Herbert Chapman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbert Chapman
Født19. jan. 1878[1]Rediger på Wikidata
Kiveton Park
Død6. jan. 1934[2][1]Rediger på Wikidata (55 år)
Hendon
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Sheffield
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtLondon
UtmerkelserEnglish Football Hall of Fame
PosisjonInside forward
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1898​ Grimsby Town 10 (4)
1901–1902​ Northampton Town
1902–1903​ Sheffield United 21 (2)
1902–1905​ Notts County 7 (1)
1905–1907​ Tottenham Hotspur
1907–19??​ Northampton Town
Trenerkarriere
År
Klubber
1907-1912
1912-1919
1921-1925
1925-1934
Northampton Town
Leeds City
Huddersfield Town
Arsenal

Herbert Chapman (født 19. januar 1878, død 6. januar 1934) var en engelsk fotballspiller og fotballmanager.

Han er særlig kjent for å være en av tre managere som har vunnet den engelske toppserien med to forskjellige klubber (Huddersfield Town og Arsenal). De to andre som har gjort det samme er Brian Clough og Kenny Dalglish.

Fotballspilleren[rediger | rediger kilde]

Chapman var født i Kiveton Park, Sheffield. Hans oppvekst var i South Terrace, Wales Bar. Hans far arbeidet i kullgruver, men den unge Herbert hadde et så godt hode at han fikk plass ved Sheffield Technical College, der han studerte for å bli ingeniør. Chapman spilte også fotball, først som amatør i forskjellige klubber som Stalybridge Rovers, Rochdale, Grimsby Town, Sheppey United og Worksop Town. Han ble profesjonell i Northampton Town i 1901, og var innom Sheffield United og Notts County, før han kom til Tottenham Hotspur der han lagde elleve mål i 1905-06 Southern League. Hans karriere som spiller var relativ lite økonomisk givende, og når han kom til en ny klubb, tok han ofte jobb som ingeniør i tillegg til fotballen.

Hans bror, Harry Chapman var også fotballspiller, og var mye mer suksessrik i sin spillerkarriere. Han spilte for Sheffield Wednesday på tidlig 1900-tall, og var med på å vinne to ligamesterskap og en FA-cuptittel. Han hadde også en kort karriere som manager, der han ledet Hull City i en sesong, men han døde i 1916 (37 år gammel).

Manageren[rediger | rediger kilde]

Northampton Town[rediger | rediger kilde]

Chapman returnerte til Northampton som spillende trener i 1907. Northampton var på bunnen av Southern League da han kom til klubben, men han ledet klubben til tittelen i 1908-09, og de var blant de fire beste i de tre påfølgende sesongene.

Leeds City[rediger | rediger kilde]

I 1912 kom han til Leeds City som Secretary-Manager. Han drev en suksessrik lobbyvirksomhet for å få klubben tilbake til ligaen, og det var bare så vidt at laget ikke rykket opp til førstedivisjon i 1914. Men i løpet av den første verdenskrig var Leeds involvert i en rekke økonomiske uregelmessigheter, og dette førte til at klubben ble oppløst i 1919 og flere i klubbens ledelse ble utestengt fra fotball på livstid. Chapman unnslapp en utestengelse etter at han anket avgjørelsen, og hevdet at han ikke hadde vært med i den direkte kontrollen av klubben i den perioden, fordi han hadde sluttet for å ta over kontrollen av en våpenfabrikk som en del av krigsinnsatsen.

Huddersfield Town[rediger | rediger kilde]

Chapman var i en kort periode leder for en fabrikk i Selby som drev uttrekking av drivstoff (coking) av kull, og var deretter arbeidsløs en kort periode før han returnerte til fotballen. Han kom til Huddersfield Town i september 1920 som "club secretary" ved siden av manager Ambrose Langley, som var en gammel kollega av Herbert Chapmans bror Harry. Chapman tok over som manager i mars 1921. Mellom 1920 og 1025 ledet han den mest suksessrike perioden i Huddersfields historie, med seier i FA-cupen i 1921-22 og seier i førstedivisjon i 1923-24 og 1924-25. Etter at han dro videre til Arsenal FC, vant klubben ligaen igjen i 1925-26, og var den første klubben til å vinne tre år på rad.

Arsenal[rediger | rediger kilde]

Chapman ble fristet av Arsenals formann Henry Norris til å komme til klubben sommeren 1925. Hos Arsenal innførte Chapman en ny strategi, opprinnelig foreslått av spilleren Charlie Buchan, som nådeløst utnyttet en endring i offside-regelen som kom i juni 1925. Endringen hadde redusert antall motstanderspillere som en angriper trengte å ha mellom seg og mållinjen fra tre til to spillere. Buchans ide var å flytte "centre-half spilleren" fra en "bevegelig" spiller på midtbanen til en posisjon som «stopper» i forsvaret. Samtidig ble en angriper flyttet bak på midtbanen, og dette endret formasjonen fra den vanlige 2-3-5 (forsvarere-midtbane-angrep) til den nye 3-3-4 (også kalt "WM"-formasjonen på grunn av bokstavene som kom fram på grunn av formasjonen). Dette betød at offsidefellen ikke lenger var ansvaret til de to "full backs"-spillerne, men i stedet ble ansvaret til den sentrale forsvareren og "full-backs"-spillerne gikk mer ut på siden og ble det man i dag kaller «sidebacker».

