Herman av Slesvig

Hermans gravminne i sandsten, Lund domkirkes krypt. Biskopen er avbildet i høyt relieff, med et kors på brystet og en mitra på hodet. Bispestaven ved hans høyre side. Stenen er formentlig fremstilt av Carl Stenmester, og er plassert ved siden av erkebiskop Birger Gunnersens sarkofag.

Herman (født omkring 1100 på Rhinegnen, død omkring 1150 i Lund i Skåne) var kannik i Lund, som fikk betydning for Lunds fortsatte eksistens som selvstendig erkebispesete i Norden.

Han var sønn av Embrico (Emmerik) – som var i grev Adolf av Saphenbergs tjeneste – og Adeleida. Farens innflytelse var stor, og Herman ville gjøre ham etter. Han forsøkte to ganger på å bli abbed i klosteret Rolduc litt nord for Aachen, men mislyktes begge gangene. Senere fikk han imidlertid ansvaret for Dünwald kloster ved Köln. Etter noen år reiste han til Danmark, som på den tiden også omfattet Skåne i dagens Sverige. Herman slo seg ned i Lund, hvor han ble prest ved domkirken, og fikk det ærefulle oppdraget å bli Lund erkebispesetes utsending til Rom. Der forsøkte han å overbevise paven om å beholde Lund som erkebispesete for hele Norden, og ikke som tidligere bli underlagt Hamburg-Bremens herredømme.

Biskop av Slesvig

Herman lyktes med sitt foretagende, og ble som belønning utnevnt til biskop i Slesvig. Denne var i mellomtiden tildelt en innfødt, og da denne (Aage) nøt folkets popularitet, måtte Herman gi seg, hvilket han tok seg meget nær av. Som plaster på såret ga kong Erik Lam ham en del jordegods på Sjælland.

Herman var tilstede ved innvielsen av Lund domkirke i 1145, men døde få år senere. Han ble begravet i domkirken.