Hermann von Hanneken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermann von Hanneken
Født5. jan. 1890[1][2]Rediger på Wikidata
Gotha
Død22. juli 1981[1][2]Rediger på Wikidata (91 år)
Herford
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser3. klasse av Militærfortjenstkorset
Det tyske kors i gull
Ridder av Johanniterorden

Hermann Konstantin Albert Julius von Hanneken (født 5. januar 1890 i Gotha i Thüringen i Tyskland, død 22. juli 1981 i Herford i Nordrhein-Westfalen) var en tysk general og øverstkommanderende for de tyske styrker i Danmark fra oktober 1942 til januar 1945.

Han ble etter krigen stilt for retten i Danmark, men ble frikjent.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den prøyssiske oberst Hermann von Hanneken (1847–1899) og Hertha von der Lancken (1856–1914), som stammet fra huset Plüggentin på Rügen.

Von Hanneken giftet seg første gang den 27. september 1911 i Dessau med Anna-Maria Gräfin von Hacke. Hun døde 1½ måned senere, og von Hanneken giftet seg igjen den 26. juni 1915 i Berlin med Celia-Cicita von Soest (9. oktober 1891 i Berlin–27. januar 1981 i Herford): Hun var datter av fabrikkeier Hermann von Soest og Almaria Kuschke-Heinersdorf.

Utdannelse og første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter utdannelse i en kadettskole inntrådte han i 1908 i den prøyssiske armé som fenrik. Ett år senere ble han forfremmet til løytnant. I 1915 ble han adjutant med grad av premierløytnant i et regiment under første verdenskrig. I april 1917 ble han overført til generalstaben, og året etter ble han forfremmet til kaptein.

Reichswehr[rediger | rediger kilde]

Etter krigen var han i 1919 blant de offiserer som ble opptatt i det tyske Reichswehr.

Heretter overtok han en oppgave i Reichwehr-ministeriet, der han var det neste års tid. Fra 1924 til 1927 var han overført til Reichwaffenamt (materiellkommandoen). Fra 1927 ledet han tropper som kompanisjef, og det fortsatte inntil han i 1930 ble forfremmet til major. Tre år senere ble han oberstløytnant. Fra 1935 hadde han kommandoen over et regiment og kunne nå forfremmes til oberst.

Året etter, 1936, ble han forflyttet til Heereswaffenamt (materiellkommandoen), der han ble stabssjef. Den 3. juli 1937 ble han fullmektig for innkjøp av jern og stål.

Næringsministeriet[rediger | rediger kilde]

I næringsministeriet ble han den 1. september 1939 utnevnt til leder av Hovedavdeling II (Industri). I 1940 fikk han stilling som understatssekretær. Samme år ble han forfremmet til generalløytnant, og i 1941 ble han General der Infanterie.

Da det etter krigsutbruddet kom til en leveringskrise innenfor jern- og stålfordelingen, var det kun næringsminister Hans Kehrl som kunne redde ham ut av problemene med et nytt system. Leveringstidene var vokst dramatisk, fordi von Hanneken i en toårig periode hadde godkjent leveranser som oversteg mengden av jern og stål som kunne leveres. Hans Kehrl nevnte ikke noe om dette i sine offentliggjorte opptegnelser, men det gjorde hans saksbehandler Arnold Köster til gjengjeld. Kehrl skrev i sine erindringer at von Hanneken ikke var tilstrekkelig besluttsom og var redd for konflikter.

Kullknapphet 1941[rediger | rediger kilde]

Som fullmektig beskjeftiget han seg også med spørsmål om kulleveranser til jern- og stålindustrien. Således tog han den 6. juni 1941 på det 11. møte i Generalrat der Wirtschaft stilling til det problem at etterspørselen etter kull i de siste fire år var steget kraftigere enn utbudet. De europeiske land som var avhengig at tysk kull fikk kun 60% av de bestilte mengder. Fra april 1941 måtte de innenlandske kullforbrukere akseptere en senkning av leveransene på omkring 10%. Det førte til tallrike stengninger av virksomheter eller innskrenkning av driften. De innenlandske energileverandører måtte akseptere en senkning av kullforbruket på 20%.

