Hildur Hølvold

Hildur Hølvold
Født		28. sep. 1909 Vardø
Død		5. sep. 2002 (92 år) Sør-Varanger
Ektefelle		Gotfred Johan Hølvold
Nasjonalitet		Norsk

Hildur Hølvold (født 28. september 1909 i Vardø, død 5. september 2002) var en av de norske stemmene i Radio Moskva under den andre verdenskrig. Hun var gift med Gotfred Johan Hølvold, en av NKPs mest sentrale tillitsmenn og stortingsrepresentant etter krigen.

Hun var datter av Anna Berntsen fra Vardø og Hans Berg Berntsen, en fisker fra Vaagen i Lofoten. Hun fikk først navnet Hildur Berntsen, senere brukte familien og Hildur etternavnet Berg - til hun giftet seg og fikk mannens navn Hølvold.

Da krigen kom til Norge var mannen en av de fremste og mest kjente NKP-tillitsmenn i landet. Han hadde vært redaktør i NKP-avisene Finnmark Fremtid og Nordlands Arbeiderblad, hadde bakgrunn fra Lenin-skolen i Moskva på 1930-tallet og var i realiteten en betrodd Komintern-mann. Da de tyske okkupantene rykket inn i landet var famlien utsatt. Liksom flere andre sentrale NKP-ere i Nord-Norge besluttet de tidlig på høsten 1940 å dra østover og søke tilflukt i Sovjet.

Flyktning i Sovjet

På flukten fikk Hølvold-familien og deres to små barn følge av Hildurs bror Gunnar Berg og kona hans Solveig Berg. I slutten av august ble flyktningene satt i land på Fiskerhalvøya i Sovjet. Det sovjetiske grensepolitiet fengslet ofte folk som kom, og behandlet dem i utgangspunktet som potensielle spioner. Gotfred Hølvolds posisjon som en betrodd NKP- og Komintern-mann bidro sannsynligvis til at hans flyktningegruppe fikk en blidere mottagelse. Nordmennene ble snart fraktet sørover, og bosatt i et jordbrukskollektiv ved tettstedet Apatity om lag midt på Kolahalvøya. Der ble det etablert en «norsk koloni», som etter hvert var på vel 70 personer. Der levde de i heller kummerlige kår, og livet ble neppe lettere for Hildur da hun fødte familiens tredje barn, en liten jente.

Etter ankomsten til Sovjet forlot Gunnar Berg gruppa for å bli partisan. På oppdrag for Den røde armés etterretningstjeneste reiste han tilbake til Norge og døde i kamp med tyske styrker. Krigsenken Solveig og Hølvold-familien fulgte i 1941 resten av den norske kolonien, da de i august-september forlot Apatity for å bosette seg i Sjadrinsk, lenger fra fronten. Gotfred Hølvolds posisjon og innsats bidro til at flyktningene kom fram, og overlevde, i den kalde, kaotiske første sovjetiske krigsvinteren. Han trengtes imidlertid til Komintern-oppgaver, og måtte derfor forlate familien i 1942. Hildur ble alene om å sikre livet for seg og de tre ungene.

Radio Moskva

I 1943 flyttet også hun, ungene og Solveig Berg til Ufa og Komintern-hovedkvarteret. Her ble hun for første gang dratt inn i studio og involvert i Radio Moskvas norske sendinger. Senere flyttet hun til Moskva, og jobbet som oppleser i Radio Moskva sammen med blant andre mannen Gotfred, Solveig Berg, Jelena Aspås, Leonard Aspås, Anna Dalland, Gilbert Furubotn, Håkon Sneve og Håkon Kahrs Sund.

Hun jobbet også som lærer i norsk på krigsinstituttet for fremmedspråk. For innsatsen i Moskva fikk trebarnsmoren godt skussmål: «Hildur Hølvold er en kvinne som ikke løper hjem eller lar seg stoppe av vanskeligheter», oppsummerte den danske Komintern-medarbeideren Georg «Moltke» Laursen.

Da Hildor Hølvold og familien sensommeren 1945 kunne vende tilbake til Norge fikk hun med seg en god attest fra de sovjetiske arbeidsgiverne. Hun fikk ros for sitt arbeid for Sovjetunionen.

Tilbake i Norge

Før krigen hadde NKP-familien tilhørt en politisk utgruppe, nesten utradert i det parlamentariske bildet. Nå var situasjonen en annen. De kom hjem til et kommunevalg der NKP opplevde rene valgskredet i Sør-Varanger, og fikk mer enn 35 prosent av stemmene. Brått ble hun ordfører-frue i Kirkenes. Men byen lå i ruiner, og verken verv eller titler medførte noe liv på solsiden. Hildur og ungene måtte bo hos slektninger ved Bjørnsund i Pasvikdalen, mannen sov på jernseng i det primitive ordførerkontoret. Med kommunistisk nøysomhet unnlot han å bruke ordførerposisjonen til å sikre seg husvære. Hildur Hølvold måtte til slutt sette ned foten for å få ham til å ta imot tilbudet om kommunal bolig til familien.

Ved valget i 1953 ble hun også parlamentariker-hustru, da mannen fikk plass som NKP-representant på Stortinget. Han mistet plassen ved neste valg, men var fortsatt politisk aktiv i lokalsamfunnet, mellom 1947 og 1955 og igjen mellom 1959 og 1963 var han medlem av kommunestyret, og mellom 1945 og 1953 formann for både Kirkenes og Øst-Finnmark NKP.