Himmelskönig, sei willkommen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182) er en kirkekantate av Johann Sebastian Bach.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Da Bach ble konsertmester ved hoffet i Weimar var en av hans plikter å skrive en ny kantate i måneden. Kantaten Himmelskönig sei willkommen er med stor sannsynlighet den første av disse oppdragene for Weimar. Tekstens stil peker mot Salomon Franck; på denne tiden arbeidet han hovedsakelig for Weimar-hoffet, men noe entydig belegg for at han er tekstforfatter finnes ikke. Antakelig ble kantaten uroppført i Weimar Schlosskapelle palmesøndag 25. mars 1714.

Tematikk[rediger | rediger kilde]

I tråd bestemmelsene for palmesøndag er kantatens tema Jesu inntog i Jerusalem og begynnelsen på den stille uke. Den troende kristne oppfordres til å takke for Jesu offer med å vie sitt hjerte til Guds sønn og Jesu lidelse.

Besetning[rediger | rediger kilde]

Særtrekk[rediger | rediger kilde]

Verket markerer begynnelsen på Bachs overgang fra det tradisjonelle kantatemønster basert på 1600-tallets koralkonsert til den moderne kantateformen hovedsakelig basert på italiensk innflytelse. Den knappe instrumenteringen med blokkfløyte og et lite ensemble er en arv fra den den gamle stilen, likeså resitativets underordnede rolle; i dette verket brukes resitativ kortvarig og bare en eneste gang i form av et bibelord. Trekk fra den nye stilen er den italiensk inspirerte ledende solofiolinen og den utpregede rollen de tre påfølgende kontemplative ariene i da capoform spiller. Bach var ennå ung, men lykkes på en imponerende måte å uttrykke tekstens mening – også enkeltord – ved hjelp av de forskjelligste musikalske virkemidler. Han brukte hovedsakelig musikalske affekt-formler som stammer fra italiensk opera. Et eksempel på dette er mollharmoniene som han bruker i sluttkoret på ordet «Leiden» (lidelse).

Et interessant trekk er at den første satsen (sonata) består av de (rytmisk endrede) første åtte tonene av koralen O Ewigkeit, du Donnerwort. Bach brukte denne koralen i flere andre verk, blant annet i kantatene BWV 20 og BWV 60, som begge bærer koralens tittel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]