Hermine Reuss, eldre linje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hermine Reuss
Prinsesse av Reuss
Hermine Reuss
Født 17. desember 1887
Greiz
Død 7. august 1947 (59 år)
Frankfurt (Oder)
Ektefelle Prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath (1907-1920)
Vilhelm II av Tyskland (1922-1941)
Foreldre Heinrich XXII, prins Reuss von Greiz, prinsesse Ida von Schaumburg-Lippe
Annet navn Hermine prinsesse Reuß zu Greiz
Titler Prinsesse von Schoenaich-Carolath
Fyrstehus Reuss, eldre linje

Prinsesse Hermine Reuss von Greiz (tysk: Hermine Prinzessin Reuß zu Greiz; født 17. desember 1887 i Greiz, død 7. august 1947 i Frankfurt (Oder)) var keiser Vilhelm IIs andre hustru, og brukte som det titlene keiserinne av Tyskland og dronning av Preussen.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Prinsesse Hermine var datter av Heinrich XXII, prins Reuss von Greiz (28. mars 1846 – 19. april 1902) og prinsesse Ida von Schaumburg-Lippe (28. juli 1852 – 28. september 1891) datter av Adolf I av Schaumburg-Lippe.[1] Hennes far var hersker av fyrstehuset Reuss, eldre linje som i dag er en del av dagens tyske delstat Thüringen

Første ekteskap[rediger | rediger kilde]

Hermine ble 7. januar 1907 gift i Greiz med prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath (11. september 1873 – 7. april 1920).[1]

De fikk følgende barn:

  • Prins Hans Georg Heinrich Ludwig Friedrich Hermann Ferdinand (3. november 1907 – 9. august 1943, gift med Sibylle, Baronesse av Zedlitz und Leipe), drept i kamp i Russland på Østfronten under andre verdenskrig
  • Prins Georg Wilhelm (16. mars 1909 – 1. november 1927, døde ugift)
  • Prinsesse Hermine Caroline Wanda Ida Luise Feodora Viktoria Auguste (født 9. mai 1910, gidt med Hugo Herbert Hartung)
  • Prins Ferdinand Johann Georg Hermann Heinrich Ludwig Wilhelm Friedrich August (5. april 1913 – 17. oktober 1973, gidt med Rose Rauch und Margret, baronesse von Seckendorff)
  • Prinsesse Henriette von Schönaich-Carolath (25. november 1918 – 16. mars 1972, gift med prins Karl Franz von Preussen)

Ekteskap med tidligere keiser Vilhelm II[rediger | rediger kilde]

Hermine med ektefellen Vilhelm og datteren Henriette

I januar 1922 sendte en sønn av prinsesse Hermine en bursdagskort til den tyske keiseren Vilhelm II, som da inviterte gutten og hans mor til å besøke ham i Huis Doorn i Doorn i Nederland.

Både Vilhelm og Hermine hadde begge nylig mistet sine ektefeller. Vilhelm bestemte tidlig samme år at han ville gifte seg med Hermine, men dette møtte en viss motstand hos tyske monarkister og fra hans egne barn. Men samme år, 5. november giftet den 63 år gamle tidligere keiseren seg med den 34 år gamle Hermine i Doorn.[1]

Ekteskapet ble lykkelig, også Hermines første ektemann hadde vært eldre enn henne, 14 år.

Hun skrev i 1927 en memoarbok om sitt liv fram til dette tidspunktet: An Empress in Exile: My Days in Doorn. De levde sammen til hans død i 1941.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Hermines datter Henriette giftet seg med Vilhelms barnebarn Joachim av Preussens sønn, prins Karl Franz av Preussen i 1940. Etter Vilhelms død i 1941, vedte Hermine tilbake ti Tyskland og bostatte seg på hennes første ektemanns gods i Schlesien fram til 1945. Etter andre verdenskrig ble hun internert i husarrest i Frankfurt (Oder) i den sovjetiske okkupasjonssonen.

Hun døde 59 år gammel i interneringsleiren Paulinenhof ved Brandenburg i august 1947.[1] Hun ble gravlagt i Antikentempel i Potsdam.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Lundy, Darryl. «The Peerage: Hermine Prinzessin Reuss zu Greiz». Besøkt 9. oktober 2010.