Hesjbon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hesjbon[a] var en oldtidsby lokalisert øst for Jordanelven i det som i dag er Jordan, men historisk sett som lå innenfor områdene til ammonittene og israelittene. Det er antatt å ha vært lokalisert ved hva som i dag er en ruin kalt Hisban eller Hesbân, rundt 20 km sørvest for Amman i Jordan.

Bibelske omtaler[rediger | rediger kilde]

Oldtidens Hesjbon nevnes 37 ganger i Bibelen.[1] Byen og festningen ble overtatt av israelittene da de gikk inn i Kanaan og det lovede land, og stedet ble gitt til Reubens stamme.[3] Senere ble det gitt til Gads stamme.[4]

Femte Mosebok i den hebraiske Bibelen er stedet nevnt som hovedstaden til den amorittiske kongen Sihon.[5] I Fjerde Mosebok fortelles om den israelittiske seieren over Sihon i tiden under Moses. I dette avsnittet er Hesjbon framhevet grunnet sin betydning som hovedstaden til amorittene:

«For Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot den forrige kongen i Moab og tatt fra ham hele landet, helt til Arnon. Derfor sier dikterne:
Kom til Hesjbon, bygg opp igjen byen,
la den bli grunnfestet, Sihons by!» [6]

Tilsvarende avsnitt opptrer i Femte Mosebok og Josvas bok hvor betydningen legges på israelittenes seier over Sihon ved Hesjbon som hans hovedstad. Disse hendelsene skjedde under Moses som døde kort tid senere etter å ha skuet utover det lovede land fra toppen av fjellet Nebo. Etter Moses' død ble Hesjbon en by ved grensen av Reubens stamme og Gads stamme. Ytterligere bibelske omtaler antyder at byen senere kom inn under moabittisk kontroll, som nevnt i Jesajas bok og Jeremias bok.

Hesjbon er også nevnt i Høysangen i det bibelske kjærlighetsdiktet til Salomo hvor dikteren sammenligner øynene til sin kjærlighet med «dammene i Hesjbon ved Bat-Rabbim-porten»,[7] hvilket viser til de praktfulle fiskedammene i Hesjbon. Profeten nevner det i deres fordømmelser av Moab.[8]

Historiske omtaler[rediger | rediger kilde]

Navnet opptrer ofte hos den jødisk-romerske historikeren Josefus som Esbonitis eller Sebonitis.[9] I henhold til Josefus var Hesjbon underlagt Judea siden makkabeeren Alexander Jannaios (106-79 f.Kr.) erobret byen. Herodes den store skal også ha hatt overherredømme av byen og etablerte en borg her.[10]

Etter det store opprør (første jødisk-romerske krig 68-70 e.Kr.) ble landet invadert av en stamme som Plinius den eldre kaller for Arabes Esbonitae, «arabere fra (H)esebon». Restaurert under navnet Esboús eller Esboúta, er byen nevnt sammen med andre byer i den romerske provinsen Arabia Petraea av geografen Klaudios Ptolemaios.[11]

Under bysantinsk herredømme, som kjent fra kirkehistorikeren Eusebius' Onomasticon, vokste den til en by av betydning i provinsen Arabia. Georgius Cyprius viser til den i Descriptio orbis Romani på 600-tallet og det var Hesjbon som milepælene langs den romerske vegen til Jeriko ble nummerert.

Ved begynnelsen av den arabiske dominansen var Hesjbon fortsatt den fremste byen i Belka, et område som tilsvarer det gamle kongedømmet til Sehon. Det synes ikke som om den noen gang ble tatt av korsfarerne.

Det er antatt at byen var lokalisert ved ruinen som kalles Hisban eller Hesbân, rundt 20 km sørvest for Amman, i nord mot Mâdaba, på en av de høyeste toppene av fjellene i Moab. Levninger av et stort reservoar er lokalisert øst for stedet og nedenfor byen er det en vannkilde.

Arkeologiske utgravninger[rediger | rediger kilde]

I 1968 ble det gjort arkeologiske utgravninger ved stedet Tell Hesban, finansiert av Andrews University og ledet av en amerikansk institutsjon for orientalsk forskning (ASOR). Hesjbon-ekspedisjonen fortsatte med utgravninger ut 1976. Mangelen på bevis for at stedet hadde vært bosatt i bronsealderen førte til konklusjonen at dette ikke var Sihons Hesjbon, men levninger fra antikken bekreftet at det var byen Esbus fra romersk tid. Arkeologiske undersøkelser tatt opp igjen i 1996 under ny prosjektledelse og varte fram til sommeren 2010.[12]

To kirker fra bysantinsk tid har blitt avdekket og begge kirkene har imponerende levninger av mosaikkgulv.[13] Av særlig interesse er nilotiske mosaikk fra presbyteriet i nordkirken hvor det skapt et motiv av en turteldue sittende på et rede av en innbilt blomst.[14]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ hebraisk: חשבון, arabisk: حشبون, latin: Esebus, i betydning «festning»[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Heshbon», Topicalbible.org
  2. ^ Staves også Heshbon, Hesebon, Esebon, Esbous, Esebus
  3. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 32:37[død lenke]
  4. ^ Nettbibelen: Josvas bok 21:37[død lenke]; Første Krønikebok 6:81[død lenke]
  5. ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 2:24[død lenke]
  6. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 21:21-35[død lenke]
  7. ^ Nettbibelen: Høysangen 7:4[død lenke]
  8. ^ Nettbibelen: Jesajas bok 15:4[død lenke], 16:8, 9[død lenke]; Jeremias bok 48:2, 34, 45[død lenke]
  9. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), XIII, xv, 4., XII, iv, 11; Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig) II, xviii, 1.
  10. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), XV, viii, 5.
  11. ^ Ptolemaios: Geografike hyfegesis, V, xvi.
  12. ^ Tall Hisban 2007 Season in-field excavation reports Arkivert 1. desember 2008 hos Wayback Machine.
  13. ^ «Preservation and Restoration» Arkivert 1. desember 2008 hos Wayback Machine., Madabaplains.org
  14. ^ Hamarneh, Basema: «The River Nile and Egypt in the Mosaics of the Middle East», The Madaba Mosaic Map, Jordan

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • «Hesebon» i: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hesjbon&oldid=24206383»