Himmelens tempel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

På en forhøyning av hvit marmor ligger det sirkelformede tempelet og lyser mot sitt blå glaserte tegltak, opp mot Beijings himmel som et unikt eksempel på Kinas tradisjonelle arkitektur.

Himmelens Tempel (forenklet kinesisk: 天坛; tradisjonell kinesisk: 天壇; pinyin: Tiāntán; mandsju: Abkai mukdehun) i Beijing sto ferdig i år 1420 e.Kr. og er laget i tre. Den regnes for å være en av de vakreste bygningene i Kina. Tempelet er utformet som et møtested mellom himmel og jord – den menneskelige verden og gudenes verden. Forhøyningen tempelet sto på, hadde fire kanter som skulle symbolisere de fire verdenshjørnene, mens tempelet var rundt og skulle symbolisere himmelen. Arkitekturen er klassisk Ming.

Bindeleddet mellom himmelen og jorden var keiseren av Kina, for han var himmelens sønn. To ganger i året gjennom fem hundre år ble keiseren båret fra Den Forbudte By, i bærestol på en vei bestrødd med gul sand til tempelet for å faste og be i tre dager til himmelens makter, for å sikre det enorme Kina gode avlinger i det kommende året.

I disse dager er den store Tiantan-parken som omgir Himmelens Tempel med gamle furutrær svært populær blant byens befolkning. Her driver de med morgengymmnastikk, spiller badminton, danser, går på turer med fugler i bur, sender opp drager, eller rett og slett sitter på plenen og drikker medbragt te.

Temple of Heaven, Beijing, China - 010.jpg