Herceg-Bosnia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hrvatska Republika Herceg-Bosna
Den kroatiske republikken Herceg-Bosnia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Hrvatska Republika Herceg-Bosna

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Vest-Mostar
Areal Ikke fastsatt km²
Befolkning Ikke kjent (N/A)
Styreform Republikk
Statsoverhode Mate Boban og Dario Kordić
Offisielle språk Kroatisk
Statskirke Romersk Katolsk
Eksisterte 19911994
Valuta Kuna

Herceg-Bosnia (Hrvatska Republika Herceg-Bosna) Den kroatiske republikken Herceg-Bosnia var en ikke anerkjent enhet i Bosnia og Hercegovina som eksisterte mellom 1991 og 1994 som et resultat av et forsøk fra kroatene på å løsrive seg fra Bosnia under krigen. Hovedstaden var Vest-Mostar. Herceg-Bosnia opphørte i 1994 da Washington-avtalen ble underskrevet og de ble med i Den bosnisk-kroatiske føderasjonen.

Det største politiske partiet i Kroatia Hrvatska Demokratska Zajednica HDZ (Kroatiske demokratiske union) organiserte og kontrollerte en avdeling av partiet Hrvatska demokratska zajednica Bosne i Hercegovine HDZ BiH (Kroatiske demokratiske union av Bosnia og Hercegovina). I slutten av 1991 tok de mer ekstrem nasjonalistiske kreftene under ledelse av Mate Boban og Dario Kordić, disse fikk støtte av Franjo Tuđman og Gojko Šušak.

18. november 1991 erklærte Mate Boban og Dario Kordić eksistensen av det Kroatiske samfunnet av Herceg-Bosnia som en separat «politisk, kulturell, økonomisk og territorial enhet» innenfor Bosnias grenser. Som en følge av valget i Bosnia i 1990 og som et av de tre nasjonalistiske partiene som hadde vunnet valget hadde HDZ mye innflytelse i de kommunene som ble gjort krav på av Herceg-Bosnia. Lederne av HDZ var også med på fredssamtalene i Genève som delte Bosnia i tre etniske republikker. Verken Bosnia eller det internasjonale samfunnet anerkjente Herceg-Bosnia som en egen stat. Ved to anledninger dømte høyesteretten i Bosnia Herceg-Bosnia som ulovlig, først 14. september 199220. januar 1994.

Fra opprettelsen av Herceg-Bosnia i 1991, og spesielt fra mai 1992, engasjerte ledelsen seg i etnisk rensning i de kommunene de mente tilhørte Herceg-Bosnia, spesielt gikk de hardt ut mot bosnjaker. De tok kontroll over mange kommunale ledelser og fjernet de lokale ledere som var bosnjaker eller tok fra all makt. De tok også full kontroll over media og skrev masse propaganda og fremmet kroatiske ideer. Kroatiske symboler og valuta (kuna) ble innført. I skolen ble det innført kroatisk pensum og kroatisk var det offisielle språket. Mange bosnjaker og serbere ble fjernet fra lederstillinger også i det sivile og humanitær hjelpe ble stoppet eller blokkert, spesielt bosnjaker led av dette.

Mange av de områdene som er dominert av kroater, som også var del av Herceg-Bosnia, bruker fortsatt flagget og andre symboler åpenlyst. Store deler av Herceg-Bosnias ledelse (Jadranko Prlić, Bruno Stojić, Slobodan Praljak, Milivoj Petković, Valentin Ćorić og Berislav Pušić) står tiltalt i krigsforbryterdomstolen i Haag. Alle er til stedet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]