Hertug av Atholl

Våpenskjoldet til hertugen av Atholl

Hertug av Atholl er en britisk adelstittel, navngitt etter Atholl i Skottland, som ble opprettet kun en gang i britisk historie av dronning Anne av Storbritannia i 1703 for John Murray, 2. marki av Atholl.

Den nåværende hertugen holder tallrike subsidiære titler: marki av Atholl (opprettet 1676), marki av Tullibardine (1703), jarl av Atholl (1629), jarl av Tullibardine (1629 og 1676), jarl av Strathtay og Strathardle (1703), vicomte av Balquhidder (1676), lord Murray av Tullibardine (1604), og lord Murray, Balvenie og Gask (1676). Alle disse tilhører den skotske adelen.

Hertugens eldste sønn og arving holder ærestittelen som marki av Tullibardine. Mellom 1846 og 1957 var hertugen også baron Glenlyon i Storbritannia, noe som gjorde det mulig for ham å sitte i Overhuset. Da dette baroniet ble nedlagt i 1957 hadde hertugen av Atholl den tvilsomme ære å være den høyest rangerte adelsmann uten et sete i Overhuset inntil loven om adelen i 1963 (da alle arvelige skotske adelsfolk fikk retten til å sitte i denne forsamlingen).

Hertugen av Atholl er den arvelige klanhøvdingen av klan Murray.

Historie: Mormaerdømmet/jarldømmet Atholl

Mormaer eller jarl av Atholl viser til en middelaldersk grevetittel som går tilbake til høylansdprovinsen Atholl (Ath Fodhla), i dag i nordlige Perthshire.

Atholl er et spesielt mormaerdømme ettersom en konge av Atholl er rapportert fra den piktiske tiden. Den eneste av de andre piktiske kongedømme som er kjent fra samtidige kilder er Fortriu og Circinn. Faktisk gjentar det tidligste dokument fra 1200-tallets kilder kjent for moderne forskere kravet at Atholl var et oldtids piktisk kongedømme. På 1000-tallet kan den kjente Crínán av Dunkeld ha hatt posisjonen som mormaer.

Kongelige forbindelser med Máel Muire, som var sønn av Duncan I av Skottland (gælisk Donnchad mac Crínáin), og den yngre bror av Malcolm III av Skottland (Máel Coluim III mac Donnchada). Matad var kanskje den mest kjente av mormaerne, far til den gælisk-norrøne Harald Maddadsson, en notorisk opprører sett fra de skotske kongenes synsvinkel og hersket over Orknøyene som jarl. Slektslinjen til Máel Muire og Crínán ebbet ut da Forbhlaith, datter av mormaer Henry giftet seg med David de Hastings. Det sistnevnte ekteskapet frambrakte en datter, Ada, som ble giftet inn i familien Strathbogie, en normannisk adelsslekt med tilknytning til Fife. Den familien hersket fram til den skotske uavhengighetskrigen da familien (eller klanen) Campell tok over. Den gikk til slutt over til familien Stewart.

Hertugene Atholl, store landeiere, var initiativtagere og de viktigste deltakere til den brutale utrenskningen av høylandet, «The Highland Clearances», på 1800-tallet da småfolks bosteder ble brent ned, sult og nød bredte seg og en stor del av Skottlands befolkning ble tvunget til utvandre for å skape rom for rikfolks sauemarker.

Tradisjonell bolig og militær kommando

Blair Castle

Castle Mona i Douglas på Man ble bygget hertugen av Atholl, men er i dag et noe slitt hotell.

Hertugene av Atholls tradisjonelle bolig er borgen Blair Castle, skjønt familien eide flere andre boliger og slott i fortiden, mest kjent er Huntingtower Castle, Balvenie Castle, Tullibardine Castle og Dunkeld House (de sist to er revet).

Holderen av tittelen kommanderer også den eneste lovlige private hær i Europa, Atholl Highlanders, hvis hovedkvarter er ved Blair Castle.

Liste over tittelholdere

Tidlige mormaere/jarler av Atholl

• Dubdon (fl. 960-tallet)
• ?
• Crínán? (død 1045)
• ?
• Máel Muire (fl. 1130-tallet)
• Matad, jarl av Atholl (død 1151x1161)
• Máel Coluim, jarl av Atholl (død 1190-tallet)
• Henry, jarl av Atholl (død 1211)
• Isabella, grevinne av Atholl (død ?)
  • m. Thomas av Galloway (død 1232)
  • m. (?) Alan Durward
• Padraig, jarl av Atholl (død 1241)
• Forbhlaith, grevinne av Atholl (død ?)
  • gift med David de Hastings
• Ada, grevinne av Atholl (død 1264) gift med John de Strathbogie
• David de Strathbogie, 8. jarl av Atholl (død 1270)
• John de Strathbogie, 9. jarl av Atholl (død 1306)
• David II Strathbogie, jarl av Atholl (død 1326) (tilbaketrukket)

