Hertugdømmet Luxembourg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grevskapet (Hertugdømmet) Luxembourg
Stat i Det tysk-romerske riket
del av De burgundiske Nederlandene (1443–1482)
del av De habsburgske Nederlandene (1482–1794)
Blason Lorraine.svg
963 – 1794 Flag of France.svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Luxembourg
Hertugdømmet Luxembourg in 1477
Hovedstad Luxembourg
Språk Luxembourgsk, tysk, fransk
Religion Den katolske kirke
Styreform Fyrstedøme
Historisk periode Middelalderen
 - Grev Siegfried
    først nevnt

 - Overtatt av
    Luxembourg-dynastiet

1214
 - Opphøyet til hertugdømme 1354
 - Holdt av
    hertugene av Bourgogne

1443
 - Til Habsburg 1482
 - Okkupert av Frankrike 1794
 - Storhertugdømme
     gjenopprettet

1815

Grevskapet, seinere Hertugdømmet Luxembourg (luxembourgsk Lëtzebuerg, tysk Luxemburg) var en stat i Det tysk-romerske riket, og fedrelandet til Huset Luxembourg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luxembourgs historie

Tidlige bosettinger i dagens Luxembourg før 900-tallet med kirken Saint-Saveur, i dag Saint-Michel, bygget i 987

Første gang området ble nevnt var av Julius Cæsar i hans Kommentarer om gallerkrigen.[1] Den historiske regionen Luxembourg var en del av den romerske provinsen Belgica Prima.[2] Etter at germanske stammer invaderte området fra øst, ble Luxembourg en del av Frankerriket, og med freden i Verdun i 843 ble det en del av provinsen Midtfrankerriket i Lotharingien. Med freden i Ribemont i 880 ble området en del av Østfrankerriket.

Moderne historikere regner med at opphavet til Luxembourg kommer fra ordet Letze, som betyr festningsverk[3] og som kan ha vist til enten restene av et romersk vakttårn eller til en primitiv tilfluktssted tidlig i middelalderen.

Grevskap (963–1353)[rediger | rediger kilde]

Med delingen av Lotharingien i 959 gikk området til hertug Fredrik I av Øvre Lorraine fra Ardennes-Verdun-dynastiet, en sønn av pfalzgreven Wigeric av Lotharingien. I 963 kjøpte grev Siegfried, trolig en yngre bror av hertug Fredrik I, noe land fra abbed Wikerus av Saint Maximin-klosteret i Trier. Dette landområdet lå omkring ruinene av en, visstnok romersk, festning med det gammelhøytyske navnet Lucilinburhuc (som ofte er oversatt til «vesle borg»). Etter få år hadde grev Siegfried bygget en ny borg over disse ruinene, på en klippe som seinere ble kalt Bock Fiels. Denne borgen dominerte et område langs den gamle romerveien mellom Reims, Arlon og Trier, noe som også åpnet for handel og toll. Trass i den nybygde borgen, ser det ikke ut til at dette var hovedresidensen til Siegfried og etterkommerne hans. Den virkelege historien til Luxembourg begynner med byggingen av denne borgen.

De neste årene vokse det fram en liten by og et marked omkring den nye borgen. De første innbyggerne var trolig tjenerne til grev Siegfried og prestestanden fra Saint Michael-kirken. Det ble bygget bymur og en vollgrav omkring deler av bosetningen.

I tillegg til den vesle byen nær Bock Fiels og romerveien, oppstod det en annen bosetning i Alzettedalen (i dag Grund-kvarteret). I 1083 hadde denne byen to kirker og to broer over elvene Alzette og Petruss. Innbyggerne hadde forskjellige yrke som fiskere, bakere og møllere. Samme året ble det grunnlagt et benediktintrkloster, Altmünster, av grev Konrad på åsen bak Luxembourg slott.

Henrik III var den første kjente greven som bodde fast i Luxembourg slott. I et dokument fra 1089 ble han omtalt som comes Henricus de Lutzeleburg, som også gjør han til den første dokumenterte greven av Luxembourg.

Omkring denne festningen utviklet byen seg gradvis og ble senteret i en liten, men viktig stat av stor strategisk verdi for Frankrike, Tyskland og Nederlandene. Festningen i Luxembourg ble gradvis utbygget og forsterket over årene av etterkommerne, som gjorde den til en av de mektigste festningene i Europa. Det formidable festningsverket og den strategiske plasseringen gjorde at den ble kjent som «Nordens Gibraltar».

