2001». The Bible and Interpretation.
  • Segal, Arthur; Eisenberg, Michael (2002): «Hippos-Sussita Excavation Project: The Third Season». The Bible and Interpretation.
  • Segal, Arthur; Eisenberg, Michael (2003): "Hippos-Sussita Excavation Project: The Fourth Season". The Bible and Interpretation.
  • Tzaferis, Vassilios (Sep/okt 1990): «Sussita Awaits the Spade» 16 (5). Biblical Archaeology Review.

Ekstern lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hippos – bilder, video eller lyd