Hermann Schidorsky
| Hermann Schidorsky | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. okt. 1887 | ||
| Død | 13. nov. 1942 (55 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hermann Schidorsky (også omtalt som Herman Schidorsky)[1] (født 13. oktober 1887 i Stockholm,[2] død 13. november 1942 på Falstad[3]) var en norsk/svensk[4] urmakermester. Schidorsky var en av de omkring 20 jødene som ble drept i Norge og ikke drept etter deportasjon til konsentrasjonsleir i Polen
Biografi[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han hadde sin læretid hos urmaker Gustavson i Stockholm i fem år og tok svenneprøve der i 1912. Han arbeidet hos M. Savosnick i Trondheim fra 1913 til firmaet ble nedlagt, og siden i eget verksted.[5].
_(5266538133).jpg)
Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Han var internert i Falstad leir og syk blant annet av det harde slavearbeidet. Legen Leo Eitinger, som også var på Falstad på den tiden, ba om at Schidorsky og de andre syke skulle sendes til sykehuset på Levanger.[7] Eitinger fikk kommandant Scharnschmidt til å gi de syke fri fra slavearbeidet.[8]
Da Gerhard Flesch inspiserte leiren lå de tre syke og svake (Schidorsky, Kalman Glick og Mauritz Abrahamsen som dessuten var nesten blind) i brakken. Flesch kommenterte da til assisterende kommandant Gneis: «Man lar jo ikke syke jøder ligge. Grav en grav der ute og alt er i orden!»[9] Schidorsky ble sammen med Glick og Abrahamsen drept noen dager etter Flesch' besøk.
Undersøkelser etter krigen (juni 1947) viste at Schidorsky og Glick var skutt i hodet, mens Abrahamsen var uten skuddmerker og det er uklart hvordan han ble drept.
Under straffesaken mot Flesch etter krigen ble han spurt om hva som hadde skjedd med de tre, og Flesch hevdet at de ble sendt til Tyskland (saken gikk i 1946 før graven ble avdekket). Schidorskys kone Jenny Charlotte (f. Savosnick, 1882 i Karlstad) ble sendt fra Norge med «Gotenland» i februar 1943 og gasset i hjel ved ankomst Auschwitz.[8][10] Schidorskys svenske slektninger fikk under krigen opplyst at han døde av blodforgiftning, senere endret til «skutt under fluktforsøk». I straffesaken mot Flesch mente lagmannsrettens mindretall at Flesch med sin kommentar til Gneist hadde medvirket til overlagt drap på Schidorsky og de to andre.[11]
Ifølge Yad Vashems database var sønnen Michael Schidorsky/Simby i Storbritannia under krigen og tjenestegjorde i RAF.[12] Michael Jose Schidorsky (født 1918 som Mikkael Josef ifølge folketellingen[2]) er ført opp på listen over norsk personell i Little Norway.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hjeltnes, Guri (8. oktober 2012): «Mørke måneder høsten 1942» Arkivert 23. november 2015 hos Wayback Machine., Aftenbladet
- ^ a b Kommunal folketelling i Trondheim, oppslag 22. november 2015.
- ^ Våre falne 1939-1945. Bind 4, s. 92. Oslo, Grøndahl, 1951.
- ^ Komissar, Vera: På tross av alt. Julius Paltiel - norsk jøde i Auschwitz. Oslo, Aschehoug, 1995, s.34.
- ^ Norges håndverkere 2
- ^ Jovanovic, Cveja: Flukt til friheten - fra nazi-dødsleire i Norge. Oslo: Gyldendal, 1985.
- ^ 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Utgitt av Levanger kommune, 1995.
- ^ a b Ulateig, Egil (1984). Falstad - en konsentrasjonsleir i Norge. Et glimt av helvete. Oslo: Mortensen. s. 47. ISBN 8252707661.
- ^ Opprinnelig: «Man lasst doch keine kranke Juden liegen. Draussen ein Grab graben und alles in Ordnung!»
- ^ Bruland, Bjarte (2012): Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, s. 137.
- ^ Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. Universitetsforlaget, 1987.
- ^ http://db.yadvashem.org/names/nameDetails.html?itemId=1121642&language=en oppslag 23. november 2015.
- ^ Omholt-Jensen, Edvard: Ole Reistad - the spirit of Little Norway. Oslo: Atheneum, 1986