Herman Grimm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Herman Friedrich Grimm (født 6. januar 1828 i Kassel, død 16. juni 1901 i Berlin) var en tysk kunsthistoriker og skribent.

Han var sønn av Wilhelm Grimm og hans hustru Dorothea. Grimm var elev hos Leopold von Ranke. Fra 1841 bodde han i Berlin der han var omgangsvenn med Bettina von Arnim. I 1859 giftet han seg med dennes datter Gisela von Arnim.

Herman Grimm studerte jus og filologi. Etter studiene hadde han et opphold i Leipzig. I 1870 kvalifiserte han seg som universitetslærer i Berlin. Et høydepunkt i yrkeslivet var utnevnelsen til en lærestol i kunsthistorie i Berlin i 1873.

Han var en av dem som grunnla Goethe-Gesellschaft, dessuten tilhørte han sammenslutningen som utgav Goethes såkalte Weimar-utgave.

Grimm ble i 1896 innvalgt i ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.