Flere medlemmer av Huset Luxembourg ble tysk-romerske keisere, konger av Böhmen, og erkebiskoper av Trier og Mainz. Fra tidlig i middelalderen til renessansen hadde Luxembourg flere forskjellige navn, avhengig av forfatterne. Disse var blant andre Lucilinburhuc, Lutzburg, Lützelburg, Luccelemburc og Lichtburg.

Delingen av Luxembourg har over årene kraftig redusert landområdet deres.

Hertugdømme (1353–1790)[rediger | rediger kilde]

Nederlandenes historie
1384 - 1494
De burgundiske Nederlandene
Fyrstbispe-
dømmet Liège


Fyrsteabbediet
Stavelot-
Malmedy


Hertugdømmet
Bouillon

o.a.
1477 Flag of the Low Countries.svg 1556
De sytten nederlandske provinsene
(Burgundisk Rikskrets)
1556 Flag of the Low Countries.svg 1795
De spanske Nederlandene
1581 Prinsenvlag.svg 1795
De forente Nederlandene
De sydlige Nederlandene
De østerrikske Nederlandene
(De nederlandske statene)
1795 - 1806
Den bataviske republikk
1795 Flag of France.svg 1804
Den første franske republikk
Kongeriket Holland
1804 Flag of France.svg 1815
Det første franske keiserdømme
1815 Flag of the Netherlands.svg 1830
Det forente nederlandske kongedømme
Stor-hertugdømmet Luxemburg
1830 Flag of the Netherlands.svg idag
Nederland
1830 Flag of Belgium.svg idag
Belgia
Flag of Luxembourg.svg
Luxemburg

Luxembourg ble værende et selvstendig len (land) i Det tysk-romerske riket, til keiser Karl IV i 1354 opphøyde det til et hertugdømme for sin bror Wenceslaus. Landområdene til hertugdømmene oppstod i 1353 da det gamle grevskapet Luxembourg, markgrevskapet Arlon, grevskapene Durbuy og Laroche samt distriktene Thionville, Bitburg og Marville ble slått sammen. Grevskapet Vianden kan også regnes med, siden det var en vasall for grevene og hertugene av Luxembourg siden 1264.

I 1443 gikk hertugdømmet til hertugen Filip den gode av Burgund fra det franske Huset Valois, og i 1477 gjennom ekteskap til erkehertug Maximilian I av Østerrike fra Huset Habsburg. De sytten nederlandske provinsene i De tidligere burgundinske Nederlandene ble dannet som en viktig union av keiser Karl V med Den pragmatiske sanksjonen av 1549. I 1794 avsluttet de franske revolusjonære denne situasjonen.

Storhertugdømme (1815 til i dag)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luxembourg

Først med Wienerkongressen i 1815 ble denne situasjonen løst, da Hertugdømmet Luxembourg ble oppgradert til et storhertugdømme av Det tyske forbund, og gitt til kong Vilhelm I av Nederland i en personalunion med Det forente kongeriket Nederlandene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Luxembourg». Catholic Encyclopaedia. 1913. 
  2. ^ "Luxembourg." Funk & Wagnalls New Encyclopedia, 16. Funk & Wagnalls, Inc., 1990. ISBN 0-8343-0091-5
  3. ^ J.-P. Koltz, Baugeschichte der Stadt und Festung Luxemburg, I. Band

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ermesinde et l'affranchissement de la ville de Luxembourg; Etudes sur la femme, le pouvoir et la ville au XIIIe siècle, sous la direction de Michel Margue, Publications du Musée d'Histoire de la Ville de Luxembourg, Publications du CLUDEM tome 7, Luxembourg 1994.
  • Tatsachen aus der Geschichte des Luxemburger Landes, Dr. s. J. Müller, Luxemburg 1963, Verlag "de Frendeskres", Imprimerie Bourg-Bourger.
  • Vivre au Moyen Age: Luxembourg, Metz et Trèves; Etudes sur l'histoire et l'archéologie urbaines, sous la direction du Musée d'Histoire de la Ville de Luxembourg, Publications Scientifiques du Musée d'Histoire de la Ville de Luxembourg, tome 2, Luxembourg 1998.

Koordinater: 49°37′N 6°08′Ø