Hesleberg
Hesleberg eller Hesselberg (gnr. 37) er en gård i tidligere Norderhov herredskommune, nå Ringerike kommune. Gårdsnavnet uttales tradisjonelt `hæʂʂɭebær. Den ligger like nordøst for Norderhov kirke, og sør for og nedenfor det store gravfeltet på Stavhella.
Hovedbølet[rediger | rediger kilde]
Hesleberg hører til de eldste gårdene rundt Norderhov kirke. Hovedbølet på Hesleberg har bruksnummeret 1, og ligger med tunet langs Åsaveien. Tunet er et såkalt firkanttun, bestående av flere gamle og verneverdige bygninger, og omgitt av et åkerlandskap som er typisk for Ringerike. Våningshuset er fredet og har rokokkointeriør malt av bygdemaleren Peder Aadnes. Flere veier fører inn til tunet og hovedveien inn er omkranset av en kastanjeallé. I tillegg består tunet av en svalgangsbygning fra omkring 1700, senere ombygd på 1800-tallet og i 1919, et stabbur fra 1700-tallet, en potetkjeller fra 1844, en driftbygning i sveitserstil fra 1870-tallet og et sagbruk og andre mindre uthus fra omkring 1900.
Bygningsmiljøet på Hesleberg regnes som sjeldent og inneholder enkeltbygninger med spesielt stor kulturhistorisk verdi. På 1700-tallet ble Hesleberg tingstedet for Norderhov. Like ved passerer også Den bergenske kongeveien, som trolig en gang i tiden gikk over tunet.
[rediger | rediger kilde]
Gårdsnavnet omtales først i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede for 1528 (NRJ. IV 145), i formen Hesselberg.[1] Om man legger gjengjerdsskatten i 1528 til grunn, 1 lott sølv, så må man anta at gården var en fullgård. Navnet har også blitt skrevet Hoslebergh i 1578, Hesleberg i 1604, Heßelberrig i 1617, Heeßleberig i 1657 og Hesselberg i 1723. På gammalnorsk var navnet sannsynligvis Hesliberg. Dette navnet er sammensatt, med det gammalnorske ordet hesli som det første leddet, et intetkjønnsord som betydde sted hvor det vokser hassel.
Like ved Hesleberg ligger en stor gård med et tilsvarende sammensatt naturnavn, nemlig Tanberg (i betydningen berg hvor det vokser tornebusker). At to så gamle og såvidt store og betydningsfulle gårder ligger så nært hverandre og har det samme etterleddet i navnet har framsatt en teori om at det kan ha eksistert en gård med navnet Berg i dette området en gang i tiden, som begge har blitt skilt ut fra, men det finnes ikke spor av den i skriftlige kilder.[2] Imidlertid kan en slik teori forklare at nettopp disse to gårdene brukte marka der gården Øgarden lå som eng på 1700-tallet. Riktignok vet man at Tanberg (med gårdsnummeret 38) en gang i tiden rådet grunnen opp mot der Øgarden ligger, men det er uklart om også Hesleberg gjorde det eller om det kan ha vært et resultat av at en tidligere, nå ukjent gård, gjorde det.
Annet[rediger | rediger kilde]
En gård med det samme navnet finnes i Asker.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Arne Odd Johnsen (1906). «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Volum 4. Kjeldeskriftfondet, Oslo. Besøkt 26. mai 2017.
- ^ Kristoffer Dale (2010). Tanberg på Ringerike – et lendmannsete og dets lokale maktgrunnlag i vikingtid og middelalder Arkivert 26. juli 2014 hos Wayback Machine.. Terra Buskerud - Historieboka.no. Besøkt 2013-06-24
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «DigitaltMuseum: Søk: 'Hesleberg'». DigitaltMuseum. Besøkt 26. juni 2013.
- «DigitaltMuseum: Søk: 'Hesselberg'». DigitaltMuseum. Besøkt 26. juni 2013.
- (no) «Hesleberg». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.