Etter David II, to av andre med hans navn har krev herreskapet, skjønt ingen utøvde den:

• • David III Strathbogie, titulær jarl av Atholl (d. 1335)
  • David IV Strathbogie, titulær jarl av Atholl (d. 1369)

Jarler av Atholl, andre opprettelse (1320)

• John Campbell, jarl av Atholl (død 1333)

Jarler av Atholl, tredje opprettelse (1341)

• William Douglas, jarl av Atholl (død 1353) (gikk av ved opprettelse)

Jarler av Atholl, fjerde opprettelse (1342)

• Robert Stewart, jarl av Atholl (1316–1390) (ble konge i 1371)

Jarler av Atholl, femte opprettelse (1398)

• David Stewart, hertug av Rothesay (død 1402)

Jarler av Atholl, sjette opprettelse (1403)

• Robert Stewart, hertug av Albany (1340–1420)

Tapte jarledømmet ved sin brors død, Robert III av Skottland, i 1406.

Jarler av Atholl, syvende opprettelse (1404)

• Walter Stewart, jarl av Atholl (d. 1437) (forfeit 1437)

Jarler av Atholl, åttende opprettelse (1457)

• John Stewart, 1. jarl av Atholl (1440–1512)
• John Stewart, 2. jarl av Atholl (død 1521) var født 1475 til John Stewart, 1. jarl av Atholl og Eleanor Sinclair. Han giftet seg med lady Janet Campbell, datter av Archibald Campbell, 2. jarl av Argyll og Elizabeth Stuart. Han etterfulgte tittelen som 2. jarl av Atholl den 15. september 1512 da hans far døde. Han kjempet i slaget ved Flodden Field den 9. september 1513. Hans barn var:

Lady Janet Stewart av Atholl; Lady Elizabeth Stewart av Atholl; John Stewart, 3. jarl av AthollAtholl (1507–1542); John Stewart, 3. jarl av Atholl (1507–1542); John Stewart, 4. jarl av Atholl (død 1579); og John Stewart, 5. jarl av Atholl (1563–1595).

Jarler av Atholl, niende opprettelse (1596)

med den subsidiære tittelen Lord Innermeath (1469)

• John Stewart, 1. jarl av Atholl (1566–1603)
• John Stewart, 2. jarl av Atholl (død 1625)

Jarler av Tullibardine, første opprettelse (1606)

• John Murray, 1. jarl av Tullibardine (d. 1609)
• William Murray, 2. jarl av Tullibardine (ca. 1574–1626) (gikk av)

Jarler av Tullibardine, andre opprettelse (1628)

• Patrick Murray, 1. jarl av Tullibardine (1578–1644)
• James Murray, 2. jarl av Tullibardine (1617–1670)
• John Murray, 3. jarl av Tullibardine (1631–1703) (ble marki av Atholl i 1676)

Jarler av Atholl, tiende opprettelse (1629)

• John Murray, 1. jarl av Atholl (d. 1642)
• John Murray, 3. jarl av Tullibardine (1631–1703) (ble marki av Atholl i 1676)

Markier av Atholl (1676)

• John Murray, 1. marki av Atholl (1631–1703)
• John Murray, 2. marki av Atholl (1660–1724) (ble hertug av Atholl i 1703)

Hertuger av Atholl (1703)

• John Murray, 1. hertug av Atholl (1660–1724)
• James Murray, 2. hertug av Atholl (1690–1764)
• John Murray, 3. hertug av Atholl (1729–1774)
• John Murray, 4. hertug av Atholl (1755–1830)
• John Murray, 5. hertug av Atholl (1778–1846)
• George Augustus Frederick John Murray, 6. hertug av Atholl (1814–1864)
• John James Hugh Henry Stewart-Murray, 7. hertug av Atholl (1840–1917)
• John George Stewart-Murray, 8. hertug av Atholl (1871–1942)
• James Thomas Stewart-Murray, 9. hertug av Atholl (1879–1957)
• George Iain Murray, 10. hertug av Atholl (1931–1996)
• John Murray, 11. hertug av Atholl (født 1929)

Nåværende arving er den nåværende tittelholderens sønn Bruce George Ronald Murray, marki av Tullibardine (født 6. april 1960)
Arving av arvingen er hans sønn Michael Bruce John Murray, jarl av Strathtay og Strathardle (født 5. mars 1985).

Baroner av Glenlyon (1821–1957)

• James Murray, 1. baron Glenlyon (1782–1837)
• George Augustus Frederick John Murray, 2. baron Glenlyon (1814–1864) etterfulgte som 6. hertug av Atholl in 1846.
• For ytterligere baroner se overfor, Hertuger av Atholl

Litteratur

• Anderson, Alan Orr: Early Sources of Scottish History: AD 500-1286, 2 Vols, (Edinburgh, 1922)
• Roberts, John L.: Lost Kingdoms: Celtic Scotland in the Middle Ages, (Edinburgh, 1997)

Eksterne lenker

• An Online Gotha – Atholl