Hestetunge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hestetunge
Nomenklatur
Pentaglottis sempervirens[1]
(L.) Tausch ex L.H.Bailey
Populærnavn
hestetunge
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenrubladordenen
Familierubladfamilien
UnderfamilieBoraginoideae
TribusBoragineae
SlektPentaglottis
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: fuktige, skyggefulle steder
Utbredelse: Sørvest-Europa

Hestetunge (Pentaglottis sempervirens) er en flerårig urt i rubladfamilien. Den er den eneste arten i slekta Pentaglottis.

Den blir 30–100 cm høy med opprette stengler, og hele planten er dekket av stive hår. Bladene er ganske tynne, smalt eggformede og spisse med helrandet kant. De nedre bladene har en lang stilk, mens bladene lenger opp er stengelomfattende. Blomstene er sterkt blå med hvitt svelg; de sitter i små, langstilkete og bladbærende svikler. Planten ligner litt på artene i valurtslekta (Symphytum), men de har hengende blomster med en smal krone.

Hestetunge vokser i skogkanter og ved bebyggelse, helst på fuktige og skyggefulle steder. Den forekommer opprinnelig i Portugal, Spania og Frankrike og finnes naturalisert i Belgia, Storbritannia, Irland, Italia og Sverige. Den er også funnet forvillet i Norge, men den klarer ikke å formere seg effektivt i norsk klima. I Fremmedartslista er hestetunge vurdert til lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 24. september 2023. Besøkt 24. september 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hestetunge Pentaglottis sempervirens som LO for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 24. september 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hestetunge