Arsenal kom på andreplass i 1925-26, og resten av 1920-årene ble tilbragt midt på tabellen i ligaen, men laget kom til finalen i FA-cupen i 1927. Finalen tapte Arsenal 1-0 for Cardiff City etter en gedigen keepertappe av Dan Lewis. Chapman kom seg likevel gjennom tjueåra, og på tidlig trettitall var Arsenal blitt et av de mest fryktede angrepslagene i ligaen. Han kombinerte sin revolusjonerentde taktikk med signeringer av noen av de største stjernene i ligaen, inkludert Cliff Bastin, David Jack, Alex James og Eddie Hapgood.

Suksessen kom endelig med seieren i FA-cupen i 1929-30, da de slo Chapmans gamle lag Huddersfield Town. Dette la fundamentet for et tiår der Arsenal kom til å bli det dominerende laget. Arsenal vant ligaen i 1930-31, med en klubbrekord på 127 mål, og ble det første laget fra Sør-England til å vinne ligaen. To år senere, 1932-33, kom den neste ligatittelen og denne gangen med 118 ligamål.

Chapman døde brått i januar 1934, 55 år gammel. Han skal angivelig ha vært til stede på en reservelagskamp, mot sin leges ønske, på en våt og vindfull dag, mens han hadde en sterk forkjølelse. Forkjølelsen ble verre og gikk snart over i lungebetennelse, og Chapman døde etter kort tid. Chapman hadde utviklet et Arsenallag som uten tvil var det beste laget i England, og laget vant også ligaen i 1933-34 og 1934-35. Arsenal ble dermed det andre laget etter Huddersfield Town til å vinne ligaen tre år på rad, noe som ikke ville skje igjen før Liverpool vant ligaen tre ganger mellom 1981-82 og 1983-84.

England[rediger | rediger kilde]

I 1933, ble Chapman den første profesjonelle manager til å lede England i kampen mot Italia i Roma. Han hadde derimot ingen innflytelse på valg av tropp, dette ble bestemt av «FA International Selection Committee». Resultatet ble uavgjort 1-1.

Arven etter Chapman[rediger | rediger kilde]

Han var en av de første fotballmanagerne i den moderne tolkningen av ordet, som tok full kontroll over laget, i stedet for å la styret plukke ut laget. I tillegg til utviklingen av det taktiske opplegget, var Chapman en pioneer innen den fysiske utviklingen av spillere. Han kom med et strengt fysiske treningsopplegg og tok også i bruk fysioterapeuter.

Hans nyutviklede ideer var ikke bare på treningsfeltet, han var også en tidlig tilhenger av flomlys, hvite fotballer og nummererte drakter. Han blir også ansett for å være den drivende kraften bak beslutningen om å omdøpe undergrunnsstasjonen Gillespie Road til Arsenal undergrunnsstasjon. Han endret også lagets draktfarger fra helrødt, som ble brukt av mange klubber, til rødt med hvite ermer. Denne nye drakten ble først brukt i en kamp mot Liverpool, 4. mars 1933, og designet er fremdeles i bruk på hoveddrakten til Arsenal. Tradisjonen med at begge lagene kommer ut samtidig i finalen i FA-cupen startet i 1930, da begge lagene (Arsenal og Huddersfield) var lag som hadde tilknytning til Chapman, og dette ble en tradisjon etter den kampen.

I 2003 ble Chapman tatt opp i «the English Hall of Fame»" som en anerkjennelse av hans betydning som manager. En blå plakett (britisk tradisjon om å sette opp plaketter på hus der berømte personer har hatt bolig) som minner Chapman, ble i mars 2005 satt opp i 6 Haslemere Avenue i Hendon, der Chapman bodde fra 1926 til sin død. Chapman ble den første fotballmanager som ble minnet må denne måten.

Som en anerkjennelse over det han hadde utrettet i klubben, står det en bronsebyste av Chapman (laget av Jacob Epstein) i inngangen til Arsenals hjemmearena Emirates Stadium. Denne bysten sto tidligere i marmorhallene i «the East Stand»" på Arsenal Stadium, Highbury inntil denne ble stengt i 2006. Han er den eneste Arsenalmanager som har fått denne æren. Arsenal Football Club har bestilt en kopi av denne bysten, som skal overrekkes Huddersfield Town ved klubbens hundreårsfeiring i 2008.

Chapman er begravet ved Hendon Parish Church i Nord-London. I sesongen 2007-08 vil Arsenal bruke nye bortedrakter, som er dedikert til Chapman.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69x0cpf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 5971231, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]