Hilary Mantel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hilary Mantel
Født 6. juli 1952 (62 år)
Glossop, Derbyshire
Yrke Forfatter, essaysit, litteraturkritiker
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Sjanger Historiske romaner
Debut Every Day is Mother's Day: Chatto & Windus (1985)

Hilary Mary Mantel (født Hilary Mary Thompson 6. juli 1952 i Glossop i Derbyshire) er en britisk forfatter og bokkritiker. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Ulvetid (2009), som er første del i en trilogi om Thomas Cromwell, Henrik VIII nærmeste rådgiver. Denne romanen innbrakte henne Bookerprisen.[1] og National Book Critics’ Circle Award. Den andre romanen i trilogien er Falkejakt (2012) og vant også Bookerprisen[2] i 2012, noe som understreker at som forfatter av historiske romaner ligger hun i en annen klasse enn mange andre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hilary Mary Thompson ble født i Glossop, Derbyshire, som den eldste av tre barn og vokste opp i møllelandsbyen Hadfield hvor hun gikk på den lokale katolske barneskolen St Charles. Hennes foreldre, Margaret og Henry Thompson, var begge av irsk avstamning, men født i England.[3] Som barn ble hennes foreldre skilt, og hun fikk se sin far igjen før hun var elleve. Med unntak av faren, men med Jack Mantel (1932-1995),[4] flyttet til Romiley i Cheshire og Mantel ble den uoffisielle stefar.[5] Hun tok sin stefars etternavn lovlig vis.

Det har vært en drivkraft for Hilary Mantel å undersøke sin familiebakgrunn i mange av sine bøker, som i Giving Up the Ghost (2003). Hun mistet sin religiøse tro da hun var tolv år gammel og forteller at det har etterlatt evigvarende arr hos henne: «...den virkelige klisje, følelsen av skyld. Du vokser opp i den tro at du tar feil og er slem. Og for meg, ettersom jeg tok alvorlig alt det jeg ble fortalt, førte det til en meget intens vane med å granske meg selv og førte til at jeg var forferdelig streng mot meg selv. Så ingenting var noen gang godt nok. Det er som å ha en politimann i seg, og en som hele tiden endret loven.»[6]

Hun begynte på Harrytown Convent i Romiley, Cheshire. I 1970 begynte hun å studere ved London School of Economics for å lese juss.[7] Hun ble siden overført til Universitet i Sheffield og tok eksamen som Bachelor of Jurisprudence i 1973. I løpet av tiden ved universitet oppfattet hun seg selv som sosialist.[3]

Etter universitet arbeidet Mantel i avdelingen for sosialarbeid ved et sykehus, og var deretter selger i en butikk. I 1972 giftet hun seg med geologen Gerald McEwen. I 1994 begynte hun å skrive en roman om den franske revolusjon som senere ble utgitt som A Place of Greater Safety. I 1977 fulgte Mantel sin ektemann til Botswana. Senere tilbrakte de fire år i Jeddah i Saudi-Arabia. Hun har skrevet om denne tiden, Someone to Disturb i London Review of Books. Hun har senere uttalt at å forlate lJeddah var «den lykkeligste dagen» i hennes liv.[8]

Da hennes forfatterskap begynte å ta av, oppga McEwen sin karriere som geolog for å administrere hennes forretninger.[9]


Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Publ Originaltittel Norsk tittel
1985 Every Day is Mother's Day
1986 Vacant Possession
1988 Eight Months on Ghazzah Street
1989 Fludd
1992 A Place of Greater Safety
1994 A Change of Climate
1995 An Experiment in Love
1998 The Giant, O'Brien
2003 Giving Up the Ghost (memoarer)
2003 Learning to Talk (noveller)
2005 Beyond Black Hinsides svart
2009 Wolf Hall Ulvetid
2012 Bring Up the Bodies Falkejakt
Kommer The Mirror and the Light

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Man Booker Prize 2009
  2. ^ Man Booker Prize 2012
  3. ^ a b MacFarquhar, Larissa (15. oktober 2012): «How Hilary Mantel Revitalized Historical Fiction». The New Yorker.
  4. ^ Mantel, Hilary (17. april 2010): «Hilary Mantel remembers her stepfather's books», The Guardian.
  5. ^ Murphy, Anna (1. mars 2010): «Hilary Mantel Interview». The Daily Telegraph.
  6. ^ Edemariam, Aida (12. september 2009): «I accumulated an anger that would rip a roof off». The Guardian. Originalsitat: the «real cliche, the sense of guilt. You grow up believing that you're wrong and bad. And for me, because I took what I was told really seriously, it bred a very intense habit of introspection and self-examination and a terrible severity with myself. So that nothing was ever good enough. It's like installing a policeman, and one moreover who keeps changing the law.» Oversatt av Wikipedia for anledningen.
  7. ^ «Literature: Writers: Hilary Mantel». The British Council, 2011.
  8. ^ «Once upon a life», The Observer Magazine, 21. februar 2010
  9. ^ Renzetti, Elizabeth (18. juni 2012): «Inverview Mantel: She writes about Cromwell, but Henry VIII is the key». The Globe and Mail.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]