Hillsborough Castle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hillsborough Castle er en herregård og kongelig residens i Down i Nord-Irland. Den brukes til daglig av monarkens offisielle representant i provinsen, ministeren for Nord-Irland, av medlemmer av kongefamilien når de besøker Nord-Irland, og av prominente internasjonale gjester. Fra 1922 til 1972 var herregården offisiell bolig for Nord-Irlands guvernør, et embete som ble avskaffet i 1973.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Til tross for navnet er ikke Hillsborough Castle et slott. Det er en georgiansk herregård, som ble reist i det 18. århundre for markien av Downshires slekt. Den sjette markien soldte det i 1922 til den britiske regjeringen. Dette løste et praktisk problem for regjeringen: Gjennom Government of Ireland Act 1920 hadde Nord-Irland blitt opprettet, med Irlands stattholder som utøvende myndighet for både Nord-Irland og Sør-Irland. Da Den anglo-irske traktat av 1921 i praksis avskaffet papirstaten Sør-Irland og i stedet opprettet Den irske fristat forsvant denne felles myndigheten, og guvernørembetet ble opprettet i stedet. Visekongens residens i Dublin var ikke lenger mulig å bruke av både praktiske og politiske årsaker, og man trengte derfor å raskt finne en passende residens. Selv om Hillsborough ligger utenfor hovedstaden Belfast var det passende, og etter renovasjon kunne den første guvernøren, James Albert Edward Hamilton, 3. hertug av Abercorn flytte inn i 1925.

Statssekretærens bolig[rediger | rediger kilde]

Da Stormontparlamentet ble oppløst i 1971 ble også alle regjeringsposter i Nord-Irland avskaffet. Guvernør- og statsministerembetene ble kombinert i den nye ministerposten for Nord-Irland, og Hillsborough ble ministerens offisielle residens. Juniorministre fikk også leiligheter der, samt at det finnes leiligheter for kongefamilien og gjester.

Elizabeth II og Philip, hertug av Edinburgh bodde p¨å Hillsborough under dronningens gulljubileumsreise i 2002.

Fredsprosessen[rediger | rediger kilde]

Den anglo-irske avtale ble undertegnet på Hillsborough i 1985. Dette skulle vise seg å være kontroversielt; mens den irske statsministeren Garret FitzGerald hadde trodd av valget av sted ville tilfredsstille unionistene, var det i stedet mange som ble fornærmet over at tronrommet ble brukt til å undertegne det de så som en forrædersk avtale.

Senere ble mange av samtalene som førte frem til Belfastavtalen i 1998 ført på Hillsborough. Selve undertegningen skjedde på Stormont.

Statsråden Mo Mowlam var den første ministeren for Nord-Irland som åpnet eiendommen for publikum. Tidligere ministre hadde ikke kunnet gjøre dette av frykt for angrep fra IRA. Sikkerhetstiltakene er fortsatt strenge, med blant annet skuddsikkert glass i plastkarmer i alle vinduer på de sidene publikum har adgang til.