Herbert James Draper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The waternymph, «Vannymfe» (1908).
The Lament For Icarus, «Klagesang for Ikaros» (1898)
«Tristan og Isolde» (1901)

Herbert James Draper (18631920) var en engelsk viktoriansk maler. Hans emner var storslåtte og sensuelle malerier med legendariske og mytologiske emner som oppnådde betydelig suksess i tiden rundt 1900. I ettertiden har hans bilder i liten grad blitt akademisk studert til tross for og på grunn av hans håndverksmessige dyktighet i figurative bilder ble brått umoderne det første tiårene på 1900-tallet.

Draper studerte først ved St. John's Wood Art School, og fra 1884 ved Royal Academy i London. Han fikk akademiets reisestripend i 1889 og studerte Academie Julian i Paris og siden i Roma fram til 1892. På 1890-tallet arbeidet hans også som illustratør. I 1891 giftet han seg med sin hustru Ida og fikk en datter.

1894 var begynnelsen på Drapers mest produktive periode. Han fokusert hovedsakelig på mytologiske emner fra antikkens Hellas. Hans maleri «The Lament For Icarus» («Klagesang for Ikaros») fra 1898 vant gullmedalje ved Exposition Universelle i Paris i 1900. Bildet er i dag ved Tate Gallery i London. Et antall av hans verker ble innkjøpt for det da nyopprettede institusjonen for lokale kunstgallerier, og han finnes utstilt eller oppbevart ved Liverpool, Manchester, Bradford, Preston, Truro og Hull.

Hans arbeid kombinerte akademisk figurtegning med en form for postimpresjonistisk fargeskala og en tidvis en pointillistisk teknikk, noe som bidro til at bildene sto seg godt både fra avstand og under kunstig lys.[1]

Selv om Draper hverken var medlem eller tilknyttet Royal Academy deltok han på de årlige utstillingene fra 1897 og framover. I løpet av sin karriere ble Draper ganske berømt og en velkjent portrettmaler. I de siste årene av hans liv dalte populariteten i møte med nye kunstretninger og i dag er han bortimot glemt.

Da han døde fikk han ikke en gang en nekrolog i The Times. Dog har to av hans malerier blitt inkludert i utstillingen The Last Romantics (De siste romantikere) ved Londons Barbican Art Gallery i 1989, noe som kan kalles en sen anerkjennelse. Han har til dels kommet til syne igjen ved Simon Tolls monografi og catalogue raisonnée fra 2003, som ble avsluttet med følgende sammendrag av hans betydning kunsten i perioden:

«Herbert Draper var en av de fineste aktmalere i de siste årene av Victorias styre. Ettersom vi [nå] begynte et nytt århundre, er vi mer i stand til å revurdere fordommene og snobberiet til en del av den siste generasjonen av kunsthistorikere og se kvalitetene i verkene til den siste oppstilling av klassisisme i britisk kunst.»[1]

Referanser [rediger]

Litteratur [rediger]

  • Morgan, Hilary & Nahum, Peter: Burne-Jones, The Pre-Raphaelites and Their Century. London: Peter Nahum, 1989.
  • Toll, Simon: Herbert Draper, 1863-1920: A Life Study. Woodbridge, England: Antique Collector's Club, 2003.