Herkulesbille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herkulesbille
Herkulesbille - hann
Herkulesbille - hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dynastes hercules
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: herkulesbille
Hører til: Dynastinae, Scarabaeidae, Skarabider (Scarabaeoidea), Polyphaga,
biller,
insekter
Habitat: skog
Utbredelse: Sør-Amerika


Herkulesbille (Dynastes hercules) er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Denne arten, som lever i det nordlige Sør-Amerika, er en av verdens største biller.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hunn

En meget stor bille. Hannene kan, inkludert hornet på pronotum, bli opptil 17 centimeter lange, arten er dermed en av kandidatene til tittelen «Verdens største bille». Hannene er svært variable i størrelse (enkelte er bare 5 centimeter lange), avhengig av næringstilgangen på larvestadiet. Det er først og fremst lengden på hornet som varierer. Hunnene mangler dette hornet og er dermed vesentlig kortere. Billen er glinsende svart, dekkvingene vanligvis lyst brunlige, sjeldnere blågrå. Kroppsformen er nærmest sylindrisk. Hannen har et langt (nesten så langt som resten av kroppen) horn på pronotum, dette er litt nedoverbøyd, og sammen med et tilsvarende, oppoverbøyd horn på hodet danner det en kraftig klype. Hunnen er matt og kledt med stive, korte hår på oversiden mens hannen er helt glatt. Larvene er hvite, tykke og C-formede, med ganske tynn hud. Beina er ganske reduserte men kjevene er kraftige.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Denne arten lever i tropisk regnskog. Larvene lever i morken ved og bruker 1-2 år på utviklingen. En fullvoksen larve hevdes å kunne veie 120 gram. De voksne billene spiser gjerne råtnende frukt. Hannene bruker hornene på hodet og pronotum til å kjempe om hunnene. De prøver å gripe motstanderen mellom hornet på hodet og det på pronotum, og vippe ham over på ryggen. Billene er svært sterke for sin størrelse.

Populært kjæledyr[rediger | rediger kilde]

I likhet med flere andre arter av store hornbiller er denne arten populær som oppdrettsdyr, særlig er dette vanlig i Japan. Den er forholdsvis lett å få til å formere seg i fangenskap. Hannene bør holdes skilt fra hverandre da de elles gjerne skader hverandre i territoriekamper. I oppdrett er det gjerne om å gjøre å avle fram så store eksemplarer som mulig, det viser seg at avkommets størrelse er mest avhengig av næringstilgangen på larvestadiet og mindre av foreldrenes størrelse. Larven holdes i en kompost med stort innslag av råtnende plantemateriale, det er viktig at dette skiftes gradvis slik at bakteriekulturene i vokstmediet holdes intakte. Larveutviklingen i fangenskap tar gjerne rundt ett år, og de voksne billene kan leve i 2-3 måneder.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten lever i det nordlige Sør-Amerika, den sørlige delen av Mellom-Amerika og på noen av de karibiske øyene.

Systematisk plassering[rediger | rediger kilde]

Det at arten er delt opp i så mange underarter, reflekterer kanskje mest at den er svært populær mellom samlere. Insekt-arter som mange samler på, blir ofte delt i mange underarter, dette øker tallet på saml-bare objekter.

  • Ordenen Biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Overfamilien Skarabider, Scarabaeoidea
        • Familien Skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
          • Underfamilien hornbiller, Dynastinae MacLeay, 1819
            • Slekten Dynastes MacLeay, 1819 – åtte arter, Mellom- og Sør-Amerika
              • herkulesbille, Dynastes hercules (Linnaeus, 1758) - underarter:
                • Dynastes hercules baudrii Pinchon, 1976 - Martinique. Hannens lengde: 50–100 mm; hunnen: 45–55 mm
                • Dynastes hercules bleuzeni Silvestre and Dechambre, 1995 - Venezuela. Hannens lengde: 55–155 mm; hunnen: 45–75 mm
                • Dynastes hercules ecuatorianus Ohaus, 1913 - Colombia, Peru, Ecuador, Brasil. Hannens lengde: 55–165 mm; hunnen: 50–80 mm
                • Dynastes hercules hercules Linnaeus, 1758 - Guadeloupe, Dominica. Hannens lengde: 45–178 mm; hunnen: 50–80 mm
                • Dynastes hercules lichyi Lachaume, 1985 - Peru. Hannens lengde: : 55-170 mm; hunnen: 50-80 mm.
                • Dynastes hercules morishimai Nagai, 2002. Hannens lengde: 55-140 mm; hunnen: 50-75 mm.
                • Dynastes hercules occidentalis Lachaume, 1985. Hannens lengde: : 55-145 mm; hunnen: 50-80 mm.
                • Dynastes hercules paschoali Grossi & Arnaud, 1993. Hannens lengde: 55-140 mm; hunnen: 50-70 mm.
                • Dynastes hercules reidi Chalumeau, 1977. Hannens lengde: 50-110 mm; hunnen: 50-65 mm. Før kalt Dynastes alcides.
                • Dynastes hercules septentrionalis Lachaume, 1985 - Sørligste Mexico, Mellom-Amerika. Hannens lengde: 50–150 mm; hunnen: 40–80 mm
                • Dynastes hercules takakuwai Nagai, 2002. Hannens lengde: 55-140 mm; hunnen: 50-75 mm.
                • Dynastes hercules trinidadensis Chalumeau & Reid, 1995. Hannens lengde: 55-140 mm; hunnen: 50-75 mm.
                • Dynastes hercules tuxtlaensis Moron, 1993 - Mexico. Hannens lengde: 70–110 mm; hunnen: 45–60 mm

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • naturalworlds.org - Dynastes hercules. Med bilder av ulike livsstadier. [1]

Eksterne lenker - Bilder[rediger | rediger kilde]

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Dynastes – detaljert artsinformasjon
Commons Commons: Dynastes hercules – bilder, video eller lyd
  • goliathus.com - med bildegallerier av flere av underartene [2]