Herluf Nygaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bronserelieff av Herluf Nygaard

Herluf Nygaard (født 1. oktober 1916Lurøy i Helgeland, død 3. desember 2001) var en norsk generalmajor, og kommandør av St. Olavs Orden.

I 2001 ble et bronserelieff av Nygaard avduket på Skodje kommunes tusenårssted. Han var selv til stede ved avdukingen, men døde kort tid senere.

Militær tjeneste[rediger | rediger kilde]

Han startet sin utdannelse ved befalskolen i Harstad i 1938. I 1940 deltok han i kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i Trøndelag. Høsten samme år kom han med i motstandsbevegelsen i Trøndelag. I mars 1942 ble han sendt til Storbritannia via Stockholm for å skaffe telegrafist til Milorg-gruppen Lark i Trondheim. I Storbritannia ble han tilknyttet Kompani Linge.

Etter bare en måned var Nygaard tilbake i Trondheim sammen med radiotelegrafisten Evald Hansen fra Kompani Linge. Han hadde sørget for en dekkhistorie og en lang sykemelding før avreise, og kunne gjenoppta stillingen sin i Trondhjem Jernindustri uten at noen fattet mistanke. Under dette dekket drev han sammen med fire lingekarer tilknyttet Lark organisering og trening av motstandsgrupper og kartlegging av sabotasjemål.

Fra september 1942 var Nygaard leder av Lark. Han var blant annet involvert i forberedelsene til et planlagt angrep på «Tirpitz» med miniubåter i november, Operasjon Title. Tirpitz lå på dette tidspunktet i Åsenfjorden. Angrepet måtte imidlertid avlyses da skøyta, MK Arthur ført av «Shetlands-Larsen», som tauet miniubåtene over fra Shetland kom ut i uvær og tauene røk. [1]

I desember samme år ble Nygaard arrestert. Han ble tatt da han kontaktet gruppens telegrafist Evald Hansen, uten å være klar over at Gestapo rett før hadde stormet Hansens leilighet. Nygaard ble torturert på Gestapo-hovedkvarteret i Trondheim, Misjonshotellet, men klarte å rømme under overføring til Vollan kretsfengsel og ta seg over grensen til Sverige.

Nygaard kom seg tilbake til England, hvor han fortsatte sin militære utdannelse. Deretter dro han igjen til Norge for å organisere og trene hjemmestyrkene i Notoddendistriktet i Operasjon Sunshine.

Etter krigen tok Herluf Nygaard utdannelse ved krigsskolen og Hærens stabsskole. Han har tjenestegjort bl.a. i forsvarsstaben, Tysklandsbrigaden, Hærens stabsskole, vært sjef for distriktskommando Østlandet og Nord-Hålogaland landforsvar, og han har vært ved de alliertes hovedkvarter i Paris. I 1967 ble han utnevnt til generalmajor og Generalinspektør for Heimevernet (GIHV). I 1978 sluttet han i Forsvaret og ble administrerende direktør for Industrivernet.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin innsats er Herluf Nygaard hedret med mange utmerkelser. Han var kommandør av St. Olavs Orden og ble for sin krigsinnsats to ganger tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[2][3][4][5].

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Tortur, flukt og gisler – til tross. Hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45 – eget forlag, (1982)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 25ff.
  2. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 199.
  3. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 203.
  4. ^ Gjems-Onstad, Erik: LARK. Milorg i Trøndelag 1940–1945, Stjørdal: Midt-Norge forlag, 1990, s. 22.
  5. ^ «80 år», Aftenposten, 1. oktober 1996, s. 14.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge – Gyldendal (1948)
  • Erik Gjems-Onstad: Lark: Milog i Trøndelag 1940 – 1945 – Midt-Norge Forlag (1990)