Hermann Paul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hermann Otto Theodor Paul (født 7. august 1846 i Salbke ved Magdeburg i Tyskland, død 29. desember 1921 i München) var en tysk lingvist.

Hermann Paul var sønn av en murermester. Etter å ha vært elev ved gymnaset i Magdeburg studerte han filologi, først i Berlin, siden i Leipzig, under blant andre Fredrich Zarncke, Georg Curtius og Adolf Leskien. Han tok habilitasjonen i 1872. Etter to år som dosent i germanske språk og litteraturer i Leipzig ble han professor ved universitetet i Freiburg. 1893–1916 var han professor i tysk filologi ved universitetet i München. 1909–10 var han universitetets rektor.

Paul anses som en av grunnleggerne av den junggrammatiske skolen, og regnes som en av de fremste tyske lingvistene gjennom historien. Hans hovedverk er Prinzipien der Sprachgeschichte («Språkhistoriens prinsipper»), som er et standardverk innenfor den germanske språkvitenskapen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]