Herbert Häber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbert Häber
Herbert Häber (til høyre) med Norbert Engel, Oskar Lafontaine og Erich Honecker i Berlin (1982)
Født15. nov. 1930[1]Rediger på Wikidata
Zwickau[2]
Død10. apr. 2020[3]Rediger på Wikidata (89 år)
Berlin[3]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHøyskolen under SUKPs sentralkomite
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
Medlem avZentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
UtmerkelserFedrelandets fortjenstorden i gull
Banner der Arbeit

Herbert Häber (født 15. november 1930 i Zwickau, død 10. april 2020 i Berlin) var medlem av Politbyrået i Sentralkomiteen i SED i DDR.

Politisk fall[rediger | rediger kilde]

Häber hadde som leder av Vestavdelingen i Sentralkomiteen i SED nære kontakter med politikere i Vest-Tyskland. Honeckers dialogpolitikk og ønsket om nærmere sammenarbeid med Vest-Tyskland gjorde ham til en ideell talsmann for Honeckers vestpolitikk i Politbyrået. Imidlertid støtte Honeckers tysk-tyske dialog på økende motstand i Sovjetunionen på det tidlige åttitall og særlig hos Konstantin Tsjernenko og Dmitrij Ustinov. Honecker måtte avlyse en planlagt reise til Vest-Tyskland.[4]

"Den skjulte trusselen hos Tsjernenko, et avvik fra den tidligere rollen SED hadde som følgesvenn i forhold til SUKP, kunne også få personlige konsekvenser for Honecker. Denne søkte derfor en syndebukk og han fant raskt Herbert Häber."[5]

Dette skjedde samtidig med at Konrad Naumann ble støtt ut av sentralkomiteen i SED og Häber ble politisk isolert. Han fikk et nervesammenbrudd og ble lagt inn på sykehus 18. august 1985 i Berlin. Der ble han av Honecker diktert sin avskjedssøknad "av medisinske grunner". Sentralkomiteen i SED gikk med på hans uttredelse 22. november 1985 "etter eget ønske". Til mars 1986 var han på sykehus. Deretter var han til 1989 medarbeider ved Akademie für Gesellschaftswissenschaften beim Politbüro des ZK der SED.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.rbb24.de, besøkt 16. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Die Absage erfolgte am 4. September 1984; Andreas Malycha, Peter Jochen Winters, Die SED: Geschichte einer deutschen Partei, Beck, München, ISBN 3-406-59231-7, S. 261ff; 271-278.
  5. ^ Andreas Malycha, Peter Jochen Winters, Die SED: Geschichte einer deutschen Partei, Beck, München, ISBN 3-406-59231-7, S. 274.

Litteratur[rediger | rediger kilde]