Herbert von Bose
| Herbert von Bose | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Carl Fedor Eduard Herbert von Bose 16. mars 1893[1]  Strasbourg | ||
| Død | 30. juni 1934[1] (41 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Far | Carl Fedor von Bose | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Parkfriedhof Lichterfelde | ||
Carl Fedor Eduard Herbert von Bose (født 16. mars 1893 i Strassburg, Alsace, død 30. juni 1934 i Berlin) var en tysk embedsmann og politisk sekretær for Franz von Papen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han tilhørte en gammel katolsk saksisk adelsslekt og var sønn av den keiserlige regjeringsråden Fedor von Bose (1856–1919), avdelingssjef i den keiserlige generaldireksjonen for jernbanen i Elsass-Lothringen, og hans første kone Johanna Dill (1859–1888).
Bose ble 7. oktober 1919 gift i Kassel med Therese Kühne (født 10. november 1895 i Jüterbog, Brandenburg, død 4. desember 1963 i Schopfloch i Schwarzwald), datter av infanterigeneralen Viktor Kühne og Maria von Eschwege.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Bose var først kongelig prøyssisk kaptein. Som politisk sekretær for visekansler Franz von Papen ble han sjef for visekanslerens presseavdeling. I denne funksjonen var han en av forfatterne av Marburgtalen, som tydelig formulerte den konservative kritikken mot nasjonalsosialismen. Det var forhåpningen at talen skulle få i stand en standhafighet blant alle opposisjonelle i Tyskland, og få dem til å yte motstand mot nazismen. Man ønsket også å utnytte spliden mellom Reichswehr og SA og dessuten å få den aldrende Hindenburg med på det Hitler-fiendtlige laget.
Marburgtalen var i og for seg en suksess – som den amerikanske ambassadør i Berlin, William Dodd, noterne seg, ble den provokative hilsen «Heil Marburg» allesteds nærværende i landet - men Boses, Jungs og Tschirschkys plan ble likevel ikke virkelighet. Papen vaklet, og fikk seg ikke til å reise rett til Hindenburg straks talens gjennomslagskraft ble åpenbar for folk. Dessuten var Hindenburgs sønn såpass klossete at han røpet Bose-Tschirschky-planen overfor hærminister von Blomberg og hans stabssjef von Reichenau. Sistnevnte var på parti med Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich, og dermed glapp sjansen ved at nazistene fikk summet seg. Da Papen noe senere gjorde seg klar til avreise til Hindenburg, var det for sent. Han ble arrestert.
Som resultat av denne talen ble også Bose skutt og drept av SS ved sitt skrivebord i 1934 i forbindelse med de lange knivers natt. Bose, Jung, Klausener og Röhm ble drept, mens Papen ble skånet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Genealogisches Handbuch des Adels, Adelige Häuser A Band VIII, Seite 144, Band 38 der Gesamtreihe, C. A. Starke Verlag, Limburg (Lahn) 1966, ISSN 0435-2408