Herme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For å lese om herme i betydningen «dekorativ arkitektonisk støtte», se Herme (skulptur)

Herme er enten personavhengige sitat eller setningssekvenser tolket verbalt etter forskjellige lydmalende kilder. Disse skiller seg fra såkalte onomatopoetikon ved at det ikke er enkeltord, men meningsbærende uttrykk oversatt til verbal sang eller talespråk.

En svært vanlig form for hermer eller ramser er knyttet til klokkeklang. Teksten er da gjerne utformet i indre dialog med hva klokkene var ment å skulle signalisere.

Hermer etter kirkeklokker[rediger | rediger kilde]

  • Stomp om dagjen, graut og mjølk!
  • Kvite leista og husko, kvite leista og husko!
  • Skjinnhuva og sjotrøya!

Vellingklokkeramser[rediger | rediger kilde]

  • Kom ikke for sent, kom ikke for sent.
  • Blå välling, blå välling,

och sur sill och sur sill,
dårlig mat, dårlig mat.

  • Bingelibång, bingelibång,

dagen är lång, magen är svång,
kom in alla på en gång.

Et annet eksempel er den instrumentale tonerekken i NRK radios pausesignal, som av lytterne fikk tillagt følgende tekst: «Lefseklining, med smør og sukker på.»

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arne Bjørndal: «Kva segjer kyrkjeklokkorne?» (s. 43-44). Norsk Folkekultur. Folkeminne-Tidsskrift. Erik Guleiksons Forlag. Risør 1922.
  • Mats Rehnberg: Blå välling – sur sill. Vällingklockor och vällingklocksramsor. Nordiska museet/Svenskt visarkiv skrifter nr. 3. Arlöv 1967.