Herman Kahan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Herman Kahan (født Haim Hersh-Kahan[1] 15. februar 1926 i Sighet i Romania) er en norsk bedriftsleder. Han overlevde nasjonalsosialistenes politikk for å utrydde jødene under andre verdenskrig og er kjent som holocaust-vitne.[2][3]

Kahan ble født i i Transylvania i byen Sighet , der Elie Wiesel var en av hans barndomsvenner.[1] Han skulle bli rabbiner og ble sendt til en rabbinerskole i Tsjekkoslovakia.

I 1944 ble han deportert til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Moren, lillesøsteren, bestemoren og andre slektninger ble myrdet der.[1] Etter noen uker ble Herman og faren overført til slavearbeidsleiren ved Wolfsberg nær Wrocław. Deretter ble han sendt til Mauthausen, for så å havne i Ebensee-leiren i Østerrike.[2] De to overlevde, men faren døde ti dager etter at leiren ble befridd.[1]

Etter krigen livnærte han seg med sokkeproduksjon i Budapest. I 1949 kom Kahan til Norge. Han etablerte Stabekk Trikotasjeindustri, som senere ble til Heka Trikotasjefabrikk.[4]

Kahan har vært formann i Det mosaiske trossamfund i Oslo.[4]

Kongen utnevnte i 2013 Kahan til kommandør av St. Olavs Orden «for å fremme toleranse og forståelse.»[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Herman Kahan og Knut M. Hansson: Ilden og lyset, forord av Elie Wiesel, Oslo: Cappelen, 1988. ISBN 82-02-11200-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Livskraftig 100-åring», VG, 14. juni 1992, s. 10–14.
  2. ^ a b Cato Guhnfeldt og Olav Hasselknippe: «Vitner om Holocaust», Aftenposten, 27. januar 2006, oppdatert 19. oktober 2011.
  3. ^ Sjur Øverås Knudsen: «Herman Kahan: Toget stoppet, og stedet het Auschwitz», 27. januar 2012.
  4. ^ a b «80 år 15. februar: Direktør Herman Kahan», NTBtekst, 27. januar 2006.
  5. ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden», kongehuset.no, 24. januar 2013. Besøkt 28. januar 2013.