Hertug av Atholl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpenskjoldet til hertugen av Atholl

Hertug av Atholl er en britisk adelstittel, navngitt etter Atholl i Skottland, som ble opprettet kun en gang i britisk historie av dronning Anne av Storbritannia i 1703 for John Murray, 2. marki av Atholl.

Den nåværende hertugen holder tallrike subsidiære titler: marki av Atholl (opprettet 1676), marki av Tullibardine (1703), jarl av Atholl (1629), jarl av Tullibardine (1629 og 1676), jarl av Strathtay og Strathardle (1703), vicomte av Balquhidder (1676), lord Murray av Tullibardine (1604), og lord Murray, Balvenie og Gask (1676). Alle disse tilhører den skotske adelskalender.

Hertugens eldste sønn og arving holder ærestittelen som marki av Tullibardine. Mellom 1846 og 1957 var hertugen også baron Glenlyon i Storbritannia, noe som gjorde det mulig for ham å sitte i Overhuset. Da dette baroniet ble nedlagt i 1957 hadde hertugen av Atholl den tvilsomme ære å være den høyest rangerte adelsmann uten et sete i Overhuset inntil loven om adelskalenderen i 1963 (da alle arvelige skotske adelsfolk fikk retten til å sitte i denne forsamlingen).

Hertugen av Atholl er den arvelige klanhøvdingen av klan Murray.

Historie: Mormaerdømmet/jarldømmet Atholl[rediger | rediger kilde]

Mormaer eller jarl av Atholl referer til en middelaldersk grevetittel som går tilbake til høylansdprovinsen Atholl (Ath Fodhla), i dag i nordlige Perthshire.

Atholl er et spesielt mormaerdømme ettersom en konge av Atholl er rapportert fra den piktiske tiden. Den eneste av de andre piktiske kongedømme som er kjent fra samtidige kilder er Fortriu og Circinn. Faktisk gjentar det tidligste dokument fra 1200-tallets kilder kjent for moderne forskere kravet at Atholl var et oldtids piktisk kongedømme. På 1000-tallet kan den kjente Crínán av Dunkeld ha hatt posisjonen som mormaer.

Kongelige forbindelser med Máel Muire, som var sønn av Duncan I av Skottland (gælisk Donnchad mac Crínáin), og den yngre bror av Malcolm III av Skottland (Máel Coluim III mac Donnchada). Matad var kanskje den mest kjente av mormaerne, far til den gælisk-norrøne Harald Maddadsson, en notorisk opprører sett fra de skotske kongenes synsvinkel og hersket over Orknøyene som jarl. Slektslinjen til Máel Muire og Crínán ebbet ut da Forbhlaith, datter av mormaer Henry giftet seg med David de Hastings. Det sistnevnte ekteskapet frambrakte en datter, Ada, som ble giftet inn i familien Strathbogie, en normannisk adelsslekt med tilknytning til Fife. Den familien hersket fram til den skotske uavhengighetskrigen da familien (eller klanen) Campell tok over. Den gikk til slutt over til familien Stewart.

Hertugene Atholl, store landeiere, var initiativtagere og de viktigste deltakere til den brutale utrenskningen av høylandet, «The Highland Clearances», på 1800-tallet da småfolks bosteder ble brent ned, sult og nød bredte seg og en stor del av Skottlands befolkning ble tvunget til utvandre for å skape rom for rikfolks sauemarker.

Tradisjonell bolig og militær kommando[rediger | rediger kilde]

Castle Mona i DouglasMan ble bygget hertugen av Atholl, men er i dag et noe slitt hotell.

Hertugene av Atholls tradisjonelle bolig er borgen Blair Castle, skjønt familien eide flere andre boliger og slott i fortiden, mest kjent er Huntingtower Castle, Balvenie Castle, Tullibardine Castle og Dunkeld House (de sist to er revet).

Holderen av tittelen kommanderer også den eneste lovlige private hær i Europa, Atholl Highlanders, hvis hovedkvarter er ved Blair Castle.[1]

Liste over tittelholdere[rediger | rediger kilde]

Tidlige mormaere/jarler av Atholl[rediger | rediger kilde]

Etter David II, to av andre med hans navn har krev herreskapet, skjønt ingen utøvde den:

Jarler av Atholl, andre opprettelse (1320)[rediger | rediger kilde]

Jarler av Atholl, tredje opprettelse (1341)[rediger | rediger kilde]

Jarler av Atholl, fjerde opprettelse (1342)[rediger | rediger kilde]

Jarler av Atholl, femte opprettelse (1398)[rediger | rediger kilde]

Jarler av Atholl, sjette opprettelse (1403)[rediger | rediger kilde]

Tapte jarledømmet ved sin brors død, Robert III av Skottland, i 1406.

Jarler av Atholl, syvende opprettelse (1404)[rediger | rediger kilde]

Jarler av Atholl, åttende opprettelse (1457)[rediger | rediger kilde]

Lady Janet Stewart av Atholl; Lady Elizabeth Stewart av Atholl; John Stewart, 3. jarl av AthollAtholl (1507–1542); John Stewart, 3. jarl av Atholl (1507–1542); John Stewart, 4. jarl av Atholl (død 1579); og John Stewart, 5. jarl av Atholl (1563–1595).

Jarler av Atholl, niende opprettelse (1596)[rediger | rediger kilde]

med den subsidiære tittelen Lord Innermeath (1469)

Jarler av Tullibardine, første opprettelse (1606)[rediger | rediger kilde]

Jarler av Tullibardine, andre opprettelse (1628)[rediger | rediger kilde]

Jarler av Atholl, tiende opprettelse (1629)[rediger | rediger kilde]

Markier av Atholl (1676)[rediger | rediger kilde]

Hertuger av Atholl (1703)[rediger | rediger kilde]

Nåværende arving er den nåværende tittelholderens sønn Bruce George Ronald Murray, marki av Tullibardine (født 6. april 1960)
Arving av arvingen er hans sønn Michael Bruce John Murray, jarl av Strathtay og Strathardle (født 5. mars 1985).

Baroner av Glenlyon (1821–1957)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, Alan Orr: Early Sources of Scottish History: AD 500-1286, 2 Vols, (Edinburgh, 1922)
  • Roberts, John L.: Lost Kingdoms: Celtic Scotland in the Middle Ages, (Edinburgh, 1997)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]