Herbert James Draper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Vannymfe» (The waternymph, 1908)
«Klagesang for Ikaros» (The Lament For Icarus, 1898)
«Tristan og Isolde» (1901)

Herbert James Draper (født 1863, død 1920) var en engelsk viktoriansk maler. Maleriene hans viser ofte storslåtte og sensuelle motiver fra mytologi og gamle legender. Draper oppnådde betydelig suksess i tiden omkring 1900. Til tross for håndverksmessig dyktighet har han i ettertid fått lite opmerksomhet, særlig etter at figurativ kunst ble umoderne de første tiårene på 1900-tallet.

Draper studerte først ved St. John's Wood Art School, og fra 1884 ved Royal Academy i London. Han fikk akademiets reisestipend i 1889 og studerte ved Academie Julian i Paris og siden i Roma fram til 1892. På 1890-tallet arbeidet hans også som illustratør. I 1891 giftet han seg med sin hustru Ida og fikk en datter.

I 1894 startet Drapers mest produktive periode. Han fokuserte hovedsakelig på mytologiske emner fra antikkens Hellas. Maleriet The Lament For Icarus («Klagesang for Ikaros») fra 1898 vant gullmedalje ved Exposition Universelle i Paris i 1900. Bildet er i dag i Tate Gallery i London. Et antall av verkene hans ble innkjøpt av en dengang nyopprettet institusjon for lokale kunstgallerier, og han finnes utstilt eller oppbevart i Liverpool, Manchester, Bradford, Preston, Truro og Hull.

I arbeidene kombinerte han akademisk figurtegning med en form for postimpresjonistisk fargeskala og en tidvis pointillistisk maleteknikk, noe som bidro til at bildene sto seg godt både sett på avstand og under kunstig lys.[1]

Selv om Draper hverken var medlem eller tilknyttet Royal Academy, deltok han på deres årlige utstillinger fra 1897 og framover. I løpet av karrieren ble Draper en velkjent portrettmaler. I de siste årene av livet imidlertid dalte populariteten i møte med nye kunstretninger, og i dag er Draper bortimot glemt. Da han døde, fikk han ikke en gang en nekrolog i The Times. Likevel var to av maleriene hans med i utstillingen The Last Romantics («De siste romantikere») ved Barbican Art Gallery i 1989, noe som kan kalles en sen anerkjennelse. Han har til dels kommet til syne igjen ved Simon Tolls monografi og catalogue raisonnée fra 2003, som ble avsluttet med følgende sammendrag av Drapers betydning for kunsten i perioden:

«Herbert Draper var en av de fineste aktmalere i de siste årene av Victorias styre. Ettersom vi [nå] begynte et nytt århundre, er vi mer i stand til å revurdere fordommene og snobberiet til en del av den siste generasjonen av kunsthistorikere og se kvalitetene i verkene til den siste oppstilling av klassisisme i britisk kunst.»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Morgan, Hilary & Nahum, Peter: Burne-Jones, The Pre-Raphaelites and Their Century. London: Peter Nahum, 1989.
  • Toll, Simon: Herbert Draper, 1863-1920: A Life Study. Woodbridge, England: Antique Collector's Club, 2003.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til