I mars/april 1942 ble von Hanneken fratatt ansvaret for fordeling av jern og stål. Dette ble overdratt til den såkalte Sentrale planlegning. Som følge av ytterligere endringer i næringsministeriet ble oppgavene i Hovedavdeling II i vidt omfang overført til andre organer, så Hanneken kunne dra på ferie i august 1942 og forlate næringsministeriet i oktober.

Øverstkommanderende i Danmark[rediger | rediger kilde]

Den 12. oktober 1942 overtok han funksjonen som øverstkommanderende for de tyske styrker i Danmark. Han var ansvarlig for invasjonsforsvaret og slo inn på en hardere kurs overfor motstandsbevegelsen. Det brakte ham i motstrid med den riksbefullmektigede Werner Best.

Den 29. august 1943 innførte von Hanneken militær unntakstilstand i Danmark. Dette var resultatet av tiltagende uro, streiker og sabotasjehandlinger i de forutgående måneder. Samtidig ble den danske hær og flåte oppløst og personellet internert.

Hermann von Hanneken var blitt gjort kjent med, men var ikke involvert i, aksjonen mot de danske jøder i begynnelsen av oktober 1943. Den 19. september 1944 støttet han oppløsningen av det danske politi.

Avsettelse[rediger | rediger kilde]

I januar 1945 mistet han sin kommando. Han ble beskyldt for korrupsjon og ved den tyske Rikskrigsrett idømt åtte års fengsel, og degradert. Han ble utnevnt til oberst av Hitler, som ikke mente å kunne tillate seg den luksus å la von Hanneken sitte i fengsel fordi han hadde bemektiget seg et par møbler. I stedet ble han degradert til major og sendt til fronten.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Ved krigens avslutning kom han i amerikansk krigsfangenskap. Herfra ble han utlevert til Danmark, hvor han i 1948 ble idømt åtte års fengsel i Københavns byrett for sin andel i den tyske motterror og for sin andel i arrestasjonen og deportasjonen av det danske politi og av grensegendarmene. Han anket til landsretten hvor han han frifunnet den 9. mai 1949.

Han ble utvist fra Danmark og levde tilbaketrukket til sin død i 1981.

Vurderinger[rediger | rediger kilde]

Hermann von Hanneken har i Danmark fått det ry at han var en stupid, høytropende og korrupt nazigeneral. Men von Hanneken var aldri medlem av det tyske nazistparti. Mens han etter krigen satt i varetektsarrest i Danmark, ble han mentalundersøkt av den danske rettspsykiater Max Schmidt, som konkluderte at von Hanneken var et meget overlegent intellekt, et rikt begavet, følsomt og levende menneske. Tilsynelatende har han hatt en dominerende fremtoning – også rent stemmemessig – som er falt noen for brystet, blant andre den danske forbindelsesmann til hovedkvarteret i Silkeborg, stiftsamtmann Peder Herschend, som i bøker og foredrag har videreformidlet sitt negative inntrykk av von Hanneken. Med hensyn til korrupdjonsanklagene ble von Hanneken ved Rigskrigsretten bare dømt som ansvarlig for at det ved hans hovedkvarter var brukt bensin til ikke-tjenestlig kjøring. At han ble avsatt fra stillingen og stilt for retten har muligens mer å gjøre med at han hadde kontakt til offiserer som meget perifert var involvert i mordforsøket på Hitler den 20. juli 1944.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000825, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Kehrl: Krisenmanager im Dritten Reich, Düsseldorf 1973
  • Ernst Klee: Personenlexikon zum Dritten Reich, Frankfurt/Main 2003
  • Herbert Michaelis et al.: Ursachen und Folgen – Vom deutschen Zusammenbruch 1918 und 1945 bis zur staatichen Neuordnung Deutschlands in der Gegenwart, Biographisches Register Teil 1: A-K, Berlin 1979
  • Hans Riedel: Eisen und Kohle für das Dritte Reich – Paul Pleiger in der NS-Wirtschaft, Frankfurt/Main 1973
  • Genealogisches Handbuch des Adels, Adelige Häuser B Band XIV, Seite 288, Band 78 der Gesamtreihe, C. A. Starke Verlag, Limburg (Lahn) 1981
  • Ole Drostrup: Den hæmmede kriger – et portræt af general von Hanneken. Odense 1997.
  • Dan Mouritzsen: Gefechtsstand Silkeborg Bad, Silkeborg 2003

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]